Etter at David Hjort og meg, hadde møtt hu Janniche Fjellhaug aka. Cilla, (fra Bergen), på Oslo S., i 1998, (må det vel ha vært).
Så var det sånn, at David Hjort og hans kamerat Roger fra Sagene.
De ba med meg og også hu Cilla, til et utested, som het John Dee, (ved siden av Rockefeller), husker jeg.
Og jeg lurte på hva hu Cilla mente, siden hu ville møte meg.
Men det var vanskelig å skjønne hu Cilla, (syntes jeg).
For på John Dee, så hadde hu med en annen kar, (nemlig Degos, fra Majorstua), husker jeg.
Så hva hu Cilla egentlig ville.
(Om hu ville ha sex, eller hva det var).
Det var litt vanskelig å skjønne da, (må jeg vel si).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg jobba, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef.
(Noe jeg gjorde, fra våren 1996 til høsten 1998).
Og mens David Hjort også jobba der.
(Noe han gjorde, fra høsten 1997 til våren 1998, vel.
Før han ble assisterende butikksjef, på Rimi Ljabru).
Så hendte det en del ganger, at David Hjort og meg, ble satt opp gratis, på gjestelista, på en techno-club, som pleide å arrangere techno-partier, på Chateau Neuf, på lørdager, (husker jeg).
Det var vel Thor Arild Ødegaard aka. Toro, (vår kollega, på Rimi Bjørndal), som fikk oss satt opp, på den nevnte gjestelista, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg prøvde jo å forstå poenget, med sånne techno-partier, da.
(For dette her var jo på slutten av 90-tallet.
Når techno og rave-musikk, liksom var noe nytt, da).
Men jeg vet ikke om jeg helt klarte å skjønne poenget, med den her techno-kulturen.
Man måtte kanskje bruke dop, for at man skulle få noe ut av det.
Hva vet jeg.
Selv om jeg må innrømme det, at musikken noen ganger kunne liksom ta av, da.
Og at man da liksom kunne digge den høye techno-musikken litt.
Og det var også et slags ‘chill-out’-rom, på disse techno-parry-ene, på Chateau Neuf, (husker jeg).
Og en DJ, som jeg husker ganske bra, (og som jeg husker at jeg syntes, at var en god DJ, da).
Det var DJ Lemon, (husker jeg).
Men ellers så husker jeg ikke så mange, av disse DJ-ene, som spilte på disse techno-festene.
Det var jo ihvertfall to saler, hvor det ble spilt musikk.
(I ‘hoved-rommet’ og i ‘chill-out-rommet’).
Så det var kanskje 10-15 DJ-er, som spilte, iløpet av en sånn ‘techno-kveld’, da.
Men den eneste av disse DJ-ene, som jeg husker ennå, det er han DJ Lemon da, (må jeg innrømme)..
(Som jeg ikke husker hvordan så ut, engang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På disse techno-party-ene, så var det så høy musikk forresten.
At det var nesten umulig, å bli kjent med folk.
Og mange drakk vel vann der, (mener jeg å huske).
(Siden de kanskje gikk på dop, da).
Men jeg drakk øl der da, (for å si det sånn).
Så jeg var der bare som en musikkinteressert kar, som hadde en DJ, (DJ Toro), som kollega, på Rimi Bjørndal.
Og derfor ble dratt med, på disse festene, som noe slags fredagspils, da.
(Som jeg har skrevet om tidligere).
Og jeg hadde jo vært på Chateau Neuf tidligere.
(Da det ble arrangerte et diskotek, som het Circus der.
På slutten av 80-tallet).
Og jeg var også utafor Chateau Neuf der, før en Alarm-konsert, en gang.
(Da Siri Rognli Olsen, og venninna, lå over hos meg, på Abildsø, påsken 1990.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og min adoptiv-tremenning, fra Lørenskog, Øystein Andersen.
(Som var adoptert, av min fars kusine Reidun Andersen, (født Olsen eller Zakariasen vel), og hennes ektemann, Kai Andersen.
Fra Sør-Korea.
På begynnelsen av 70-tallet, vel.
Men som jeg ikke ble kjent med, før på midten av 80-tallet.
Gjennom min kamerat, (som da bodde på Bergeråsen), Kjetil Holshagen.
Som jeg vel må ha skrevet om, i Min Bok).
Han dro meg en gang med, på en russeprinsesse-kåring, på Chateau Neuf, der.
(Et av de første årene, som jeg bodde, i Oslo).
Eller Øystein Andersen, han hadde en ‘jappe-aktig’ kamerat, (som jeg ikke kjente), som dro med både Øystein og meg dit, da.
Og vi dro vel dit i taxi, vel.
Og på veien dit, så kjørte vi innom der han jappen bodde, da.
For han jappen, han henta to ola-skjorter, som han ville, at Øystein og jeg, skulle gå med, på den her russe-prinsesse-kåringa, da.
Siden vi begge bare hadde hatt på oss t-skjorter, da.
Når vi var hos Øystein der.
(For jeg hadde vel ikke planlagt, å gå ut på byen, liksom.
Så jeg hadde ikke på meg den party-dressen min, for eksempel da, (for å si det sånn).
Det var bare hvis jeg skulle gå ut på byen, sammen med Magne Winnem, at jeg pleide å gå i dress.
Hvis jeg hang med Øystein Andersen, så pleide jeg bare å ha på meg vanlige klær, da.
For å si det sånn).
Og Majorstua, det lå jo i gåavstand, fra St. Hanshaugen, hvor jeg bodde.
Jeg hadde jo tidligere gått, fra Frognerparken, og ned til sentrum.
(En sommerferie, (som jeg ikke hadde hatt råd til å dra på ferie), da jeg bodde på Ellingsrudåsen.
Sommeren 1995, vel.
Da jeg dreiv og tok kjøretimer).
Og jeg klarte også å finne veien, fra Majorstua, til St. Hanshaugen da, (hvis jeg måtte det).
Og jeg jobba jo som assisterende butikksjef, (og hadde en lønn på 170-180.000 i året, vel).
Og hadde ikke bil, på den her tida.
Og jeg hadde også slutta å røyke, noen år før det her.
Så jeg pleide alltid å ha noen hundrelapper, i lommeboka mi, da.
(Det var sjelden at bankkontoen min ble tom, før jeg fikk neste lønning, (da jeg jobba i Rimi), for å si det sånn).
Så jeg følte meg ganske hjemme, på Chateau Neuf der, (på Majorstua), da.
Så jeg følte meg aldri redd, (for eksempel), siden jeg var på disse techno-party-ene, som var som en ny verden liksom, for meg, da.
Men jeg ble heller aldri kjent med noen nye folk, på disse festene, (må jeg innrømme).
For det syntes jeg at var vanskelig, på grunn av den høye musikken, da.
(Og jeg var vel også en av de eldste, som dro på disse festene, hvis jeg skulle tippe.
Siden dette var det året, som jeg fylte 28 år, da.
Selv om jeg pleide å lese FHM, og lignende livsstils-magasiner.
Som jeg hadde begynt å lese, siden jeg kjeda meg vel, før jeg fikk internett.
Så jeg prøvde å ha en sånn ‘FHM-aktig’ klesstil liksom, da.
Og da gled jeg vel nesten inn i mengden, på disse techno-party-ene, da.
(Noe sånt).
Men hvorfor Toro og David Hjort ‘alltid’ ville ha meg med ut, på byen, (på den her tida), det veit jeg ikke.
Men det var alltid de som maste da, (for å si det sånn).
Det var aldri sånn, at det var jeg som stod bak, disse ‘fredagspils-kveldene’.
Jeg arrangerte personalfesten og julebordet, (to fester som begge var i 1997).
Men det var fordi at jeg, (mer eller mindre ihvertfall), ble presset til å arrangere disse festene, av butikksjef Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som David Hjort, Heidi fra Nord-Norge og meg, var på ‘før-Blå’, (må det vel ha vært), i Brenneriveien.
På slutten av 1997, en gang.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Så satt vi tre, på et bord, (var det vel).
Som var i en bar, som lå liksom på innsiden av ‘dansegulv-rommet’, på ‘før-Blå’ der, da.
Og mens vi tre satt der, og drakk øl, (var det vel).
Så kom det plutselig ei dame, i midten av 20-åra vel, bort til meg, (husker jeg).
Dette var vel en av de første gangene, som jeg var på techno-party, da.
(Noe sånt).
Så jeg følte meg ikke så veldig hjemme, da.
For jeg hadde aldri vært på noen utesteder, i Brenneriveien, før.
(For da jeg var student, på NHI, på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet.
Så fantes det vel ikke noen utesteder, i Brenneriveien, ennå.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og ‘før-Blå’ hadde ikke noe navn engang, på den her tida, (for å si det sånn).
Så da hu dama liksom skulle prate med meg.
(Som bare prøvde å gjemme meg litt bort, liksom.
Og satt helt stille og bare drakk.
Siden jeg ikke følte meg så hjemme der, da.
Og ikke var så høy i hatten, liksom).
Så trodde jeg at noe måtte være galt, da.
Siden ei ganske voksen dame, ville prate med meg, som følte meg litt dum og harry der, liksom.
Så jeg sa ikke noe, til hu dama, da.
For jeg syntes at hu oppførte seg så unaturlig, da.
Jeg var jo ikke en av de kule techno-kara, liksom.
Jeg hadde jo aldri vært på dette utestedet før, engang.
Og jeg hørte jo på alternativ rock, (og ikke på techno), til vanlig, liksom.
Dette var ikke min generasjon sin musikk, liksom, (tenkte nok jeg da).
(Noe sånt).
Jeg var jo bare en litt harry butikkleder, som hadde blitt dratt med inn, i denne techno-verdenen.
Av noen litt kulere kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, da.
Så jeg bare venta til hu voksne dama gikk bort fra meg igjen, (og bort til en ganske voksen kar, som hu kjente fra før, som stod borte ved bardisken, (var det vel), i dette bar/’chill out’-rommet), da.
Og så snudde jeg meg mot David Hjort, som satt ved siden av meg.
‘Sivil-snut’, (eller noe sånt), sa David Hjort.
‘Ser du at de er litt eldre, enn de andre som går her, og ikke fullt så kule’, sa David Hjort, da.
(Noe sånt).
Og da måtte jeg le, husker jeg.
Siden David Hjort liksom dreit ut de her sivil-snutene, da.
Som jeg syntes at oppførte seg så unaturlig, at det ble ekkelt liksom, (for å si det sånn).
Så David Hjort, han var altså hjemme, i den her techno-verdenen, da.
Og kunne liksom skille ut sivile politifolk, fra de andre festdeltagerne, til og med.
Så dette var David Hjort og Toro sin kule partyverden.
Og ikke min verden, liksom.
Så jeg var i dette partymiljøet, som om jeg var på en slags safari, (eller noe sånt da), må man vel si.
Og jeg ble bare dratt med, på disse kule techno-festene.
Siden jeg tilfeldigvis jobbet som leder, på Rimi Bjørndal, da.
Hvor disse to kule kara, (David Hjort og Thor Arild Ødegaard aka. DJ Toro), jobba som ‘undersotter’ liksom da, (for å bruke David Hjort sitt uttrykk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Heidi fra Nord-Norge, David Hjort og meg, også satt, i det her litt roligere bar-rommet, på ‘før-Blå’, da.
Muligens den samme gangen, som vi så, de her to sivilpoliti-folka.
(Som David Hjort mente at de var, ihvertfall).
Så poengterte Heidi fra Nord-Norge, (eller om det var David Hjort).
At den og den dama, (som stod rett foran oss), i det her roligere ‘før-Blå-rommet’.
Kun hadde på seg, (kule og tettsittende), blå klær, da.
(Av en eller annen grunn).
Kanskje de gjorde et poeng av det, fordi at jeg også hadde en eller to blå gensere?
Hva vet jeg.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg også kjøpte svarte og grå gensere, på den her ‘Rimi Bjørndal-tida’.
Men dette var kanskje noe slags mobbing av meg?
Siden David Hjort og Heidi fra Nord-Norge, ikke likte blå klær, (eller noe sånt), da.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.