Når det gjelder Thor Arild Ødegård aka. Toro, (som jeg skrev en del om, i det forrige kapittelet).
Så var vel han et år eldre enn meg, (mener jeg å huske).
Og jeg mener å huske det, fra den første tida, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998).
At Toro, når han satt på bussen, ned til sentrum, (etter jobben, osv.).
Så kunne han si til folk han skravla med sånne ting som at: ‘Det har du lest i Natt & Dag’.
Når folk han skravla med, på bussen, (som jeg også tilfeldigvis satt på da), liksom prøvde å være kule, da.
(Noe sånt).
Så Toro var liksom über-kul da, (må man vel si).
(Selv om det vel er første gang, som jeg synes at det passer, å bruke akkurat det ordet).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Toro kjente også Sylvani Bricen, forresten.
(Husker jeg at han sa på bussen, (må det vel ha vært), en gang.
Og han hadde også gått i klassen til, (eller vært kamerat med), Kjetil Andre Aamodt, (mener jeg å huske, at Toro nevnte, på bussen ned til sentrum, etter jobben, en gang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Toro, (og vel muligens også Thomas Sæther, eller Thomas Kvehaugen).
Nevnte det, at de kjente, Sylvani Bricen.
Så forklarte jeg det, da.
At jeg kjente broren hennes.
Nemlig Marvin Bricen, da.
(Som jo hadde vært lagføreren min, i Geværkompaniet).
For jeg hadde jo sett Sylvani Bricen, på TV, da jeg bodde, på Ungbo.
Og da tenkt det, at det måtte være hu søstera, til Marvin Bricen.
Som han hadde sagt om, en gang, på rommet, til lag 2, tropp 1, (i juli 1992-kontingenten), på Terningmoen.
At søstera hans var så fin, at han nesten fikk vondt, (eller noe sånt).
For hvor mange folk i Norge heter Bricen til etternavn, og er mulatter, liksom.
Nei, det kan vel ikke være så mange, tenkte nok jeg da, (mens jeg så på TV, en gang, mens jeg bodde, på Ungbo).
Men når jeg tenker over det nå.
Så har jeg vel aldri fått bekreftet det, at Sylvani og Marvin Bricen, er søsken.
Men jeg var helt sikker på at det var sånn, da.
(På grunn av det Marvin Bricen sa, (om søstera si), i militæret).
Så da Toro og Thomas Sæther, (eller hvem det var igjen), en gang begynte å ‘bable’, om Sylvanni Bricen, på bussen.
(Mens jeg satt like ved dem, da).
Så begynte jeg å ‘bable’ om at jeg kjente broren hennes, (Marvin Bricen), fra militæret osv., da.
Men når jeg tenker på det nå, så burde jeg nok kanskje ha fått denne informasjonen bekreftet, (et eller annet sted).
For dette var jo egentlig bare at jeg la samme to og to, liksom.
Det var jo ikke sånn, at noen faktisk hadde fortalt meg det, at Sylvanni Bricen var søstera til Marvin Bricen.
Det var bare noe jeg hadde tatt for gitt, (etter å plutselig ha sett Sylvani Bricen på TV-skjermen), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Toro sa også det en gang, (husker jeg), at Hanna Østberg, (som jobba i kassa, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998, må det vel ha vært), var helt gæern, i fylla, (på fester og sånn), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
David Hjort han kalte Toro for ‘El Toro’, (husker jeg).
Men hvorfor David Hjort kalte Toro for El Toro, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så pleide Toro å feste en del, nede i Oslo sentrum.
Muligens ved St. Hanshaugen, vel.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Jeg mener å huske at Toro en del ganger, gikk av 37-bussen, på holdeplassen, før jeg gikk av.
(Noe sånt).
For å feste med en kameratgjeng da, (må det vel ha vært).
Og da klagde vel Toro noen ganger på meg.
Siden jeg ikke festa sammen med noen kameratgjeng, da.
Men istedet satt hjemme, foran PC-en osv., da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Nemlig fra 1996 til 1998).
Så hadde Toro leid et utested, (husker jeg), og arrangert en fest, ikke så langt unna der utestedet Blå seinere dukka opp vel, ved Grünerløkka.
(Noe sånt).
Og da var det sånn, (husker jeg), at også halvbroren Axel, ble dratt med dit.
Av Toro, David Hjort og meg da, (må det vel ha vært).
Og før vi dro på det utestedet, så ville Axel absolutt låne hårgele, av meg, (mens vi var i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen), husker jeg.
Og jeg brukte egentlig ikke hårgele, men en slags hår-styler, som het Pearl Styler, (fra High Hair, eller noe lignende).
Og jeg pleide bare å ta litt sånn Pearl Styler, på fingrene, og liksom ta det i håret, nederst ved hodebunnen, da.
(Etter at jeg var ferdig å dusje, (om morgenen), da).
Men da vi skulle, på det diskoteket, hvor Toro arrangerte fest.
Så hadde Axel brukt for mye Pearl Styler, da.
Så Axel klagde ganske høyt, ‘hele kvelden’, på at håret hans hadde blitt seende så rart ut, da.
Siden jeg hadde hatt så rar hårgele liksom, da.
Og nede på dette utestedet, så sa Toro det til meg det, (husker jeg), at: ‘Er ikke dette er kult?’, (eller noe sånt).
(Etter at Axel, David Hjort og meg, hadde klart å komme oss ned, på det her utestedet, til Toro, da).
Men kult og kult, fru Blom.
Det var vel bare cirka 20-30 ungdommer, som satt på gulvet, langs veggene, i et mørkt lokale.
Og med noe slags høy techno-musikk antagelig, da.
(For Toro var jo en techno-DJ, for å ta med om det og.
Eller rave-DJ, heter det kanskje.
Noe sånt).
Men jeg sa ikke det til Toro, at jeg syntes at folka, på det her utestedet hans, virka litt statiske.
Jeg hadde jo ikke vært der så lenge akkurat heller, (for å si det sånn).
Så det var litt tidlig, (for meg), å gi noe særlig klart svar, om hva jeg syntes, om det her utestedet, (og folka), da.
Og Toro dro meg også med bort til baren, som var på den her club-en hans da, (husker jeg).
Og der solgte han bare en type drikkevarer, nemlig en type flaskeøl, som het ‘Red Stripe’, (husker jeg at Toro viste meg), for cirka 25-30 kroner flaska, (eller noe sånt), da.
(Og dette var et øl fra Jamaica, (eller noe lignende), da.
Noe sånt).
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.