Min Bok 5 – Kapittel 221: Høsten 2004

Så jeg jobba ut august-måned, (mener jeg å huske), på Rimi Langhus, da.

Og før jeg jobba min siste dag der, så lagde jeg vaktlister, (både for ledere og vanlige medarbeidere vel), sånn at den nye butikksjefen, hadde en grei bemanning, når han begynte, på Rimi Langhus, i september 2004 da, (må det vel ha vært).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så, når jeg fikk ferie, så ringte jeg den nye butikksjefen, på Rimi Langhus, (fra Rimi-leiligheten min på St. Hanshaugen), da.

(En butikksjef, som jeg aldri møtte.

Og som jeg ikke husker navnet på nå, forresten).

Og på telefonen, så forklarte jeg det, at jeg slutta, i jobben min, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, da.

Og det mente jeg, at jeg kunne gjøre, over telefonen, (og på dagen).

For jeg hadde jo mye ferie til gode.

Og jeg hadde jo bare en vakt i uka, som fast vakt der, (nemlig ledervaktene, på fredags-ettermiddagene).

Og jeg hadde jo jobba mye ekstra der, (som ‘sommerbutikksjef’), sommeren 2004, da.

Og jeg var i jo begynnelsen av ferien min, som varte i hele september, (og muligens også oktober), vel.

(For jeg hadde vel krysset av, på en tavle, som stod nede på spiserommet, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

Når det gjaldt hvilke uker jeg skulle ha ferie, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Før jeg dro til Sunderland, så var det mye jeg måtte ordne, (husker jeg).

For dette var jo egentlig sånn, at jeg flykta, til utlandet.

Og jeg skulle jo ta fly, til England.

Så jeg bestemte meg for å selge ting som TV, stereoanlegg, DVD-spiller, oppvaskmaskin, hybelkonfyr og kjøleskap, da.

Dette solgte jeg til en brukthandel, på Bislett, (husker jeg).

Han brukthandleren dukka opp på døra mi, (etter at jeg hadde ringt det firmaet vel), og jeg hjalp han å bære tingene ned, i varebilen hans, (husker jeg).

Og han brukthandleren spurte meg hvor mye jeg regnet med å få for disse tingene.

Og da svarte jeg noe sånt som, at jeg regna med å få tilbake cirka halvparten, av det jeg hadde betalt.

Men da svarte han brukthandleren det.

At det var det han fikk for tingene.

(Når han seinere skulle selge de, i bruktbutikken sin).

Så jeg kunne bare få cirka en fjerdedel, av det jeg selv hadde betalt, (for disse tingene da), husker jeg.

Men jeg sa at det var greit, da.

For jeg tenkte sånn, at jeg kunne jo bare kjøpe meg nye hvite- og brunevarer seinere.

Så dette ble bare som noe slags rydding, for meg, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg bestilte også flybilletter, til England, (på nettet).

Jeg bestilte en billett, med Norwegian, (var det vel muligens), fra Gardermoen og til Heathrow.

Og så en billett, med et britisk selskap, (må det vel ha vært), fra Heathrow og til Newcastle, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den ‘pervo-sofaen’ og den rammemadrass-senga, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid).

De visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av, da.

Men den pervo-sofaen, den hadde jeg jo funnet, i kjelleren, i Rimi-bygget, (bare noen få måneder tidligere).

Så jeg ringte vaktmester Karl Fredrik, (som jobbet i Ica vel), og spurte han, om det var greit, at jeg satt den sofaen tilbake, ned i kjelleren, da.

Og jeg spurte vel også om det var greit, at jeg satt den senga der, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid), da.

Og det sa han vaktmester Karl Fredrik, at var greit da, (husker jeg).

(Og det brune salongbordet, som jeg hadde fått av svigerforeldrene til Magne Winnem, (på den tida, som jeg flytta inn, i Rimi-bygget), det må jeg vel også ha satt ned i kjelleren der, forresten).

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida om jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.