…når du har pella negerpikkær i Lågen og selt dem på dørane. Vi var ikke gamle den gangen. Vi fikk da solgt noen også – folk synes sikkert litt synd på oss. Prisen vi forlangte husker jeg ikke.
Knut Åge Berstad Gikk vi hverandre i næringa.
Roy Olsen Mener å huske det var fler enn oss i den bissnissen, ja…
Lena Jensen Husker de og at vi lo av navnet. Har ikke sett ” negerpikkær “på mange år. De var ikke akkurat noe vakre så jeg kan ikke forstå at det var noe å putte i vasen ?
Roy Olsen Hehe, jeg tror ikke vi visste noe annet navn på dem mens vi var barn. Skal lure på hva vi sa når vi banka på dørane med favnen full! Syn’s de er fine, jeg – jeg har vel litt sans for dekorasjonsmateriell. I ettertid har jeg også hørt at de ble kalt “lampepusserær”, men jeg lurer på om det var i Telemark? Sikkert ypperlige til å pusse parafinlampeglass med!
Lena Jensen Lurer på hva de heter egentlig. (det rette navnet). Så jeg kunne søke på de. Får ikke opp akkurat planter når jeg googler på “negerpikkær” og det er vel ikke lov å si sånne ord idag? Det var merkelige planter. Er de borte siden de ikke er å se mer?
Roy Olsen De heter dunkjevle! Det lærte jeg etter hvert.
Klart det er lov å si. I lokalhistorie og barndomsminner må alt være lov å si.
15. april kl. 01:54 · Redigert · Liker · 2
Ellen Kristiansen En ganske så merkelig plante denne dunkjevlen!;) Noen ganger trodde vi at det var delvis visne “negerpikkær” vi hadde plukket, men det var jo den “Brede Dunkjevlen, som har hann-og hunnkolbe på samme kolbe!;) Den lille tynne delen øverst, er hannkolben…Vis mer
Lena Jensen Takk. Nå lærte jeg noe nytt.
Kjell Øritsland Og ,—de finnes fortsatt langs Lågen, her og der…
Sonja Selvig Langseth Alddri hørt om! Hva er det for slags plante?
Marianne Rosvold Dunkjevle heter de egentlig Sonja. De finnes i en tykk og en tynn utgave. Finner den sikkert i en blomster etc bok om du har.
Erna Christiansen Jeg husker dem godt
Marianne Rosvold Det var jo populært for en god del år siden å ha sånne store “gulvvaser” hvor man hadde sånne og andre typer strå etc. Så om de utgavene ungene plukka var bra,så er vel det forklaringen på at de fikk solgt dem på døra til folk..)
Erna Christiansen Jaja
Elin Lundh Jeg vokste opp helt inn til Lågen. Og vi lærte orden “Negerpikkær”. Jeg plukke en del langs lågen når jeg flytta hjemmefra. Prate med søstera mi på telefonen og fortalte at de sto fine i ei krukke på gulvet. Hun svarer: “Du har ikke satt dem i vann hvell?”. Jo det hadde jeg jo. “Da eksploderer dem” svarte hun.” IKKE SETT DEM I VANN…….. he he
Marianne Rosvold Nei,hverken de eller andre typer strå vi brukte skulle stå i vann.
Erik Ribsskog Mora mi bodde på Tagtvedt, på begynnelsen av 80-tallet.
Og jeg bodde hos faren min i Strømm, siden slutten av 70-tallet.
Og søstera mi Pia, hu bodde hos mora mi, på Tagtvedt.
…Vis mer
Gerd-Unni Hansen Erik – tror moren din var litt syk – jeg bodde rett over veien for henne jeg…Snakket også mye med mormoren din og hun var en flott kunstner – stadig på jakt ute etter å stille ut sine ting…Elegant og artig lita dansk dame var hun…
Erik Ribsskog Hei,
ja, faren min sa at mora mi var ‘gæern’, midt på 70-tallet cirka, (da Pia og jeg, var på feriebesøk, hos faren vår, i Svelvik).
Men jeg har aldri sett noen diagnose, for mora mi.
Hva var det hu gjorde, av ting, som var unormalt da, (på Tagtvedt)?
Jeg bodde jo en del mil unna, på Bergeråsen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde, i Larvik, da.
(Og jeg var jo bare en gutt/tenåring, på den her tida.
Og faren min lot meg bo alene, på Bergeråsen.
Så jeg hadde litt å stri med selv og, da).
Ja, mormora mi pleide å ha malerutstillinger, i Nevlunghavn, (i det gamle biblioteket der), helt fram til like før hu døde, i 2009.
Men hu var vel kanskje ikke like flink, som Odd Nerdrum liksom, som bodde ikke så langt unna, vel.
Jeg flytta til England, i 2004, og så igjen, i 2005.
Og mormora mi sendte meg et postkort-størrelse-maleri hit, (og noen fotografier), før hu døde, i 2009.
Postkort-maleriet var malt på baksiden av en pris-plakat, fra en av Nevlunghavns kjøpmenn, vel.
Og mormora mi kunne også tigge flyndrer, av fiskerne, i Havna, (leste jeg vel, i en av hennes ‘petiter’, i Aftenposten).
Og hu pleide også feire sine runde fødselsdager, (85-års dag og 90-års dag vel, i 1997 og 2002), i forsamlingshuset, i Gurvika, som jo er et strandsted, for hjerneskada/utvikingshemmede.
Så mormora mi var kanskje litt som en original, da.
Hu sa vi var en kunstnerfamilie, for hennes ektemann, (min morfar), Johannes, var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard, (Johannes sin mor var Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, søster av Asbjørn Dørumsgaard).
Og jeg gikk jo på Østre Halsen skole, i første klasse, (1977/78).
Og lærte at Danmark var ‘slemme’ mot Norge, under dansketida.
Og jeg fortalte dette, da jeg var med mora mi, på besøk hos hennes foreldre, i Nevlunghavn.
Og det likte ikke bestemor Ingeborg, (som var dansk), å høre, da.
Lærerinna mi på Østre Halsen skole, hadde sagt at Norge hadde så få bibler, under dansketida.
Og det betød at Norge ble dårlig behandlet da, mente hu.
Men da jeg sa dette, til bestemor Ingeborg, så fnøs hu det bort, og sa at ‘bibler, hva er det’, eller noe sånt.
Det fantes mer enn bibler i verden, mente hu vel.
Noe sånt.
Så jeg var liksom den norske i familien.
Og bestemor Ingeborg var den danske, da.
Så vi hadde våre konflikter da, for å si det sånn.
Men sånn er det vel kanskje ofte, i slekter, hvor folk er fra forskjellige land.
Det er mulig.
Takk for skriv om hvordan det var hos mora mi på Tagtvedt!
Mvh.