Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at det året, (russeåret), som jeg gikk på skole, i Drammen, så gadd jeg ikke å dra inn til Drammen, når det var Operasjon Dagsverk, men jeg dro og besøkte bestemor Ågot, som jeg ikke fikk besøkt like mye som vanlig, det året, siden jeg jobba, (på CC Storkjøp). Og hu gamle dama, som var så bleik, som et spøkelse, (da jeg samla inn penger, til barna i Afrika, eller hva det var, som Operasjon Dagsverk gikk til, det året), hu bodde i det huset her, mener jeg å huske

PS.

Hu ‘spøkelse-dama’, som bodde, i det huset.

Hu hadde også en rar sønn, (husker jeg).

Han jobba på biblioteket i Drammen, (fortalte bestemor Ågot).

Og han bodde hjemme, selv om han var i 30-40 åra, vel.

Han var en ganske storvokst kar, som kunne minne litt om Ingvar Ambjørnsen, kanskje.

(Siden begge hadde mye mørkt hår, og var storvokste, da).

Bortsett fra at han ‘Sand-boeren’, hadde bart muligens vel, og litt kortere hår vel, (enn Ambjørnsen).

(Noe sånt).

Og Geri kalte han Sand-boeren, for ‘Vandreren’, (mener jeg å huske).

(Fra en gang jeg gikk forbi Geri, på vei bort til bestemor Ågot, vel.

Noe sånt).

Og bestemor Ågot lurte på hva jeg syntes, om han Vandreren, da.

Og da svarte jeg at jeg trodde at han var ok.

(Noe sånt).

For jeg syntes synd på han, siden han ble mobba, (av Geri) da, (virka det som, for meg, ihvertfall).

Jeg lurer også på om han Vandreren, hadde blitt mobba, som barn, (kanskje av faren min og brødrene hans).

Siden han Vandrer’n virka så stiv og forknytt da, (husker jeg at jeg syntes).

(Mens han vandra, fra bussholdeplassen, (ved butikken på Sand).

Og bort til ‘heimen’, til mora si, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog