Det er visst en sensasjon, her i England, at jeg er fra Norge.
En av damene på postkontoret, (ei som snart er pensjonist vel), hu har tidligere sagt til meg det, at hu skulle ønske det, at hu kunne få sett Norge.
Og i dag, så sa hu samme dama det, at nå hadde hu vært på cruise, til Norge, (sammen med ektemannen sin).
Med skipet Arcadia, fra Southampton.
Hu nevnte alle byene de hadde vært i, da.
Stavanger og Ålesund, osv.
Jeg nevnte at jeg hadde slekt, i Stavanger.
(Jeg har jo besøkt Christell sin tante Lete, (altså Margrethe), der.
Et par ganger, med faren min og Haldis.
På 80-tallet).
Jeg nevnte også at vi har et dyrt skip i Norge, som man kan reise med, langs hele kysten.
(Som jeg har hatt litt lyst til å reise med selv).
Nemlig Hurtigruta, da.
Og post-dama nevnte også at de hadde sett midnattsolen.
Og da ble jeg litt imponert, og måtte innrømme at de måtte ha vært ganske langt nord.
Jeg prøver å få det postkontoret, til å lage noe som heter ‘certificates of posting’, når jeg sender pakkene mine, fra Posegodt.
Men da klager de alltid fælt.
Og noen ganger nekter de å lage det.
Så jeg har nå begynt å ha et sånt ‘certificate’, fra da jeg bodde i Sunderland, i lommeboka mi, da.
(For der lagde de det uoppfordret, (ihvertfall en gang), husker jeg).
Og viser dem dette, når jeg går for å poste pakkene mine, fra Posegodt, da.
Men da klager de over at det er så vanskelig og sånn da, (å lage disse kvitteringene).
Så det er ikke noe hyggelig, synes jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog