Min Bok 5 – Kapittel 208: Enda mer fra tiden etter at jeg sluttet på Rimi Bjørndal

Det var også sånn, at etter at fjerde semester hadde begynt, på HiO IU.

Så fikk jeg plutselig en telefon, en dag, (på mobilen min), fra Dag Anders Rougseth, (vokalisten fra Hamar-bandet Autopulver), som lurte på om jeg ikke skulle dukke opp, på skolen.

Jeg hadde ikke hatt så lyst til å dra på skolen, siden jeg var så nedfor.

Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

Og jeg hadde også fått skada trynet mitt, da.

Men da Dagga ringte, så ble det liksom lettere, å dra til HiO IU, (i Cort Adelers gate der), da.

Så da dro jeg dit likevel, da.

Og dette var vel en dobbelttime, i faget Systemutvikling, (mener jeg å huske), som jeg såvidt fikk med meg slutten av, da.

(Noe sånt).

Det var vel kun Bachelor IT-delen, av klassen, som hadde dette faget, (mener jeg å huske).

Og vi satt i et ganske lite auditorium, i fjerde etasje, (eller noe sånt), på HiO IU der, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faget Systemutviking, på HiO IU var forresten helt annerledes, enn dette faget hadde vært, på datalinja, (på handel og kontor), og på NHI.

På datalinja og NHI, så delte de systemutviklingen inn i analysefase og konstruksjonsfase, osv.

Mens på HiO IU så lærte vi vel mest å forandre et gammelt system, (mener jeg å huske).

Ihvertfall så var det sånn, at på datalinja og NHI, så skulle man høre på brukerne av systemet.

Og finne ut hva de ønsket at systemet skulle gjøre.

Mens på HiO IU så var de ikke så fokuserte, på hva brukerne av systemet mente.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så det var ikke sånn, at jeg syntes at jeg kjente igjen mye, av det vi lærte, på HiO IU.

(I faget Systemutvikling).

Selv om jeg hadde hatt om systemutvikling, både på datalinja og NHI.

(Så jeg følte meg litt fremmedgjort, i disse Systemutvkling-timene, (på HiO IU da), må jeg nok si.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Det var som at HiO IU fulgte en annen skole.

Når det gjaldt systemutvkling.

En de dataskolene jeg hadde gått på tidligere, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers så var det sånn.

At jeg satt for det meste hjemme, (i Rimi-leiligheten min), og leste, i fjerde semester.

Unntatt hvis det var noe gruppearbeid, på HiO IU.

Da dukket jeg opp på skolen, da.

Og fagene det var gruppearbeid i.

Det var vel Systemutvikling og senere System- og Nettverksadministrasjon, vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I faget System- og Nettverksadministrasjon.

Så ville Dagga først ha med en puslete svenske, (som var på vår alder vel), husker jeg.

Men jeg kan ikke huske, at han svensken var med, når en lærer skulle sjekke gruppearbeidet vårt.

(Et gruppearbeid som bestod i å installere Linux på en PC og så programmere i Perl, for å behandle noen filer, som læreren hadde på en CD, (eller noe sånt), vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Istedet så var det med en yngre kar, med kort, mørkt hår, på gruppa vår, i System- og Nettverksadministrasjon, (husker jeg).

Og siden det var gruppearbeid, så fordelte vi arbeidsoppgavene, da.

Og jeg fikk i oppgave å gjøre noe Linux-greier, (husker jeg).

Noe jeg klarte greit, siden jeg hadde drevet mye med Linux, på laptopen min, semesteret før, da.

Men like før vi skulle presentere gruppearbeidet vårt.

Så kontaktet han mørkhåra studenten meg, (mens jeg satt hjemme i Rimi-leiligheten min), husker jeg.

Han studenten ville at jeg skulle prate med han, på et slags spesielt chatte-program, (husker jeg).

Et chatte-program som kunne minne litt om Putty, (eller Telnet), eller noe sånt, vel.

(Noe sånt).

Altså et chatte-program som muligens ikke var mulig å avlytte, da.

(Noe sånt).

Og da forklarte han studenten det.

At hverken han eller Dagga forstod noe av Perl.

Så han studenten sa at jeg måtte gjøre Perl-oppgavene også, da.

Så jeg måtte da lære meg Perl, på bare noen få dager.

Men jeg klarte ihvertfall å lære meg nok Perl, til at jeg klarte å løse flesteparten av Perl-oppgavene, (på den gruppeoppgaven), da.

Så jeg måtte gjøre arbeid for to personer, på den gruppeoppgaven, (i System- og Nettverksadministrasjon), må jeg si.

(Og mye av det arbeidet var på veldig kort varsel og).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter at han læreren hadde sjekka den nevnte gruppeoppgaven vår, (i System- og Nettverksadministrasjon), på HiO IU.

(Det var ihvertfall mens vi satt i den samme datasalen, (i andre etasje, må det vel ha vært), hvor han læreren sjekket den nevnte gruppeoppgaven).

Så viste han mørkhårede studenten meg en film, som han hadde på laptopen sin, (husker jeg).

Og det var en flim som het ‘Old School’, vel.

Og den scenen, som han studenten viste meg.

Det var en scene, hvor en student, som var en del eldre, enn de andre studentene.

Gikk rundt med bar rumpe, (eller noe sånt), da.

Men hvorfor han studenten ville vise meg det her.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og i faget System- og Nettverksadministrasjon.

Så skulle vi også ha en individuell oppgave, (dette semesteret), husker jeg.

Og da var det sånn, at vi var for mange studenter, til å ha den oppgaven samtidig.

Så Dagga, han mørkhåra studenten og meg.

Vi skulle ha den oppgaven etter en annen pulje, da.

(Noe sånt).

Og da var det sånn.

At etter at en av de første puljene, var ferdige.

Så dro han ‘filmviser-studenten’ med Dagga og meg, inn på et klasserom, da.

(Muligens det samme klasserommet, hvor hu Vestlandsdama, hadde satt seg oppå pulten min, året før.

Et klasserom i andre etasje, (på HiO IU der), var det vel ihvertfall, (mener jeg å huske)).

Og så dro han filmviser-studenten også med ei ung og pen mørkhudet dame, (hu var vel fra Pakistan kanskje), inn på det klasserommet, da.

Og så spurte han filmviser-studenten hu mørkhudede dama, mange spørsmål, om den oppgaven vi snart skulle løse, da.

(For hu mørkhudede dama var nettopp ferdig med å løse den samme oppgaven, som vi snart skulle ha, da.

Siden hu var i en av puljene før oss, da).

Og både han filmviser-studenten og hu mørkhudede dama var helt vanlige, i tonen, da.

De lo ikke, (eller noe sånt), husker jeg.

(Hu mørkhudede dama var vel kanskje litt redd.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.