Her er et par bilder på oppfordring fra Tom Grimstad. På det øverste ser vi Jegersborggata 17 A, nærmest, så 17 og 17 D, og på den andre sida av Trygves gate, ser vi nr. 21 som fortsatt står. På begge bildene har vi nr. 14 i høyre bildekant. Vi ser også så vidt skiltet til Hjørdis Landhjems butikk.
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 22. april kl. 23:29
Reidun Fevang Gikk den veien maaange ganger, fra skolen og til tante Lillian i Nansetgt. Og ja, vi hadde det flott den gang.
Astrid Andersen Fru Landhjem hadde kolonial i en del av første etg. i fjerde huset til venstre. Ludvigsen bodde da i andre etg.
Erik Ribsskog Fru Landhjem hadde vel kolonial, i den 60/70-talls blokka, som man bare ser en flik av, på det øverste bildet.
Jeg bodde i Jegersborggate 16, (det lave, hvite huset, der hu jenta, (er det vel), står rett ved, på det nederste bildet), fra våren 1978 til høsten 1979, (som 8-9-åring).
(Mora mi bodde der, men jeg flytta tilbake til faren min i Strømm, etterhvert.
Men jeg besøkte mora mi i en del helger, da).
En gang, (før jeg flytta til faren min), som jeg gikk i Jegersborggate, (mora vår pleide å hive ut søstera mi og meg, for å leke, hele tida), så så jeg at katten vår Pusi, (en norsk skogkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, hvor vi bodde, i et par år, før vi flytta, til Jegersborggate), gikk inn, i kjellerdøra, hos Fru Landhjem.
Jeg kjefta på Fru Landhjem, siden det var vår katt, som hu nesten tok, da.
Og Fru Landhjem viste at katten fikk mat der, da.
(Hu tok meg med bak disken og ned trappa til lageret og spiserommet hennes, hvor bykattene fikk mat, da).
Etter dette ble nesten Fru Landhjem som en ny kamerat.
Jeg gikk noen få ganger ærend for henne, på posten.
(Og henta reklameplakater, som jeg syntes var kjedelige).
Og da fikk jeg en is, til en krone, husker jeg.
Og en gang fikk jeg en fotball-pocket, som ingen kjøpte, husker jeg.
Fru Landhjems butikk lukta godt, av kaffe, siden hu malte opp kaffebønner, i en elektrisk kværn der, for kundene.
(Noe jeg noen ganger måtte kjøpe, for mora og stefaren min.
For jeg måtte gå ærend for dem, da.
Og noen ganger bruke sparepengene mine, (som jeg hadde fått, av faren min, i Strømm), på kaffe, til dem, siden dem hadde dårlig råd, da).
Mvh.
Erik Ribsskog