Det var også sånn, mens jeg studerte ved ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU), husker jeg.
At jeg ikke brukte ransel, når jeg skulle på forelesningene.
For å for eksempel bruke den grå ranselen min.
(Som jeg hadde fått av faren min, da jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, skoleåret 1988/89.
Det året jeg var russ, (på Gjerdes handelsskole), i Drammen).
Det ville blitt litt som at jeg var atten igjen, liksom.
Så det syntes jeg at hadde blitt litt rart, da.
Å gått rund i Oslo, med en sånn skolesekk.
Etter å ikke ha studert, på ti år, da.
(Dette var jo høsten 2002, (at jeg begynte, ved ingeniørhøyskolen).
Og jeg var ferdig med det siste året mitt, på NHI, våren 1992, da).
Og stress-koffert, det syntes jeg at ble litt for ’80-talls’.
Men jeg fant en slags mørk bag, i noe slags syntetisk materiale, på Claes Ohlson.
(En slags sportsbag, i svart og grått, var det vel).
Så jeg hadde skolesakene mine, i den bagen, da.
Og gikk så med den bagen, over skulderen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde kanskje et litt sporty image, mens jeg gikk på ingeniørhøyskolen, da.
Men jeg hadde jo medlemskap på Sats, (på deres avdeling på Ila, like ved Kiellands Plass), hele den tida som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
Så jeg ble kraftigere og kraftigere.
Og jeg fikk bedre og bedre kondis.
Og jeg fikk mindre og mindre flesk, (rundt magan liksom), da.
Iløpet av den tida, som jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Sånn som jeg husker det selv, ihverfall).
Ihvertfall fram til jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (på slutten av tredje semester), i desember, i 2003, da.
For etter det, så gikk jeg vel bare på Sats, en eller to ganger.
Før jeg flytta til Sunderland, høsten 2004.
Selv om jeg fortsatt var medlem, på Sats, også i fjerde semester, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg skriver om denne bagen, (fra Claes Ohlson).
Det er fordi, at en gang, på ingeniørhøyskolen.
(I første eller andre semester, da.
Må det vel ha vært).
Så husker jeg at hu ‘Vestlandsdama’.
(Som jeg har glemt navnet på.
Men det var hu slanke og blonde dama, i 20-årene.
Som flytta tilbake til Vestlandet, i sommerferien, mellom andre og tredje semester.
Som jeg har skrevet om tidligere).
Hu sa det, (i kantina, eller om det var i en korridor, på ingeniørhøyskolen der, eller noe sånt).
At bagen min var så kul, da.
Det var liksom en sånn ‘bowling-bag’, jeg hadde, (sa hu Vestlandsdama).
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Og dette var vel mens noen av våre student-kolleger, (blant annet Dag Anders Rougseth og en som ligna mer på han Shield-skuespilleren enn meg vel), stod like i nærheten av oss, (og hørte det hu Vestlandsdama sa), da.
(Noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For dette var jo bare en bag, som jeg tilfeldigvis hadde sett, en gang, som jeg hadde vært innom, på Claes Ohlson, (i Torggata der).
Og som jeg bare hadde kjøpt med meg, mens jeg var innom den butikken, for å se litt, muligens.
(Muligens etter at jeg hadde vært og kikket litt, på Rema-butikken, i samme bygg der).
Kanskje siden jeg kjeda meg litt, for eksempel.
For Claes Ohlson, det var jo en butikk, som solgte mye forskjellig ting.
Som kunne være ‘kjekt å ha’ liksom, da.
Så det var vel greit, å gå rundt og liksom ‘surre’ litt, i den butikken, skulle jeg tro.
Og jeg hadde jo også vært på Claes Ohlson, i Gøteborg, sommeren 2002, (må det vel ha vært).
Da jeg kjørte en tur innom Sverige, mens jeg likevel var nede i Østfold der, etter bryllupet til min fetter Tommy, (i Fredrikstad), da.
For jeg mener å litt vagt huske det, at jeg kjøpte et lydkort, (eller noe sånt), i en Claes Ohlson-butikk, i Gøteborg, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i år 2003.
Så satt jeg for de meste hjemme, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, (før jeg flytta til England), da.
(Unntatt når jeg jobba fredagsledervaktene mine, på Rimi Langhus.
Og unntatt når det var gruppearbeid, (eller prøver), på HiO IU, da).
For jeg var litt flau over det, å ha fått skada trynet mitt, da.
Men den Rimi-leiligheten, som jeg bodde i.
Den var ganske liten, da.
Så jeg fikk liksom ikke strekt noe særlig på beina, når jeg bare satt hjemme der.
Så jeg begynte å gå noen nattlige turer, da.
Rundt på St. Hanshaugen.
Bare for å liksom få strekt litt på beina, (og få litt frisk luft), da.
Så jeg gikk opp til St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
Og så gikk jeg liksom litt oppå, (og ved), selve St. Hanshaugen, da.
Og så gikk jeg etterhvert ned, den sidegata til Waldemar Thranes gate, som den jødiske synagogen lå i.
(Den som det seinere ble skutt på, av en kriminell pakistaner.
Etter at jeg hadde flytta til England, vel).
Og da tenkte jeg ofte på to norske damer, i begynnelsen av 20-årene vel, (husker jeg).
(Da jeg gikk forbi den synagogen).
For disse to damene, de hadde sagt til meg det, (en gang).
Seint, en natt til søndag.
At de ikke ville bli med meg opp til Rimi-leiligheten min, for å ta en øl, da.
For de bodde like ved synagogen, sa de.
(Noe sånt).
Og da ble jeg litt paff, husker jeg.
For hva mente disse to damene med, å gjøre et poeng av det, (at de bodde like ved synagogen), liksom.
Mente de at de hadde en jødisk kultur, for eksempel?
Hva vet jeg.
Hm.
Men disse damene, de sa at de skulle besøke meg, på Rimi da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men jeg vet ikke om disse damene fikk med seg det, at selv om jeg bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen..
Så betydde ikke det, at jeg jobbet i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som jeg bodde i, da.
For jeg var litt full vel, så jeg fikk ikke forklart dette, til disse Oslo-damene, da.
(At jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, da.
(Må det vel ha vært, på den her tiden).
Selv om jeg bodde, på St. Hanshaugen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så så jeg også en grevling, (husker jeg), mens jeg gikk i en gate, (på en sånn nattlig spasertur), oppe ved St. Hanshaugen der.
Og en annen gang igjen, så overhørte jeg at to blitzere, (må det vel ha vært), dreiv og prata seg imellom.
Mens jeg gikk langs en sti eller gangvei, som gikk liksom mellom St. Hanshaugen og Ullevålsveien da, (var det vel).
Og han ene blitzeren, han sa det, (husker jeg).
(Til han andre blitzeren, da).
At hvis han så en Mercedes, når han var ute om natta, for å gjøre bil-innbrudd.
Så pleide han bare å rive av Mercedes-stjerna, på de bilene da, (sa han).
Siden at de som kjørte Mercedes, var noen duster, (eller noe lignende), da.
(Sa han blitzeren, da).
Men da bare lot jeg som at jeg ikke hørte noe, (husker jeg).
For hva skulle jeg gjøre, liksom?
Men det var kanskje den samme karen, som hadde gjort så mange innbrudd, i Sierra-en min, i sin tid?
Det lurte jeg vel litt på, (tror jeg).
Det var ihvertfall ikke lett å være bileier, på St. Hanshaugen.
Det er sikkert.
Jeg hadde vel tilsammen fem-ti innbrudd, i Sierra-en min.
Den tida jeg hadde den stående utafor Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate), der.
Og det var fra høsten 1998.
Til høsten 2002, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
