Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Aintree Jobcentre, igjen.
(Og mitt ‘sign-on-meeting’, som jeg må være på, hver fjortende dag der).
En brunette stod bak resepsjons-bordet, og sa det, at jeg bare skulle legge skjema-kortet mitt, i ‘the box’.
Men dette jobcentre-et, det har ikke en boks, å legge sånne skjema i.
Så det ble jo bare dumt.
Jeg trodde jo da selvfølgelig at de nå hadde fått en sånn boks.
Men så ikke.
Jeg gikk bort til bordene.
Det var ingen utafor døra.
Men jeg så ut et vindu her nå, at naboen i nummer ni.
Plagde en annen nabo, (må man vel si).
Så det var vel antagelig han i nummer ni igjen).
Jeg gikk bort til boks 2, på Aintree Jobcentre.
Og speidet etter en slags boks, da.
Men det eneste som skjedde, det var at ‘boks 2-damen’, dukket opp der.
Og spurte om jeg nøt det fine været.
Og hun kalte meg ‘love’ igjen.
(Altså ‘elskling’).
Han som vanligvis står ved resepsjons-bordet, han kaller meg noen ganger ‘mate’.
Og leder Kate der, hun kaller meg også ‘love’.
Så onde tunger ville vel kanskje sagt at det var som et horehus, (eller noe sånt), der.
(Bare for å fleipe litt).
De hadde heller ikke ‘jobseeker diary’-skjema liggende framme der, i dag.
De skjemaene hadde de nesten gått tom for, sa boks 2-damen.
Før hun rotet litt i en skuff, og ga meg tre sånne skjema, da.
Så det var jo som å være med i filmen ‘Idiocracy’, eller noe.
(Noe sånt).
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog