Det var også sånn, (husker jeg).
At Siri Rognli Olsen, hu sendte meg en tekstmelding, den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.
(Våren/sommeren 2004, da).
Og jeg husker at jeg leste den tekstmeldingen, mens jeg venta på toget, fra Vevelstad til Oslo.
(Etter at jeg hadde jobba en vakt, som låseansvarlig eller ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da).
Men jeg bestemte meg for å ikke å ta noen unødvendige sjanser.
For jeg hadde jo overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og Siri Rognli Olsen begynte plutselig å ‘bable’ om noen utvekslingsstudenter, som hu måtte kjøre og hente, (eller noe sånt), mens jeg prata med henne, på telefonen da, (var det vel).
Og da lurte jeg på om dette kunne være noen albanske mafia-folk, (som hu egentlig mente), eller noe sånt.
Så derfor, så droppa jeg å møte henne, (for videofilm-leie og/eller ‘pulevenn-sex’, (eller hva man skal kalle det)), sommeren 2004, da.
(Selv om jeg hadde møtt henne, både sommeren 2001, sommeren 2002 og sommeren 2003.
Hvis jeg husker det riktig.
Og da møtte jeg vel henne, bare en gang, hver sommer.
Så man kan vel ikke si at jeg var sammen, med Siri Rognli Olsen.
(Siden vi bare møttes en gang i året, da).
Men vi var kanskje pulevenner da, (som det vel kalles, i våre dager).
(Noe sånt).
Siden vi pulte både sommeren 2001 og sommeren 2003, mener jeg.
(Og også i påsken 1990 da, mens jeg bodde på Abildsø).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg syntes ikke at Siri Rognli Olsen var så veldig attraktiv da, (for å si det sånn).
Så jeg syntes det hadde vært flaut, å være sammen med henne, da.
Siden hu var så kraftig osv., da.
Så å møte henne en gang i året, (for gamle dagers skyld, eller hva man skal kalle det).
Det syntes jeg at var greit, da.
Men jeg lot henne aldri få besøke meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
For jeg var litt flau over henne, da.
Siden hu var ganske ‘dundrete’, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde prata med Siri Rognli Olsen, på telefonen, våren 2004, (må det vel ha vært).
Så mener jeg at jeg overhørte det, på ingeniørhøyskolen, (altså HiO IU).
At ei mørkhuda studentdame der, sa til en annen studentdame, vel.
At: ‘De har prøvd å ta han gjennom kameraten og ikke klart det.
Og de har prøvd å ta han gjennom dama, og ikke klart det’.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om den snakkinga var om meg, da.
(Eller hvordan det kan ha vært).
Siden jeg jo hadde overhørt, (noen måneder før det her), at jeg var forfulgt av ‘mafian’ også.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I det samme semesteret, (nemlig fjerde semester), så husker jeg at det også var en mannlig student vel, som snakka om at noen folk hadde blitt tatt, som det stod om i avisa, at hadde smugla heroin.
(Noen albanere, vel).
Og at dette var de folka, som var etter meg, da.
(Noe sånt).
Men dette var bare noe sladder, som jeg overhørte, da.
Så jeg visste ikke helt, om jeg kunne stole på dette.
(For jeg visste ikke hvem disse folka var, (som prata om det her), engang).
Ihvertfall ikke nok, til at jeg kunne basere meg, på dette, som jeg overhørte, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, (også i fjerde semester), så overhørte jeg det, (også i korridorene, på ingeniørhøyskolen), at: ‘Har du sett de folka som er etter han, eller?’.
(Noe sånt).
Og jeg lurte på om dette kan ha vært om meg, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (noen måneder før det her), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må også ta med om det, at Rimi-bygget, (som jeg har kalt det), hvor jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Det bygget, det ligger i Waldemar Thranes gate.
(Nærmere bestemt i Waldemar Thranes gate 5).
Og i Waldemar Thranes gate, så ligger også Ila Apotek, (hvis jeg husker det riktig).
Og vel også Kiwi St. Hanshaugen.
Rimi-bygget, det ligger et steinkast unna selve St. Hanshaugen, da.
Så det er mulig at det bygget ligger liksom på grensen, mellom St. Hanshaugen og Ila, da.
(Siden Ila Apotek ligger like ved, mener jeg).
Men Magne Winnem pleide å kalle det St. Hanshaugen, (mener jeg å huske).
Og Waldemar Thranes gate, er vel en ganske kjent gate.
(Og Rimi-bygget ligger like ved krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien, da).
Så folk skjønner vel forhåpentligvis hvor jeg mener.
(Får jeg håpe på, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Tornerosa, (fra #sol.20ognoe, på ef-net, på irc), som jeg hadde møtt en gang, på ‘blind date’, på utestedet Snorre, i Oslo sentrum.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, vel).
Hu flytta etterhvert til Oslo.
(Fra Ålesund, hvor egentlig var fra, vel).
Og i tiden etter at jeg skada trynet og overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så kontakta hu Tornerosa meg, et par ganger, på irc, (på #sol.20ognoe, var det vel), da.
Og den første gangen, som hu kontakta meg der.
Så fortalte hu det, at hu nå bodde i en leilighet, i Oslo, sammen med to andre damer.
Og hu ønsket å bytte med meg, sånn at jeg bodde sammen med disse damene og hu kunne bo aleine, da.
(Noe sånt).
Dette var muligens tidligere.
(Altså før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Og dette var vel antagelig bare noe fleip, fra hu Tornerosa, (som var ei brunette, i 20-årene da), vil jeg vel tippe på.
Men våren 2004, (var det vel).
Så kontakta hu Tornerosa meg igjen, på kanalen sol.20ognoe, (som var en kanal, som jeg hadde chatta på, siden jeg var i midten i 20-årene, så jeg kjente mange av de andre folka, som pleide å chatte, på den kanalen da. Så derfor pleide jeg noen ganger å chatte der, selv om jeg hadde runda 30 år), da.
Og denne gangen, så ville hu Tornerosa besøke meg, (på St. Hanshaugen), husker jeg.
Men da, så var jeg så flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt, osv.
(Og jeg hadde jo også overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg begynte bare å tulle da, (må jeg vel innrømme).
Og jeg liksom unngikk det temaet, (at hu Tornerosa ønsket å besøke meg , og kanskje ville bli pulevennen min, (eller noe sånt), hu også), da.
Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
Og siden jeg jo hadde problemer med at jeg hadde fått skada trynet, (noen måneder før det her), og så skikkelig stram og rar ut, i maska, da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.