Mulig det er skrevet om det før, men fant det ikke…
Men når du har handlet hos Hjørdis? på hjørnet av Jegersborggt og politibakken
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 20 timer siden
16 personer liker dette.
Hilde Marthinsen Ja, lukta så deilig nykvernet kaffe hos Hjørdis..))
Charlotte Stousland Kan fortsatt kjenne lukten av nykvernet kaffe.
Charlotte Stousland Hehe
Else Aase Har vært skrevet lange tråder om henne, og bilde er også lagt ut.
Kari-Mette Astrup Det gjør ikke noe om det er skrevet før, kommer jo stadig til nye her. Og alle har sine minner
Hilde Marthinsen Ja, det gjør ingenting..Koselig å mimre, flere ganger.))
Siri Ludvigsen Den gamle politistasjonen nedi gata&Hjørdis på toppen&hjørnet/husker ho kverna kaffebønner og det lukta jo SÅÅ GODT&SMAKTE GODT også!!!
Kari-Mette Astrup Butikken til Hjørdis lå ved siden av hjørnet før “det nye” hjørnehuset ble bygget. I et eldre trehus.
Charlotte Stousland Når flyttet hun butikken til Labo-blokka?
Erik Ribsskog Charlotte Stousland: Det var egentlig litt som en tulle-butikk den butikken til Hjørdis Landhjem, må man vel si.
Hu dreiv mest og mata katta vår, (og andre katter og vel), nede i kjelleren der.
Mvh.
…Vis mer
Charlotte Stousland Vil ikke kalle det tulle-butikk. Fikk frukt, kaffe, snop, brød og melk. Gammeldags landhandel : )
Erik Ribsskog Hei,
jeg har jobba i Rimi jeg, skjønner du.
Og Hjørdis Landhjem, hu gikk jo ned i kjelleren og satt seg på spiserommet sitt, mellom hver gang det var en kunde, i butikken.
Så det kan ikke ha vært så mye omsetning, i den butikken, (hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig at hu hadde høyere fortjeneste enn det Rimi har.
Vi handla ihverfall ikke bare hos Hjørdis Landhjem.
Men det var greit å ha en butikk på hjørnet der, det er helt klart.
Jeg ble bare litt sjokkert nesten, når jeg så det, at hu tok inn katta vår.
Og har lest et sted at hu levde av å selge øl, (på nettstedet Larvik i Nær Fortid, vel).
Det er mulig at hu Hjørdis Landhjem hadde god fortjeneste på kaffen sin, for eksempel.
Og at hu kunne leve av den butikken.
Men det var jo ikke så mange kunder der, (syntes jeg).
Men hu tok seg en prat, med kundene ofte, husker jeg.
Og jeg var litt sur, for hvis jeg prøvde å pante flasker der.
(Som jeg ofte gjorde, på den tida).
Så ville ikke ‘fru’ Landhjem, (som vi vel kalte henne), gi meg penger, for tomflaskene.
Jeg måtte kjøpe noe, for det beløpet, da.
Og da var det ikke så mye som fristet, husker jeg.
Så jeg slutta å pante flasker der, husker jeg.
Men men.
Mvh.
Charlotte Stousland Går ikke å sammenligne Rimi og Hjordis.
Erik Ribsskog Altså,
jeg måtte jo gå ærend, for ‘fru’ Landhjem, på posten.
Så hu hadde jo ingen ansatte, for eksempel.
Så det er vel tull, når man tar inn katta til folk, og mater den.
Og hu ville ikke gi penger, for tomflasker.
Og hu måtte bruke naboguttene for å gå ærend for henne på posten, når de klagde, på at hu ‘stjal’ katta dems.
Dessuten, hvis det var en butikk.
Så var det vel mer en kolonial-butikk, enn en landhandel.
Det stod vel kolonial-butikk, på skiltet, gjorde det ikke det?
Og kaffe er jo en kolonial-vare, for å si det sånn.
Jeg har vært i en gammeldags landhandel på Lillehammer, under en vinterøvelse, med Geværkompaniet, i 1993, og jeg kunne ikke se at den butikken, (som lå oppå et fjell der), dreiv og malte opp kaffe.
Men men.
Mvh.