Etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal.
Så var jeg for det meste hjemme, (på St. Hanshaugen), og tenkte på, hva jeg skulle gjøre.
Jeg bestemte meg, for at jeg skulle flytte til utlandet.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Jeg bestemte meg også for det, at jeg skulle dra til fastlegen min, siden trynet mitt hadde blitt ødelagt da, (må jeg vel si).
Og jeg bestemte meg også for å dra til politiet.
For å prate med disse, om det jeg hadde overhørt, da.
Problemet var at da jeg fikk meg pass, før London-turen, et snaut halvår før det her.
(Altså sommeren 2003).
Så hadde de politi-folka, på Grønland politistasjon, vært så ‘cowboy-aktige’.
Så å dra til politiet, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut.
Det syntes jeg at ble som noe flaut, da.
Og jeg tenkte at det var vel ikke noe vits, å prate med sånne ‘cowboy-aktige’ folk. heller.
Og noen år før det her.
Da jeg var på Grønland politistasjon, etter et ran, på Rimi Lambertseter, (på den tiden jeg jobbet som butikksjef der), i 1999, vel.
Så hadde jo han politi-etterforskeren tulla, og hatt tommelen sin oppå bildet, av en forbryter, i ‘bilde-boksen’, til politiet.
Så han politimannen juksa da, (må man vel si).
Så jeg stolte ikke helt på Oslo-politiet, (må jeg innrømme).
Jeg så på de som umodne cowboyer og ‘juksere’ da, (må man vel si).
Så jeg bestemte meg etterhvert for å vente med å kontakte politiet i Norge.
Til jeg fikk flyttet, til utlandet.
Og så ville jeg prøve å kontakte den avdelingen, i politiet, som liksom var ekspertene, på mafia osv., på telefon, etter at jeg hadde kommet meg til utlandet, da.
Siden jeg ikke stolte så mye, på disse vanlige ‘cowboyene’, i Oslo-politiet, da.
Jeg mistenkte at det norske politiet ikke var helt ‘på høyden’, (for å si det sånn).
Så derfor, så syntes jeg at det virka smartere, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og min HiO IU-studiekamerat Dag Anders Rougseth, (som kalte seg selv ‘Dagga’), han hadde jo sagt til meg det.
(Tidligere dette studieåret, må det vel ha vært).
At Oslo-politifolk flest, var fra Toten.
(Og liksom latterliggjort Oslo-politiet, da).
Så min tillit, til Oslo-politiet, den var ikke akkurat på topp, på den her tiden, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002.
Og jeg hadde jo også hatt en kneskade, siden midten av 90-tallet, (og kneet ble aldri som før igjen, etter denne skaden, må jeg vel si).
Så jeg hadde ikke vært på alle øvelsene, i Heimevernet.
Og jeg var også i en ‘rar’ HV-avdeling, som het ‘støtteområdet’.
Som var en avdeling, som var for hele Oslo, da.
Så jeg huska ikke navna, på noen av de jeg var i HV sammen med.
Så jeg fant det ikke naturlig, å kontakte HV, om det at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og jeg huska fra de rep-øvelsene jeg var på, at det fantes mange sånne ‘umodne cowboyer’, i HV og.
Så det ble ikke til at jeg kontakta HV, om det her da, (husker jeg).
(Selv om jeg var i HV).
For jeg tenkte vel på dette som en sivil sak, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo en AG-3 hjemme, (siden jeg var i Heimevernet).
Så jeg var vant til å føle meg ganske trygg, (når jeg var hjemme ihvertfall), da.
Selv om det var sånn.
At en del måneder før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så hadde Heimevernet beordret, at HV-soldatene, skulle sende inn tennstempelet og tennstempel-fjæra, i posten, til Heimevernet.
Siden noen politikere hadde bestemt dette, da.
(Noe sånt).
Og da ble jo den AG3-en ubrukelig, til selvforsvar.
(I tilfelle jeg ble angrepet, av noe mafia da, mener jeg).
Men jeg leste i en nettavis.
(Var det vel).
At noen Heimeverns-soldater fra Bergen.
(Var det vel).
Hadde bestilt seg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, fra en nettbutikk, (for våpendeler), i USA.
Og at dette ikke var ulovlig, da.
(Og disse to delene, de kostet bare noen få dollar, da).
Så etterhvert, så tenkte jeg det, at jeg også burde gjøre dette.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte at det nok var best, å ha en AG-3, som fungerte, da.
‘I tilfelle rottefelle’, (som de sier).
Så noen måneder etter at jeg slutta, på Rimi Bjørndal, (var det vel).
Så fikk jeg nytt tennstempel og ny tennstempel-fjær, i posten, fra USA, da.
Og så hadde jeg plutselig en fungerende AG3 igjen, da.
Og jeg hadde også 200 skudd, til AG3-en, som jeg hadde fått av Heimevernet, sammen med våpenet.
Og disse 200 skuddene, de skulle bare brukes, i tilfelle krig da, (var det vel).
Så jeg åpnet ikke denne ‘krigs-pakken’, (med skudd), da.
Men jeg la vel en pappkniv, (fra Rimi), oppå den skudd-pakken.
Sånn at jeg kunne åpne den pakken raskt, hvis jeg trengte å forsvare meg selv, da.
(Hvis det kom noen mafia-folk, på døra mi, (eller noe sånt), mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg tenkte også sånn.
At hva hvis jeg liksom ble ‘tatt’, (av noe ‘mafian’ da), mens jeg gikk på gata, (for eksempel).
(For jeg hadde lest i avisene, om noen rare episoder, som hadde hendt, på den her tida, i Oslo.
Om en kar som noen hadde hengt, fra en bro.
Og som hang der hele natta.
Men som seinere ikke ville fortelle, (til politiet), hva som hadde hendt, da.
Og det var vel også flere andre rare episoder, som man kunne lese om, i avisene, på den her tiden).
Men jeg huska det, at Glenn Hesler, han hadde en stun-gun.
For han hadde jobba, med å tømme spilleautomater, for firmaet til min tremenning Øystein Andersen.
(Nemlig Arcade Action.
Som det står om, i denne linken, hos Purehelp.no:
http://www.purehelp.no/company/details/arcadeactionoeysteinandersen/965351825).
Og den stun gun-en, (som ikke kunne skyte, men som bare var et nærkamp-våpen, da).
Den hadde Glenn Hesler vist meg, noen år før det her, (må det vel ha vært).
(Og jeg hadde også fått lov til å teste, den stun gun-en selv, (husker jeg).
(På rommet til Glenn Hesler, i Norbyveien, på Skjetten).
Man bare trykket på en knapp, (eller om man dyttet på en bryter).
Og så dukket det plutselig opp en slags sterk lysstråle, mellom to slags metalldeler, ytterst på det våpenet.
(Som kunne se ut som en stor, elektrisk lighter, (eller noe sånt), kanskje).
Så dette våpenet, det var kanskje egentlig en sterk kondensator da, (hvis jeg skulle gjette).
Kjetil Holshagen, (min kamerat fra Bergeråsen som hadde elektronikk, som hobby).
Han hadde jo forklart meg det, (en gang mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole), at kondensatorer, (som blir brukt til blitsen i fotografiapparater, osv.), de kunne brukes til å for eksempel gi folk støt, da.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok
Eller, når jeg tenker mer på det.
Så er det sånn, at en kondensator, den må liksom lades opp igjen, før den kan gi, et nytt støt, da.
(Tenk på blitsen i et (80 talls) kamera).
Mens dette våpenet til Glenn Hesler.
Det ga nye støt, hele tiden, da.
Så det ut som, ihvertfall).
En gang jeg var på besøk, hos Glenn Hesler, på grunn av noe data-greier, (av noe slag), må det vel ha vært.
Og jeg ble litt sjokkert, da jeg så det, at Glenn Hesler hadde en stun-gun da, (husker jeg).
For det var vel et ulovlig våpen, (i Norge), hvis jeg ikke tar helt feil.
Men Glenn Hesler han fortalte meg det, da.
At den stun gun-en, den trengte han, når han tømte spilleautomater.
Siden at det fantes noen fæle bander, bestående av vietnamesere, som rana spilleautomater, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg forklarte vel en del, av det som hadde hendt, til Glenn Hesler, på irc, (må det vel ha vært), da.
(På #blablabla, må det vel antagelig ha vært).
Og jeg spurte Glenn Hesler, om jeg kunne få låne stun gun-en hans, (i denne vanskelige tiden for meg), da.
(Siden det nevnte spilleautomat-firmaet, (til Øystein Andersen og Glenn Hesler), hadde blitt nedlagt, i mellomtida, da.
Og Glenn Hesler istedet hadde begynt å jobbe heltid, for sin onkels blikkenslagerfirma.
Noe sånt).
Men Glenn Hesler, han sa det, at den stun gun-en, den hadde han lånt bort, til en eller annen dame, (som ble plaga av eksen sin, eller noe sånt), da.
Så den kunne jeg ikke få låne, da.
(Og Glenn Hesler tilbydde seg heller ikke, å prøve å få tak i en annen stun gun til meg, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at David Hjort, han ringte meg, etter at jeg hadde slutta, på Rimi Bjørndal.
Og da fortalte jeg David Hjort det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
(Og vel også at jeg hadde fått ødelagt trynet).
Og at jeg hadde tenkt til det, å flytte til utlandet, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
