PS.
Det huset i bakgrunnen, med rød takstein, det tror jeg er der, hvor min tremenning Anita, fra Lørenskog, (hu som jobba på Robsrudjordet Grill og cruiseskip), har feriehus.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er muligens det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det huset i bakgrunnen, med rød takstein, det tror jeg er der, hvor min tremenning Anita, fra Lørenskog, (hu som jobba på Robsrudjordet Grill og cruiseskip), har feriehus.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er muligens det.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://kart.gulesider.no/query?what=maps&search_word=Glimmerveien+51&from=
PS.
Det her må vel være typen til Zera, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall):
http://www.linkedin.com/pub/andreas-hellk%C3%A5s-kolstad/41/709/a72
PS 2.
Det har visst vært noe selvmord, der hu Zera bor, (virker det som):
http://halden.frivilligsentral.no/gammel-side/arta03c.html?id=809
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Angående klage på Lånekassa
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Mar 11, 2013 at 3:35 AM
To:
postmottak@kd.dep.no
Cc:
Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>
Hei,
Siden jeg har sendt om dette til dere tidligere.
| 3 attachments | |||
|
|||
|
|||
|
|||
PS.
Her er vedlegget:
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og Linn Korneliussen, (David Hjort sin samboer-dame), jobba som kassadame der.
(Nemlig i 1999 og år 2000, vel).
Så hendte det en episode, en gang, som David Hjort jobba der, som vikar, for en eller annen, (må det vel ha vært).
(Jeg jobba jo også et par vakter, for David Hjort, på den her tida.
Jeg jobba en ledervakt, for David Hjort, da han jobba, som assistent, på Rimi Ljabru, (husker jeg).
Og jeg jobba også en ledervakt, for David Hjort, (et år eller to seinere vel), da han jobba som assistent, på Rimi Karlsrud.
Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).
Det som skjedde, det var at David Hjort, Linn Korneliussen og jeg, var inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
Dette må vel ha vært rundt klokka 16.
Da kassadama, som jobba fra cirka 8.45 til 16.45, skulle telle kassa.
Og Linn Korneliussen, hu var litt treig, da.
(Må man vel si).
For hu hadde vel lærevansker, (mener jeg å huske).
Så hu kunne være litt treig, med å telle kassa, da.
(Husker jeg).
Og hu kunne også noen ganger rope mer, på callinga, (mens hu satt i kassa), enn andre kassadamer gjorde.
(Siden hu kanskje var litt treig, og ikke klarte å svare på alt mulig da, som kundene spurte om.
Noe sånt.
Det var assistent Stian Eriksen, som jobba mest sammen med Linn Korneliussen, (for å være ærlig).
Siden Stian Eriksen som oftest jobba alle tidligvaktene, da.
Og jeg selv jobba alle seinvaktene.
Noe jeg begynte med, da Jan Henrik var assistenten min der.
Siden så lite ble gjort der, når han hadde seinvaktene, syntes jeg.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og David Hjort, han hadde vel denne dagen jobba tidligvakta, som leder.
Også jobba jeg seinvakta, da.
(Noe sånt).
Så dette samboer-paret, (David Hjort og Linn Korneliussen), de jobba sammen, i butikken, (som jeg jobba som butikksjef i), da.
Muligens fordi at assistent Stian, (må det vel ha vært), hadde ferie.
Og jeg derfor måtte få tak i noen andre folk, som kunne jobbe.
(Noe sånt).
Og det som skjedde.
Det var at David Hjort plutselig, (inne på tellerommet), fant en avlang calling, som lå på et av bordene, (inne på tellerommet, da).
Og så begynte han å skulle stappe den callinga, opp i fitta, på Linn Korneliussen, gjennom den blå Rimi-buksa hennes, da.
Noe som vel antagelig ikke var mulig, å få til.
Men David Hjort var sur, siden at Linn Korneliussen hadde forstyrra han mye, (i butikken), iløpet av arbeidsdagen da, (virka det som).
(Noe sånt).
Og jeg syntes jo at dette virka veldig rart.
Men Linn Korneliussen lo, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og dette var jo et samboerpar, som jeg visste at pleide å ha sex.
(For en gang, så ringte jeg dem, for å spørre Linn Korneliussen, om et eller annet med jobben.
Og da var de andpustne, (mener jeg å huske, ihvertfall), som etter å ha hatt sex, da.
Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg tenkte vel noe sånt, som at et samboerpar vel kan gjøre noe med fitta, (utenpå buksa), inne på et tellerom, (hvor kundene ikke kan se hva som foregår liksom, uansett).
Men jeg ble nesten rystet, av denne episoden, (husker jeg).
Og jeg ble rimelig flau, da.
(Og jeg følte meg kanskje litt gammeldags).
Så jeg gikk bare ut av tellerommet igjen, da.
(Uten å kommentere denne kåte parringsleiken, (eller hva man skal kalle den), noe.
Som David Hjort og Linn Korneliussen, fortsatt holdt på med, da jeg gikk ut av tellerommet, da).
For jeg var vel antagelig bare inne på tellerommet, for å hente noe veksel, til seinvakt-kassadama, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Og så fortsatte jeg vel å gjøre de arbeidsoppgavene, som jeg hadde å gjøre, iløpet av den dagen da.
(Som sikkert var mer enn nok.
Så det var nok ikke sånn at jeg hadde tid, (eller lyst), til å stå så lenge, inne på tellerommet, og skravle, uansett.
For jeg pleide å ha som mål, å bli ferdig med de og de arbeidsoppgavene da, før den ledervakta, som jeg jobba, var slutt).
Men David Hjort, han må vel kanskje sies å være, (mer eller mindre), pervers.
Siden han driver og skal stappe en svart, avlang calling, opp i fitta, på dama si, mens dem begge er på jobb, da.
(For å liksom straffe henne, fordi at hu var masete, i kassa, (eller noe sånt), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Cilla aka. Janniche Fjellhaug, fra #blablabla, (og Bergen).
Hu var jo en del ganger, i Oslo, iløpet av den tida, som jeg hadde denne chatte-kanalen, (som altså het #blablabla).
Og en gang, (i en påskeferie), så ville hu møte meg, mens hu var i Oslo, (husker jeg).
Vi avtalte å møtes, utafor Burger King, nederst i Karl Johan der.
Jeg parkerte den svart-metallic Ford Sierra-en min, i den sidegaten, til Karl Johan, som ligger rett nedenfor Burger King der.
(Hvis det ikke var den neste sidegaten, da.
Sidegatene til Karl Johan ligger ganske tett, ‘nedi der’).
Og så gikk jeg opp til Burger King, og utafor der, så stod hu slanke og ganske unge Bergens-dama, da.
Og så ble hu med, til bilen min, og satt seg i passasjersetet der, og så kjørte vi opp, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Jeg visste ikke om hu så på dette, som en slags sex-date.
Så jeg visste ikke hva hu forventet av meg, når vi kom fram, til leiligheten min.
Ville hu at jeg skulle kaste meg over henne og liksom råknulle henne, som et vilt dyr?
Hva vet jeg.
Jeg gjorde ihvertfall ikke det.
Hu satt seg ned, på en av plaststolene mine.
Som jeg hadde tatt med fra Ungbo.
Siden Ungbo hadde to sett sånne hagemøbler, da.
(Og jeg kjøpte etterhvert puter, til å ha i disse hvite plaststolene).
Etter at Ungbo sove-sofaen, som jeg også tok med meg, fra nettopp Ungbo da, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), hadde blitt ødelagt, en gang som min fetter Ove, var på besøk, (og han ville at vi skulle ‘synkron-humpe’, i den, i fylla, da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cilla var også veldig tynn og slank, husker jeg.
Så hvis man skulle begynne å kjæle på henne liksom, så var det vel ikke så mange steder, å begynne, (må man vel si).
Men hvis jeg hadde hatt den Ungbo-sofaen der enda, så hadde det kanskje blitt noe action.
For da kunne jeg jo bare ha liksom satt meg nærmere og nærmere henne, i sofaen, mens vi for eksempel drakk øl, da.
Og så kanskje begynt å ta rundt henne.
(Som jeg i sin tid gjorde, med hu Bærumsdama, før Ove ødela den sofaen, som jeg også pulte hu Bærumsdama på, en annen gang.
Og som jeg også gjorde en gang, på Bergeråsen, når Nina Monsen var på besøk.
Bortsett fra at vi da satt i en myk sofagruppe-stol, (lik den faren min hadde kjørt ned til Danmark, i en romjul, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).
(Og ikke i en sofa, da).
Men disse plaststolene, de var ganske ‘upersonlige’ da, (må man vel si).
Så det skjedde ikke noe ‘sex-greier’, da hu Cilla satt på den ene sida av salongbordet mitt, (det bordet jeg hadde fått av foreldra til kona til Magne Winnem, etter at jeg fått meg en, (mer eller mindre umøblert), Rimi-leilighet), og jeg satt i senga mi, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, da jeg bodde på Ungbo), oppå et sengeteppe antagelig, (et sengeteppe, som jeg hadde fått av mora mi, til jul en gang, (eller noe sånt), og som jeg pleide å legge oppå senga, hvis jeg skulle ha fest, eller lignende), da.
Hu Cilla, hu var så slank og tynn.
Og hu var vel i 18-20 års-alderen, men hu så ung ut for alderen, da.
Og broren min Axel, han hadde jo ikke ønsket å møte hu Cilla, da.
Da Cilla, ønsket å møte han.
(Etter at jeg sikkert hadde nevnt Axel, mens jeg chatta, på #blablabla, da).
Men hvorfor Axel ikke hadde hatt lyst til å møte Cilla, (på byen, i Oslo), det veit jeg ikke.
(Og jeg skjønte heller ikke helt hvorfor Cilla hadde lyst til å møte Axel.
Det forklarte hu vel ikke.
For å si det sånn).
Men det var kanskje dette, som fikk meg til å være litt passiv, (og ikke så ‘forfører-aktig’, eller hva man skal si), da hu Cilla, liksom var på et sånt ‘#blablabla-besøk’, hjemme hos meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på nettet nå, og hu Cilla, hu kaller seg ‘Janniche1979’, på Pinterest.
Så hu er også født på 70-tallet, da.
Selv om jeg er født på begynnelsen av 70-tallet.
Og hu er født på sluttet av 70-tallet, da.
Men det at jeg ble kjent med hu Cilla, (på irc), det begynte veldig rart.
Jeg klarte å si det, (da hu spurte meg hvor gammel jeg var), at jeg var 27 år, men så yngre ut, (siden jeg var vant til å se ung ut, for alderen, siden jeg var seint i puberteten osv., og kanskje hadde noen komplekser for det, da).
(Så dette må ha vært etter at jeg fylte 27 år, sommeren 1997, da).
Og da svarte hu Cilla, at hu var 17 år, og at hu også så ung ut, for alderen.
Og at vi derfor passa sammen, (eller noe sånt da), mente hu visst.
Men det ble jo litt rart, (syntes egentlig jeg), da.
At hu mente det.
For da ble jo hu uansett seende 9-10 år yngre ut, (enn meg), liksom.
Så jeg syntes nok hele tiden at det var noe litt rart, med hu Cilla.
Og David Hjort klagde på meg, en gang, på slutten av 90-tallet.
På at jeg hadde spurt om han, ville bli med, den første gangen, som hu Cilla ville møte meg.
Jeg tenkte på det, som en artig ‘#blablabla-greie’, da.
(Men siden hu Cilla så så mye yngre ut, enn meg, da.
Så ble dette møtet litt rart også, tenkte nok jeg.
Så det ble litt flaut, (tenkte jeg vel), å dra på dette første møtet, (med Cilla), på Oslo S, (da hu dukka opp med toget fra Bergen), aleine).
Men David Hjort, han klagde, noen måneder seinere, (var det vel), på at jeg hadde spurt han, om han ville bli med, på ‘#blablabla-møte’, med hu Cilla, da.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg var kanskje litt skeptisk, til hu Cilla, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det her #blablabla-møtet, det var forresten påsken 1999, (mener jeg å huske nå).
(Så Ove må ha ødelagt sofaen min, på begynnelsen av 1999, (eller noe sånt), vil jeg tippe på.
Noe sånt).
For det som skjedde, det var at Cilla kjeda seg litt, hjemme hos meg.
Og hu hadde en avtale, med en neger, (var det vel), som het Ali, på Nordstrand, (eller noe sånt), dagen etter, (må det vel ha vært).
Men Cilla pleide også å møte en kar, med nicket Degos, (fra Majorstua), når hu var, i Oslo.
Så hvorfor hu pleide å dra til Oslo, (i ferier), for å møte så mange mannfolk.
Det veit jeg ikke.
Men jeg syntes nok at det ble noe litt horete, over disse Oslo-turene, til hu Cilla, da.
Og jeg skjønte meg ikke helt på henne, (må jeg innrømme).
(Og hu hadde også kjent alle disse andre Oslo-kara.
Fra før hu ble kjent med meg.
Så jeg var nok litt forsiktig, når det gjaldt hu Cilla, da.
Sånn at jeg ikke tråkka noen andre folk, (som også bodde i Oslo), for mye på tærna, liksom.
For jeg skjønte ikke helt, hvordan forhold hu Cilla hadde, til de her andre Oslo-folka, da).
Men samtidig, så chatta jeg såpass mye, med hu Cilla, på #blablabla.
Så jeg måtte nesten stille opp, på sosiale #blablabla-ting, med henne, (syntes jeg).
For dette skjedde jo bare tre-fire ganger, at jeg møtte hu Cilla.
Og alle møtene våre, de var jo i Oslo sentrum, (like ved der jeg bodde), for å si det sånn.
Så dette gikk ikke ut over jobben min, (eller noe sånt), heller, liksom.
(Selv om jeg ikke skjønte helt, hvorfor Cilla ville møte meg, så mange ganger.
Og det skjønner jeg vel egentlig ikke ennå.
For jeg har aldri vært i Bergen, etter at faren min tok med Pia og meg, til Vestlandet, på begynnelsen av 70-tallet.
Da jeg var 3-4 år, vel.
Sommeren 1973, (eller 1974), kan det vel kanskje ha vært.
(Og selv ikke fra den turen, kan jeg huske at vi var, i selve byen Bergen.
Selv om faren min vel har sagt det, (på 80-tallet en gang), at vi på den bilturen, var innom nettopp Bergen.
Hvis jeg husker det riktig, (fra 80-tallet), ihvertfall).
Så jeg er ikke noe særlig vant, med Bergen-damer da.
For å si det sånn).
Etter at vi hadde sitti på hver vår side, av stuebordet mitt, i en time eller to, vel.
Så ville Cilla møte Glenn Hesler da, (eller Kazuya som han kalte seg, på irc).
Dette var langfredag, i 1999, (mener jeg å huske).
Og Glenn Hesler hadde nok påskeferie, han også.
(Siden han jobba som blikkenslager, da).
Og vi kontakta han, på irc, (eller om det kan ha vært SMS, ICQ eller MSN).
(Eller om vi ringte).
Og Glenn Hesler, han kom kjørende, etter en time, (eller noe sånt), i sin nesten pastellblå Volvo stasjonsvogn da, (husker jeg).
Og jeg ble litt paff, for jeg hadde kanskje forestilt meg det, at hu Cilla ville ha sex.
Men jeg prøvde å liksom å ta meg sammen, (og skjule skuffelsen min da), for å si det sånn.
Men Glenn Hesler, han dukka opp, hjemme hos meg, da.
Og møtet til Cilla og meg, det ble liksom istedet til et slags ‘#blablabla-møte’.
(Som ikke egentlig var planlagt).
Altså, det var ikke planlagt at Glenn Hesler skulle bli med på det her, da.
Og det var ikke planlagt, at dette skulle vare hele natten.
(Noe det ble til at det gjorde, da).
Forrige gang, som Cilla var på besøk hos meg, (noen måneder før det her vel).
Så hadde hu lånt med noen videokassetter av meg, (som jeg hadde tatt opp Åpen Post-episoder på).
Så det var kanskje derfor, at hu Cilla, ville møte meg igjen.
For å gi meg tilbake disse videokassettene, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe fem gram hasj, noen måneder, før det her.
Og av mine 2,5 gram, så hadde jeg fått Axel til å lage en joint, (hjemme hos han), noen måneder før det her.
Og noen uker etter det igjen, så var David Hjort og Roger fra Sagene, (og muligens også Bjørn Erik, som også var en kamerat av David Hjort).
De var på nachspiel, hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), etter en bytur.
(Hvor vi muligens var på Valentinos, vel).
Og da hadde de fått cirka et gram, av hasjen min, da.
Som jeg forresten ikke ville ha noe av.
For jeg hadde jo blitt så rar, av den hasjen, som Axel lagde.
Så jeg hadde kjørt bil i hasj-rus osv., på Vestre Haugen der, (og blitt stoppa av politiet), da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Før dette nevnte nachspielet, så hadde jeg gjemt hasjen, (som var cirka 1-2 gram da), inne i et støpsel, i en skjøteledning, som jeg hadde liggende, i et skap, (i leiligheten min), husker jeg.
For jeg var ikke så vant til å ha hasj, (eller andre typer av narkotika), liggende hjemme, da.
Så dette friket meg ut litt, (må jeg innrømme).
Så derfor var dette bare en engangshendelse, at jeg gadd å kjøpe hasj da, (for å si det sånn).
Men Cilla og Glenn Hesler, de røyka begge hasj, da.
(Det var jo Cilla sine bekjente, på Majorstua, (Degos og dem), som jeg hadde kjøpt denne hasjen av, forresten.
Etter at hu Cilla hadde fortalt meg det, på #blablabla, (etter at jeg hadde begynte å chatte om det, at hasj liksom skulle være mindre skadelig, enn alkohol, noe som jeg hadde hørt om, av noen som liksom reklamerte for hasj da, på #Oslo), at Degos og dem, kunne få tak i hasj, da).
Så av de 2,5 grammene, med hasj, som jeg kjøpte.
(Min halvdel av de fem grammene, som Glenn Hesler og jeg, hadde spleisa på).
Så røyka jeg bare en veldig liten del, (av dette), selv.
Nemlig da jeg tok med denne hasjen, ut til Axel, på Vestre Haugen.
På slutten av 1998, eller begynnelsen av 1999, (må det vel ha vært).
Siden jeg visste det, at Axel røyka hasj, (omtrent som om det var vanlige sigaretter), da.
(For jeg hadde nemlig jeg sett det, (mens jeg nesten ikke trodde mine egne øyne, og ble rimelig sjokkert da), at Axel, (helt aleine), raskt nirøyka, en hel joint, (som søstera mi Pia hadde lagd vel), med mange kraftige magadrag, (etter hverandre), en jul, (eller noe sånt), som vi var hjemme hos Pia, det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata.
(Uten å spørre om noen andre ville ha et trekk, av jointen, eller noe, da.
Mens han satt ved samme bord, som Pia og meg, vel.
Mens vi tre søsknene, dreiv og prata, om et eller annet, da).
Og dette var mens Axel fortsatt var tenåring, da.
Så jeg ble jo litt sjokkert da, (for å si det sånn).
Og Axel, han bodde jo fortsatte bodde hjemme, hos sin far Arne Thomassen og stemor Mette Holter, på slutten av 1998, (eller om dette var på begynnelsen av 1999).
(At jeg tok med min del av den hasjen, som jeg hadde kjøpt, sammen med Glenn Hesler, hjem til han, på Vestre Haugen).
Og Axel, han er jo født, i 1978.
Så Axel bodde altså hjemme, hos foreldrene sine, til ihvertfall etter at han fylte 20 år, da.
Før han vel flytta inn, hos sin danske sjef Peter, på Majorstua, seinere i 1999.
(Noe sånt).
Selv om Axel også var et år i militæret.
For han var kokk, ombord på en militærbåt, i Nord-Norge, husker jeg.
(En båt som Axel sa at mye kjørte reinsdyr hit og dit, for samene).
Og det må vel ha vært rundt 1997 vel, (at Axel var i militæret).
Noe sånt).
Axel og jeg, vi delte kanskje en tredel, av de 2,5 grammene, med hasj, da.
Og David Hjort og de.
De delte kanskje en tredel, (de også), på det nevnte nachspielet, hjemme hos meg, da.
Og Glenn Hesler og Cilla, de delte den siste tredelen, (eller hvor mye det var, som var igjen), da.
(På denne ‘#blablabla-festen’, hjemme hos meg, langfredag, i 1999, da).
Jeg røyka ikke noe hasj, på den #blablabla-festen.
For jeg skulle nemlig jobbe, på Rimi Nylænde, (aka. Rimi Lambertseter), som leder, dagen etter, (nemlig på påskeaften).
Men da hadde jeg jo hatt fri, både på skjærtorsdag og langfredag, da.
Og jeg skulle jo også ha fri, på både første og andre påskedag.
(Siden disse påskedagene, jo er helligdager, i Norge).
Og på påskeaften, så er det ikke noe særlig med bestillinger, (eller lignende), som skal tas, i en matbutikk.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og på påskeaften, så var bare butikken oppe, fra 9 til 15, da.
(Og ikke helt til klokka 18, som var vanlig, på en lørdag).
Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta den påskeaften-jobbinga, på ‘kondisen’ liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før Cilla og Glenn Hesler begynte på den siste delen, av hasjen min.
Så ble vi sultne, og dro ut for å kjøpe oss noe mat, da.
Cilla satt på i min Sierra.
Mens Glenn Hesler, han kjørte i sin Volvo stasjonsvogn, da.
(Istedet for å sitte på, i min bil, da).
Så vi var kanskje litt rånete.
Vi kjørte bort til Statoil, på Kiellands Plass der, (husker jeg).
(En bensinstasjon som var døgnåpen).
Men der fant vi vel ikke noe særlig digg mat, å spise.
(Eller om vi bare dro dit for å kjøpe røyk, eller noe.
Kanskje vi skulle kjøpe tobakk, til hasjen?
Hvem vet).
Og jeg husker at en av betjeningen der, sa ‘hva er dette for noe?’.
(Eller noe sånt).
Om Glenn Hesler, Cilla og meg, da.
(Da vi gikk ut av den bensinstasjonen).
De mente kanskje at hu Cilla så ung ut, da.
(Eller noe sånt).
Men hu var jo født i 1979.
Så hu fylte jo 20 år, dette året, (som jo var 1999).
Så dette var jo bare tre voksne folk, som fant på noe sosialt.
Så at noen Statoil-folk skulle blande nesa si opp i det, da.
Også i Norges største by Oslo?
Dette var jo ikke en trøtt Sørlandsby, liksom.
(For å si det sånn).
Men en storby og Norges hovedstad.
Nei, en sånn kommentar, som jeg overhørte, at betjeningen, på en overbemannet Statoil-stasjon, (for det var vel ingen andre kunder der, sånn som jeg husker det, ihvertfall, og det stod vel to karer, bak disken der, mener jeg å huske), kom med, bak ryggen på oss, da vi gikk ut av bensinstasjonen.
Nei, det så jeg på som noe slags ‘sladrekjærring-aktivitiet’, nesten.
(Må jeg innrømme).
Så det brydde jeg meg ikke noe særlig om, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var jo glad i de burgerne, som ble solgt, i Torgbua, (like ved Plata der).
Fra den tida, før de narkomane, pleide å holde til, i det området, da.
(Det var forresten fra like ved Torgbua der, at Abildsø-bussen, (altså 71-bussen), pleide å gå fra.
På den tida, som jeg bodde, på Abildsø.
Det vil si studieåret 1989/90.
Så jeg følte meg nok litt hjemme, ‘borti der’, da).
Så jeg fikk med Cilla og Glenn Hesler, på å bli med, på å dra til Torgbua, da.
(Som vel også var, (mer eller mindre ihvertfall), døgnåpen).
Dette var en stille natt, uten mye trafikk, osv.
(Og det var ingen narkomane å se rundt der heller, forresten.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg bare parkerte, på fortauet, like ved Torgbua der, da.
(Noe jeg ikke pleide å gjøre.
Men jeg pleide heller ikke å kjøre rundt om natta, for å kjøpe burgere.
For jeg pleide å planlegge sånt bedre, da.
Men dette var en sosial begivenhet, som ikke var planlagt, da.
Og vi kjørte jo rundt der, i to biler.
Og Glenn Hesler og meg, vi var ikke vant med, å kjøre rundt, (etter hverandre liksom), i Oslo sentrum.
Så derfor ble parkeringen litt harry liksom, da.
Men jeg parkerte liksom på den sida, av Torgbua, som var motsatt retning, av Oslo S der, da.
Og det var et sted, hvor folk sjelden gikk, (ihvertfall ikke om natta), da
Og det var fortsatt plass til å gå forbi bilen.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det lå ikke noen hus, (eller lignende), der vi parkerte, da.
(Men kun en park, vel).
Så vi stod ikke i veien for noen liksom, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Vi kjøpte burgere.
Og Cilla ville inn på utestedet Paleet, som lå cirka rett over gata, for Torgbua og Plata der, da.
Der hadde jeg en gang sett en polakk, som fikk knust et askebeger, (eller noe sånt), i trynet.
(En gang jeg var med David Hjort dit.
Eller, da var vel også Linn Korneliussen med.
Så dette må vel ha vært seinere.
Men jeg hadde vært der en gang, med David Hjort, (og også Roger fra Sagene og dem, vel).
Og da ble det også nesten bråk, husker jeg.
For en pakistaner, (var det vel), stod liksom og sperret veien for meg, da.
Da jeg kom tilbake, (til bordet vårt), med to halvlitere, som jeg hadde kjøpt, i baren der.
(Til David Hjort og meg, da).
Og da, så så David Hjort så rart, på han pakistaneren.
Som om det var noe foregikk da, syntes jeg).
Uansett så skulle jeg jo, på jobb, dagen etter.
Og dette med at jeg skulle møte hu Cilla.
Det hadde jo allerede tatt av.
I og med at Glenn Hesler, også hadde blitt med, på det her møtet, (etter mas fra Cilla), da.
Så jeg ville ikke ha det sånn, at det skulle ende med, at alle pakkisene i byen liksom, også ble med på det her #blablabla-møtet, da.
(Hvis det er lov å si det.
Det måtte vel finnes noen grenser liksom, (tenkte vel jeg).
(For å si det sånn).
Så å gå inn på Paleet der.
(For å drikke, osv).
Det sa jeg nei til da, (må jeg innrømme).
(For vi stod jo feil parkert osv., også.
Og jeg skulle jo på jobben dagen etter.
Og jeg jobba jo som butikksjef.
Og jeg kunne jo ikke drikke der, heller.
(Siden jeg kjørte).
Og det kosta vel også muligens penger, å komme inn, på Paleet der.
Og Glenn Hesler gikk ‘aldri’ ut på byen, husker jeg.
Og han drakk jo heller ‘aldri’,
Og han kjørte jo i tillegg også.
Så dette hadde bare blitt som noe dumt, (for meg da), må man vel si)).
Så vi kjørte bare hjem til meg igjen, (på St. Hanshaugen), etter at burgerne våre, var ferdige, da.
Og der, så satt vi våkne, resten av natta.
Mens Glenn Hesler og Cilla, røyka hasj, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så skulle jeg på jobb, da.
(Klokka 7, må det vel ha vært).
Og Glenn Hesler skulle hjem.
Og Cilla skulle til han Ali, på Nordstrand, da.
(Var det vel).
Vi skulle ihvertfall alle sammen kjøre i den samme retningen, da.
(Selv om jeg lurer litt på nå, om ikke Glenn Hesler kjørte en litt rar vei, tilbake til Skjetten.
Men han hadde kanskje røyka for mye hasj.
Det er mulig).
Så Cilla satt på med meg, siden hu skulle samme vei, da.
Og Glenn Hesler kjørte foran, (på Ringveien), husker jeg.
Gjennom en tunnel, like før Ryen, (var det vel).
Og på Store Ringvei, like før, (og gjennom), den tunnelen.
(Før Bryn der).
Så kjørte Glenn Hesler så raskt, at jeg ikke turte å holde følge, med min Ford Sierra, (husker jeg).
For forstillinga, (var det vel), på den Ford Sierra-en.
(Eller ramma, eller hva det kalles).
Den virka ikke så sikker, da.
(For meg, ihvertfall)
Jeg ble redd for at jeg skulle miste kontrollen, over bilen.
Så jeg turte ikke å kjøre så fort, som Glenn Hesler, (husker jeg).
(Som vel kjørte i 150 kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg slapp Cilla av ved Rimi Karlsrud, (eller noe sånt), var det vel kanskje.
(Hvor hu skulle møte han negeren sin, Ali, da.
Eller om han var mulatt).
Noe sånt.
Og så dro jeg på jobben, da.
Hvor jeg var rundt klokka 7, vel.
Og jeg husker det, at Henning Sanne sin kamerat, (som jeg kjente han som, på den her tida), Stian Eriksen, skulle jobbe, på Rimi Nylænde, den dagen.
Stian Eriksen hadde påske-perm, fra kavaleriet.
(Det er derfor jeg husker det, at dette var snakk om påsken, i 1999.
For påsken 1998, da hadde jeg ikke begynt som butikksjef ennå.
Og påsken år 2000, da var Stian Eriksen ferdig i militæret, og jobba som min assistent, på nettopp Rimi Nylænde, da).
Og jobba som kassamedarbeider, (denne påskeaftenen), vel
(For Stian Eriksen.
Han hadde vel ikke fått noe lederopplæring ennå.
I rimi.
På den her tida.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Hvis han ikke fikk det, av butikksjef ‘Audi-Monika’, som var butikksjef der før meg.
Fram til cirka et halvt år før det her, da.
Men det tror jeg ikke, at han fikk, (hvis jeg skal være ærlig).
For da ville jeg vel antagelig ha fått høre om det, tror jeg)..
Stian Eriksen, han hadde jo jobba en gang, på Rimi Bjørndal.
(Hvor jeg da jobba som assisterende butikksjef.
Noe jeg jobba som der, fra våren 1996 til høsten 1998).
Etter at jeg ringte til Rimi Nylænde, og Henning Sanne der, fortalte meg det, at kameraten hans, kunne jobbe.
(Nemlig Stian Eriksen, da.
Som jeg før han dukka opp, på Rimi Bjørndal der, ikke hadde sett før).
Så jeg kjente Stian Eriksen litt fra før, da.
(Nemlig den gangen han jobba, på Rimi Bjørndal, da).
Selv om han vel hadde vært i militæret, hele dette halvåret, som jeg hadde jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, (nemlig fra høsten 1998 til påsken 1999)..
Så jeg fortalte det, til Stian Eriksen da, at jeg hadde vært våken, hele natt.
(Fordi at jeg hadde hatt noe folk på besøk, da).
Og bare jobba disse åtte-ni timene, på kondisen liksom, da.
Og da fikk Stian Eriksen litt sjokk, (tror jeg).
Men jeg syntes at dette var greit selv, siden jeg jo hadde fri, i to dager, etter denne korte lørdagen.
Jeg hadde jobba mange lørdagsvakter, (som leder, i Rimi), før dette.
Og disse lørdagsvaktene, de hadde jo da som regel, vært tre timer lengre.
Så en 7-16-vakt, det var liksom som ingenting å regne, (for meg), da.
(Sammenlignet med de 7-19-vaktene, som jeg vanligvis pleide å jobbe, på lørdager, (i Rimi), liksom).
Men jeg vet ikke om han Stian Eriksen skjønte helt hva jeg mente.
Og jeg hadde kanskje blitt litt prega, av å kjøre etter Glenn Hesler, på Ringveien.
For jeg husker at jeg kjørte for fort, på noen ganske små veier, oppe på Lambertseter der.
Da jeg skulle kjøre Stian Eriksen, (som seinere ble min assistent, på Rimi Nylænde, når han var ferdig med militæret, etter at han Jan Henrik, (som var assistenten min, før Stian Eriksen), skulle inn til sin førstegangstjeneste, i militæret, da), og noen andre kolleger av oss, hjem etter jobben, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter denne kvelden, så møtte jeg vel aldri hu Cilla, (og heller ikke Degos og dem), igjen, tror jeg.
Selv om jeg fortsatte å chatte en del med hu Cilla, på #blablabla, da.
Før hu ga seg der, etter at Tosh, (aka. Thorstein Bjørnstad, fra Trondheim), hadde gjort et eller annet, som hu ikke likte, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728251
PS.
Her kan man se det, at jeg måtte lære litt om forskning, da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, (selv om vi måtte ha to ‘research-topics’, (altså forskningsområder), og ikke bare et, som det virker som at de slipper unna med, nå for tiden):
http://www.sunderland.ac.uk/ug/coursedetails/content/?cid=361
PS 2.
Her er mer om det faget, (som ikke gikk så bra, grunnet krøll med Lånekassa, og søstera mi Pia, kom på besøk, i juleferien, (da jeg hadde tenkt å lese, på disse forskningsområdene), sammen med sin venninne Siv, og disse to damene, de drasset også på hver sin mørkhudede sønn, (Daniel og Dennis), i 9-10 års-alderen):
På den tida, som David Hjort, var sammen med Linn Korneliussen.
(Det vil si fra 1999 til år 2000, vel.
Noe sånt).
Så dukka begge disse en gang opp, på døra mi, (i Rimi-leiligheten min), på St. Hanshaugen.
De virka litt opprørte, (må man vel si).
Og de begynte å ‘bable’ om hvilket land i verden, som var mest rasistisk.
‘Danmark er mest rasistisk’, sa Linn Korneliussen.
(Noe sånt).
‘Nei, Tyskland er mest rasistisk’, sa David Hjort da.
(Noe sånt).
Men hvorfor de begynte å bable om det her, det veit jeg ikke.
Men det var kanskje noe som foregikk, da.
Som de bare ville si ‘A’ om, men ikke ‘B’.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette kunne kanskje ha noe med en forsnakkelse, som Linn Korneliussen kom med, på et sikkerhetskurs, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
Linn Kornelussen, hu jobba jo som kassadame, i den butikken, (Rimi Nylænde), hvor jeg var butikksjef.
Og David Hjort satt vel også på med meg, til dette kurset, som for det meste var, for nye ansatte, vel.
Selve kurset, det foregikk i et slags auditorium, (må man vel kalle det), som befinner seg like ved resepsjonen, (hvis jeg husker det riktig), i Hakon-gruppen, (som nå er eiet av ICA), sitt hovedkontor, i Sinsenveien.
David Hjort og jeg.
Vi hadde jo vært på sikkerhetskurs, (husker jeg), da vi jobba på Rimi Bjørndal.
(Sammen med hu assistent Merethe, fra Ski).
Et kurs som ble avholdt, på Rimi Prinsdal, (eller om det var ICA Prinsdal), ikke så langt unna Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så dette kurset, det var vel mest repetisjon, for oss.
Men jeg husker det, at det var litt stress for meg, likevel.
For jeg måtte vel ordne med transport, av Rimi Nylænde sine medarbeidere.
Fram og tilbake til Sinsen, da.
Og i en pause, fra det her sikkerhetskurset.
Mens Linn Korneliussen, David Hjort og meg, stod utafor Rimi sitt hovedkontor der.
Og muligens tok oss en røyk, (eller ihvertfall fikk oss litt frisk luft).
Så henvendte plutselig Linn Korneliussen til meg.
(Mens hu så litt sjokkert ut nesten, vel).
Og så forklarte hu det, at hu hadde kalt sin Rimi Nylænde-kollega Warsan, (fra Somalia vel), for ‘Warszawa’.
Jeg ble litt oppgitt, siden hu Linn Korneliussen hadde klart å si noe så dumt, (for det syntes ihvertfall jeg at det var).
Men jeg sa vel ikke noe, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg ansatte hun Warsan, forresten.
Det var fordi at Rimi sendte en organisasjon, (som jeg ikke husker akkurat hvilken var nå, men det er mulig at det kan ha vært en håndballklubb, eller noe sånt).
For å hjelpe til, under en av våre varetellinger, mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Og det var mest foreldre, som dukket opp, for å telle varer.
Og mora til Warsan, hu var initiativrik, (sånn som jeg husker det).
Og spurte hva som var igjen å telle, osv.
Så dette var ikke en sjenert dame, (husker jeg).
Og hun sa at jeg kunne få ha datteren hennes, jobbende, i butikken.
Og da ble det litt vanskelig for meg, å si nei, til dette.
(Husker jeg, at jeg syntes).
Siden at hu mora til Warsan, var en litt sånn dominerende og voksen dame da, (må man vel nesten si), som var med i en lokal organisasjon, osv.
Og Warsan var vel bare 17 år, (eller noe sånt).
Men dette var på slutten av 90-tallet, mens det var oppgangstider.
Så det var vanskelig å få tak i nok folk, i butikkene, da.
Så jeg kunne bruke Warsan til å sette opp varer osv., (forestilte jeg meg, ihvertfall), for Rimi hadde nettopp kastet ut industrien av butikkene, (på den her tida).
(Selv om dette kanskje virker litt rart nå.
Rimi kastet ut industrien, for å få kontroll, i butikkene.
Og på den samme tida, så begynte Rimi å bruke utenforstående organisasjoner, som billig hjelp, under varetellinger.
Det virker kanskje litt som at den ene hånden, ikke viste hva den andre hånden gjorde, i Rimi, da.
Noe sånt).
Og Warsan hadde også mange venninner, som trengte jobb.
(Som ekstrahjelper, da.
(Som vanligvis jobbet et par vakter i uka, ved siden av skolen).
Noe også Warsan jobbet som.
Før hun fikk sparken, (for å stjele røyk), som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og på slutten av 90-tallet, (og vel også tildels på begynnelsen av 2000-tallet).
Så var det vanskelig å få tak i nok folk.
Og jeg lot alle de nye medarbeiderne, få lese personalhåndboka og et hefte, som Rimi hadde laget, for nye medarbeidere.
Før de fikk begynne å jobbe, oppe i butikken, da.
Og jeg tenkte det, at Rimi var jo en kjede, (og ikke bare Rimi Nylænde).
Så jeg lærte også opp ei venninne av Warsan, som begynte å jobbe på Rimi Munkelia, (husker jeg).
(Hvor butikksjef Thomas Kvehaugen, også hadde mangel på folk, da).
Siden mange av venninnene til Warsan kunne jobbe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at David Hjort en eller to ganger, i løpet av den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Plutselig ville si til meg det, at han og noen kamerater, hadde planlagt å flytte til Danmark.
For å liksom komme seg bort fra Oslo, da.
Og da kunne jeg få bli med dem, og flytte dit, hvis jeg ville, sa David Hjort.
Et prosjekt som aldri ble noe av, vel.
Og jeg forstod ikke helt hva det var, som gjorde David Hjort så nedtrykt, over å bo, i Oslo.
Men søstera til David Hjort, (nemlig Venevil), hu sa også noe sånt en gang, som at Oslo var et jævla drittsted, (eller noe).
(Noe sånt).
Og hu flytta jo etterhvert til ut Ås, i Follo, da hu begynte å nærme seg 20 år, vel.
(Nemlig det samme stedet, som onkelen min Runar, jobber som tannlege, og er deleier i blant annet et lite senter, som heter Åstunet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, i 1996, like etter at jeg hadde kjøpt meg PC, (fra Vision), og fått meg internett.
Så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, (i Rimi-leiligheten min), for å prøve internett, da.
Og Google, fantes ikke ennå, på den her tida.
Men det fantes søkemotorer, som Lycos og Yahoo!, da.
Så istedet for å vise Glenn Hesler en bok, med linker i, (som Magne Winnem hadde gjort, da han skulle lære meg om internett, året før, (på gjesterommet, til han og kona hans Elin), på Bergkrystallen).
Noe som jeg husker at jeg syntes, at ble litt kjedelig, da.
Å taste inn kolon og dobbelt-slash osv., (fra en bok), for å se på diverse litt trøtte nettsider, da.
(Det var jo ikke før Magne Winnem, våren 1996, (var det vel), dro meg med på BI, (hvor han studerte, på den tida).
At jeg fikk dilla, på internett.
Siden BI hadde linket til så mange artige, utenlandske web-chatter, fra sin startside, på maskinene, i datasalen deres, da).
Istedet for å gjøre det, på den litt kjedelige måten, (syntes jeg), som Magne Winnem hadde gjort det, (året før).
Så viste jeg bare Glenn Hesler hvordan de søkemotorene, (Lycos og Yahoo! osv, som det hadde stått om, i Schbsted Nett sin internett-manual vel), fungerte, da.
Og sa at han bare kunne søke på det han var interessert i, også dukka det opp linker, på skjermen, da.
(Jeg tenkte at han kanskje ville søke om fotball osv., da.
Siden han holdt med Nottingham, da.
For jeg pleide å søke en del om Everton, på nettet, på den her tida, husker jeg).
Men jeg syntes at det ble litt kjedelig, å bare se på at Glenn Hesler, søkte på nettet, da.
Så jeg gikk på Shell, som lå cirka fem minutter å gå, fra der jeg bodde, da.
(For dette var vel antagelig en søndag, vel.
Og Rimi-butikken, i første etasje, i det bygget, (Waldemar Thranes gate 5), som jeg bodde i.
Den butikken var bare åpen, fra mandag til og med lørdag, da).
For å kjøpe noe cola og noe potetgull, (eller noe sånt), vel..
Og da jeg låste meg inn i leiligheten min igjen.
Så hadde Glenn Hesler et forskrekka ansiktsutrykk, (husker jeg).
Og det var fordi, at den internettlinja, som jeg hadde, (og som var vanlig på den her tida), var ganske treig.
For dette var bare et modem da, som var kobla til telenettet.
(Et 28.8-modem, heter det vel.
Noe sånt.
Som var vanlig på den her tida, da).
Så det tok lang tid, noen ganger, å få bort noe fra skjermen, da.
Hvis det var problemer med datakommunikasjonen, for eksempel.
Noe vi lærte om på NHI, forresten.
Det var noe som het Manchester-kode, (eller noe sånt), husker jeg.
Og det var masse lag, i datakommunikasjon, da.
Lag som var abstrakte, vel.
Og som gjorde at man kunne ha sikker dataoverføring, på en usikker linje.
Som vel telenettet må sies å være.
(Noe sånt).
Men da vil det noen ganger ta lang tid, for dataene, å overføres.
Og akkurat da jeg kom tilbake fra Shell, så var det problem, med det fysiske laget da, (eller noe sånt).
(Som vi hadde lært om, på NHI).
Ihvertfall, så hadde skjermbildet, på Lycos, (eller om det var Yahoo!), liksom frosset, da.
(Fordi at internett-linja av en eller annen grunn var veldig treig, da.
Akkurat mens jeg gikk inn døra).
Og jeg kunne se at Glenn Hesler satt foran PC-en min, med et rimelig forskrekket ansiktsuttrykk, mens søkeordene ‘child porn’, stod på skjermen, da.
Så det her var jo rimelig spesielt, (må man vel si).
Men om Glenn Hesler er pedofil.
Eller om han bare kødda.
Det veit jeg ikke.
Men det var det her som skjedde, ihvertfall.
Og dette var jo som noe rimelig pinlig, (må man vel si).
Så det er ikke sånn at jeg har diskutert denne episoden, med Glenn Hesler, (eller noen andre vel), i ettertid, (må jeg inntrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.