Jeg kjente jo David Hjort, fra han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som vanlig medarbeider, høsten 1997.
Jeg selv, jeg jobba jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den her tiden.
Så jeg var liksom over David Hjort i rang, da.
Og jeg hadde ganske ofte David Hjort jobbende under meg liksom, på mine vakter da, (som oftest var seinvaktene).
Og jeg så jo på David Hjort, som en ‘urokråke’ nærmest.
Og jeg var redd for at han ville lage kaos på jobben, ved å drive med ryktespredning, eller noen slags kampanjer, mot meg.
Så jeg tenkte etterhvert, at det var bedre å prøve å få David Hjort på min side.
Enn å få han mot meg liksom, da.
Så i nesten alle de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Bortsett fra de første par årene).
Så kjente jeg David Hjort, da.
Og selv om jeg ikke festet sammen med han, hver helg.
Så bodde jeg jo, på St. Hanshaugen, helt til høsten 2004.
Så jeg var liksom kamerat da, med David Hjort, fra høsten 1997 til høsten 2004.
Det vil si i sju år.
Og David Hjort, han arrangerte fester, bortimot hver helg, vel.
Så det var ikke sånn, at jeg var med på alle festene, som David Hjort arrangerte eller ble bedt på.
Men jeg var kanskje med på ‘David Hjort-fest’, en gang i måneden, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, da.
Og kanskje ikke så ofte en gang.
De siste årene, så festa jeg kanskje bare et par-tre ganger i året, sammen med David Hjort.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det rareste som skjedde, iløpet av disse sju årene, som jeg festa, sammen med David Hjort.
Det må vel ha vært den gangen, på slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Som jeg ble bedt på en fest, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til hans mor, (som er ei tjukk jødinne, må jeg vel si, at hu virka som, etter at jeg har møtt henne, et par ganger vel, i årene før årtusenskiftet).
Mora til David Hjort, hu bodde, på Sofienberg.
Eller om de kaller det Rodeløkka der.
David Hjort kalte det vel Grünerløkka, (mener jeg å huske).
Han bodde ihvertfall mellom Freia sjokoladefabrikk og Tromsøgata, (der søstera mi Pia bodde), husker jeg.
Det var sånn da, at hvis jeg kjørte bil, ned fra Sannergata, og forbi Birkelunden.
Så kjørte jeg til venstre, inn Helgesens gate, (heter det vel).
(En gate som går ovenfor Sofienbergparken der, da).
Og hvis jeg da skulle, til David Hjort, (når han bodde hos mora si, og ikke på Bjørndal eller på Billingstad).
Så måtte jeg svinge til venstre, et par hundre meter, før jeg måtte svinge til venstre, hvis jeg skulle besøke søstera mi Pia, i Tromsøgata, da.
Og en gang, som jeg kjørte hu Linn Korneliussen hjem, (etter jobben).
(Linn Korneliussen var jo David Hjort sin samboer-dame, som han hadde møtt, da han besøkte sin kamerat ‘Narko-Jens’, i Florø, (på Vestlandet), i 1999, må det vel ha vært).
Så glemte jeg meg.
Og plutselig, så fant jeg meg selv kjørende, opp mot søstera mi Pia, sin andre leilighet, i Tromsøgata, da.
Så jeg blanda Linn Korneliussen og søstera mi Pia en gang da, (må jeg innrømme).
(En gang jeg var sliten, etter jobben, da).
Så jeg måtte si unnskyld, til Linn Korneliussen, da.
Og forklarte at jeg et øyeblikk hadde trodd, at det var søstera mi, som jeg dreiv og kjørte hjem.
(For jeg pleide en del ganger å kjøre søstra mi hjem, (fra begravelser og sånn), da).
Og så snudde jeg ved det første stedet cirka vel, som Pia bodde, i Tromsøgata.
Og så kjørte jeg istedet Linn Korneliussen til der hvor David Hjort og mora hans bodde, da.
(Sånn cirka et steinkast unna Tromsøgata, hvor søstera mi Pia bodde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå glemte jeg å skrive, om dette rare, som skjedde, på den nevnte festen, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til mora si, på slutten av 1997.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Og det var sånn da, at jeg sikkert hadde tatt med meg en six-pack eller to, med øl, på den her festen, da.
Og så var jeg kanskje litt sliten, etter jobben, da.
Så etterhvert, så endte det med, at jeg ble sittende og halvsove, i sofaen, i stua, til mora, til David Hjort.
Og plutselig, så våkna jeg, av at Heidi fra Nord-Norge dreiv og klagde, på David Hjort, da.
(Noe sånt).
For da hadde David Hjort, tatt en sånn narkotika-sak, som blir kalt for poppers, under nesa mi, (mens jeg halvsov da), viste det seg.
Og da var jeg så full og trøtt.
Så det er ikke så ofte, at jeg husker igjen, den her episoden, da.
Men David Hjort, han er en kødd da, (må man vel si).
Siden han dreiv og kødda med meg, (på den her måten), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.