http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=756032
PS.
Jeg kan se hvem som sender trafikk til bloggen, på StatCounter:
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=756032
PS.
Jeg kan se hvem som sender trafikk til bloggen, på StatCounter:
Det kan kanskje ha vært Jarle Kristiansen som sa dette.
Mvh.
…Vis mer
Mvh.
for 54 minutter siden · Liker · 1
Så var en tidligere kollega av meg, ved navn Thomas Sanne innom, i den butikken, husker jeg.
Og han sa også ‘morn’, husker jeg.
Så dette er skikken i Oslo og, tror jeg.
Husker også at ‘hallå’ ble mye brukt, som hilsen, i Larvik.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Mvh.
Det kan kanskje ha vært Jarle Kristiansen som sa dette.
Mvh.
…Vis mer
Mvh.
Det kan kanskje ha vært Jarle Kristiansen som sa dette.
Mvh.
Det er mulig at den skøyinga mi, (sommeren 2004), tok litt vel mye av, på Rimi Langhus.
For jeg husker at en dag, i begynnelsen av sommerferien, i 2004.
Da jeg dukket opp på jobben der.
Og gikk ned i kjelleren, for å skifte, i garderoben.
Så satt assistent Espen Sigmund Nornes og medarbeider Dennis Libråten, inne på røykerommet, på Rimi Langhus der.
Når man kom ned i kjelleren der, så kom man inn i spiserommet.
(Et rom som også ble brukt som møterom, hvis det var personalmøter, for eksempel).
Og i tilknytning til spiserommet, så lå det tre rom.
Og det var herregarderoben, damegarderoben og røykerommet.
Så før jeg kunne gå inn i garderoben, for å skifte.
Så havna jeg i spiserommet, da.
Og da måtte jeg nesten kikke innom røykerommet.
(Siden jeg liksom var ‘sommer-butikksjef’, da).
Og si hei til de som satt der.
(Og vi brukte vanligvis røykerommet, som møterom, sommeren 2004.
For det var liksom på røykerommet, at det var kult å sitte, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg dukka opp, nede i spiserommet der.
Før vakta mi begynte og jeg skulle skifte, vel.
Så stod det en hest og kjerre, utafor butikken, (husker jeg).
Og fra spiserommet, så var det vinduer, (altså noen slags kjellervinduer da), ut mot parkeringsplassen, til butikken.
Så jeg kunne se den hesten, fra spiserommet, da.
Og Espen Sigmund Nornes og Dennis Libråten, de hadde sagt noe greier til meg, vel.
Og stemningen var vel litt anspent, (mener jeg å huske), kanskje siden dette var i begynnelsen av sommerferien.
Og jeg var kanskje litt irritert, siden disse to ‘slampene’, for det meste bare satt nede på røykerommet liksom, da.
(Og fordi at disse to kara, liksom måtte våre to folk, for å gjøre arbeidet, for en Rimi-leder, da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg tulla, og lot som jeg liksom var fra Arendal igjen, da.
Og sa noe sånt, som at: ‘En hestings’.
For jeg hadde jo begynt å tulle sånn, å si ord som møtings, tullings, irriterings osv., denne sommeren.
For jeg hadde jo lest det, at å bruke humor som ledelsesmetode, var den ledelsesmetoden, som ga best resultater, da.
Men dette med skøyinga tok kanskje litt av noen ganger
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen, (som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi), tror at jeg forstår alle dataprogram, med en gang, siden jeg har studert IT og informasjonsbehandling.
Men der jeg studerte, så lærte vi å lage dataprogrammer, og ikke å bruke de, liksom.
Uansett, så har ihvertfall ikke jeg fått kursing, i bestillingsprogrammet, til Rimi.
(Et program som Rimi begynte å brukte, på rundt den tida, som jeg var sykmeldt, for å være overarbeidet, rundt første kvartal, i 2002).
Og jeg tror ikke at assistent Espen Sigmund Nornes, heller hadde fått opplæring, i å bruke det bestillingsprogrammet.
Han klarte ikke å bruke det ihvertfall, (sånn som jeg husker det).
Så det jeg gjorde, var at jeg ikke rørte det bestillingsprogrammet.
Men jeg bare brukte den gamle bestillings-scanneren, for å bestille de varene, som bestillingsprogrammet liksom glemte, da.
Og det funka greit.
Det var ikke ofte vi var utsolgt for varer, sommeren 2004, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da skjønte jeg liksom hva jeg dreiv med.
I motsetning til hvis jeg skulle begynne å ‘surre’, med Ica sitt bestillingsprogram, da.
(Med han assistent Espen Sigmund Nornes liksom hengende over skulderen, da.
Noe jeg ikke syntes at virka noe særlig artig.
For å si det sånn).
Da var det bedre å bare gjøre det sånn som jeg gjorde det, synes jeg.
For det fantes jo en risiko, for at det bare hadde blitt surr, hvis jeg hadde begynt å skulle fikse noe, på det bestillingsprogrammet.
(Uten å ha fått opplæring i det, liksom).
Så derfor, så bare gjorde jeg det, sånn som jeg har forklart ovenfor, da.
For da var det ikke noe risiko, for at det skulle bli kaos, når det gjaldt bestillingene, (sånn som jeg så det).
Så jeg lot bare Ica sitt bestillingsprogram få lov til å surre og gå i fred, hele sommeren, uten at jeg stilte noe på det, da.
Og så justerte jeg de automatiske bestillingene, ved å sende tilleggs-bestillinger, fra bestillings-scanneren, da.
Og ved å eventuelt sende tilbake varer, som vi ikke ville ha fått solgt, før de gikk ut på dato, da.
(Ved å bruke Ica sitt returskjema.
Og sende varene tilbake, når det dukka opp en Ica-varebil, neste gang.
Men det var sjelden at vi sendte tilbake varer, sommeren 2004.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For den butikkdataen var ganske bra tunet, vel.
Må man vel si.
Selv om det var en del varer, som jeg måtte huske å bestille manuelt, da.
Sånn som engangsgriller og bæreposer.
Kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Og det var alltid jeg som måtte ta bestillingene, (både når det gjaldt Ica-varer, brød, melk og vel også veksel, osv.), sånn som jeg husker det.
For assistent Espen Sigmund Nornes, han hadde ikke fått noe opplæring, i å ta bestillinger da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det var et problem i Rimi, at ledere ikke fikk relevant opplæring, må man vel si.
(Sånn som det virker som, for meg, i hvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også litt rart, at det var jeg som liksom skulle være ‘sommerbutikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Siden Espen Sigmund Nornes vel var over meg, i rang, (i butikken).
(Han var vel assisterende butikksjef, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg var låseansvarlig, da).
Og jeg lurer nå på om Dennis Libråten også lurte på det her.
For da Dennis Libråten plutselig ville lekeslåss med meg.
(Sommeren 2004).
Og jeg måtte klage på at jeg hadde et dårlig kne.
Så husker jeg at Dennis Libråten sa at han ikke kunne banke meg, (må det vel ha vært), til Espen Sigmund Nornes, (som stod og så på den her ‘slåsskampen’ da), for: ‘Det er jo sjefen’, (som Dennis Libråten sa).
(Noe sånt).
Og da svarte ikke Espen Sigmund Nornes noe, (husker jeg).
Men man kan kanskje stille spørsmål, ved Espen Sigmund Nornes sin rolle, (på Rimi Langhus), den sommeren.
Siden han jo ikke tok noen bestillinger.
Og siden han måtte ha hjelp av Dennis Libråten, for å gjøre det som var på stillingsinnstruksen liksom, for den lederen, som jobba tidligvaktene, da.
Men dette har jeg jo skrevet om, i et tidligere kapittel.
At jeg undrer meg over hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes hadde fått.
Siden han liksom ikke klarte å gjøre noenting, (av lederoppgaver), da han og jeg skulle lede Rimi Langhus sammen, sommeren 2004, da.
Men dette kan vel muligens ha hatt med opplæring å gjøre.
Jeg vet ikke hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.
Av de to butikksjefene, som han jobba under, på Rimi Langhus, før sommeren 2004.
(Nemlig Thomas Brun og Stian Eriksen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det satt også ei lita, mørkhuda jente, (i 11-12 års alderen kanskje), utafor Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Og hu satt der og solgte jordbær.
(Fra en eller annen lokal gård i Follo, vel).
Og hu hadde visst fått lov, til å sitte der, å selge jordbær, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men hvem som hadde gitt hu jenta lov til å sitte der, og selge jordbær.
Det veit jeg ikke.
For Rimi solgte jo også jordbær.
Så det ble vel litt rart vel, (må man vel si).
At Rimi lot en slags konkurrent, få holde til, på Rimi sin eiendom.
For å bedrive en virksomhet, som man vel må si, at konkurrerte med Rimi sin egen virksomhet, da.
(Selv om Hilde fra Rimi Hellerud, jo hadde sagt det, mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, sommeren ti år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At jordbær var noe Rimi kun hadde, som en slags service, ovenfor kundene.
(Noe sånt).
Hva nå det egentlig skulle bety).
Men jeg hadde skjønt det sånn, (fra handel og kontor vel).
At hvis for eksempel Stian Eriksen, hadde gitt hu ‘jordbær-jenta’ lov til å sitte der, før han slutta, som butikksjef.
Så var Rimi bundet av den avtalen, da.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre, for å forandre dette, etter at den avtalen hadde blitt inngått.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om jeg undret meg over dette da, (må jeg innrømme), og lurte på hvordan dette egentlig hang sammen.
Men Stian Eriksen, han hadde jo slutta i Rimi.
Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (og assistent Sølvi Berget, med flere), de var jo borte, på sommerferie, osv.
Så derfor, så lot jeg bare hu jordbærjenta få sitte der, (og selge jordbær), i fred, da.
Og jeg tenkte vel at Rimi fikk heller ha bedre lykke med seg, når det gjaldt å ha informerte butikkledere, osv.
Den neste sommeren.
Dette var liksom Rimi Langhus sin ‘harry-sommer’.
Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta, like før sommerferien.
Og siden at det ikke skulle begynne noen ny butikksjef der, før etter at skoleferien var ferdig, (var det vel).
(Eller om det var i begynnelsen av september.
At det skulle begynne en ny butikksjef der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).
Så lærte jeg jo, (på diverse kurs og møter), at Rimi ville at butikkene skulle prioritere frukta.
(Siden det var høyere fortjeneste på frukta, enn på de andre varene, fikk vi høre).
Og jeg hadde jo vært på masse fruktkurs, og jobba mye med å legge opp frukt, (i Rimi), i årene før det her.
Mens de andre som jobba, i den her butikken, denne sommeren.
De var noen ufaglærte guttehvalper da, (må man vel si).
(For å prøve å forklare, liksom).
Så jeg jobba mye i fruktavdelingen, denne sommeren, (husker jeg).
For å prøve å få den avdelingen til å bli bra og selgende, og for å sørge for at det ikke lå mye frukt, av dårlig kvalitet der, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i fruktavdelingen og jobba.
Så dukka det opp to pene jenter, i 17-års alderen der, (husker jeg).
Og de jentene, de stirra, vekselvis på meg, og på de ‘guttehvalpene’, som la opp frysevarer, like ved, i den ganske lille butikken, da.
(Og da var Dennis Libråten plutselig med, og la opp frysevarer, mener jeg å huske.
Noe han vanligvis ikke ville gjøre, vel.
For det var vel ikke jobben til assistent Espen Sigmund Nornes, på tidligvaktene liksom, mener jeg.
For å si det sånn).
Så disse jentene, de oppførte seg rart da, (må jeg si).
Siden de glante så mye, på oss som jobba der, da.
Og plutselig så så jeg det, at det lå en stor pose moreller, i morell-kassa.
(Som noen bare hadde lagt fra seg).
Så disse to jentene, de hadde bare tulla, i butikken, da.
(Det sjekka jeg på overvåkingssystemet, til butikken.
Inne på kontoret.
For jeg liksom ‘spolte tilbake’, på video-opptaket, da).
For jeg syntes at disse to jentene oppførte seg så rart, da.
Så jeg lurte på hva som foregikk liksom.
For jeg hadde jo jobba i Rimi, i tolv år.
Og med frukta i bortimot ti år, vel.
Og jeg hadde aldri sett at noen oppførte seg så rart, når de skulle handle frukt, liksom.
(Men jeg må innrømme det, at jeg fortsatt ikke skjønner, hva de tenåringsjentene dreiv med.
For de morellene var rimelig dyre.
Så den posen med moreller, den ville vel ha kostet mellom 50 og 100 kroner, vel.
Og som erfaren butikkleder, (jeg hadde jo vært ‘øverstkommanderende’, i mange butikker, i mange sommerferier og i fire år som butikksjef), så var jeg vant til å følge med på, hvor mye de forskjellige fruktslagene solgte osv., da.
Så dette syntes jeg at var som noe slags underlig oppførsel, (husker jeg).
Kanskje dette var noe slags ‘gate-teater’ undrer jeg meg litt over nå.
Var dette kanskje noe som var iscenesatt av noen av de nevnte guttehvalpene?
Hvem vet)).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var sommerruter, på toget, mye av den tida, som jeg jobba som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Så hvis jeg akkurat ikke rakk det toget, som gikk cirka klokka 19, på lørdagskvelden.
Så var det en time, til det neste toget gikk, da.
Og da, så var det sånn, at jeg ihvertfall en gang, begynte å gå på en slags ‘sight-seeing’, rundt på Langhus der, (husker jeg).
(For det ble så kjedelig, å stå i en time og vente på toget.
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg bort til Langhus senter der, da.
(Som er like ved Langhus togstasjon, vel.
Jeg tok toget fra Vevelstad togstasjon.
For det var den togstasjonen som lå nærmest den butikken jeg jobbet i, (nemlig Rimi Langhus), da).
Og en gang.
Mens jeg gikk forbi en pub, eller noe sånt, (som var drevet av noen utlendinger vel), på Langhus senter.
Så mener jeg at jeg overhørte det, at Fredrik Karlsson, (som jobba på Rimi Langhus).
Sa det, (til noen kamerater av seg vel), at han ikke likte det, at jeg også var på senteret der, (i tillegg til at jeg jobbet på Rimi-butikken, på Vevelstad), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
function Print(){document.body.offsetHeight;window.print()};

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Update to Heather Worm/Fwd: Update/Fwd: FW: Complaint/Fwd: Your booking at The Grand Scarborough
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Jul 6, 2013 at 10:14 PM
To:
433215090@my.booking.com
Hi,
I think it’s a bit strange that after I’ve used all this time on the complaints, and after I’ve not gotten the product I’ve paid for, at the hotel, that I’m not given some kind of compensation, for the mentioned problems.
I think that’s normal, in cases like this.
I also think the e-mails from the hotel are strange.
The mentioned General Manager should have written to me after his investigation, I think.
And they don’t want more e-mails from me, it seems.
And they really twisted on things, in their first e-mail, to make me look dum/bad, I think.
So this hotel isn’t very well run, I think.
So I don’t want to go back there, but I could perhaps gotten a voucher, that I could use later, at a different hotel.
Or my money back.
Something like this.
Best regards,
Erik Ribsskog
Date: Sat, Jul 6, 2013 at 9:56 PM
Subject: RE: Update/Fwd: FW: Complaint/Fwd: Your booking at The Grand Scarborough
To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
I can confirm that no further correspondance will be entered into regarding your stay.
From: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]
Sent: 04 July 2013 09:40
To: customer.services@
Cc: email.campaign@sg.booking.com
Subject: Update/Fwd: FW: Complaint/Fwd: Your booking at The Grand Scarborough
I found about this hotel on Booking.com.
And there it says:
‘The Grand tilbyr kveldsunderholdning i den praktfulle Cabaret Ballroom året rundt.’.
Meaning: ‘The Grand offers nightly entertainment in the beautiful Cabaret Ballrom all year’.
So I thought this was something everyone could go and have a look at.
And on the cabaret-pictures on that website, it’s also a group of people, (men and women), not only one guy singing.
So when you advertise with cabaret every night of the year, then it should be like that, I think.
And when people complain, then they should be taken seriously I think.
It’s like you don’t take complaints serously, I think.
Also a seagull woke me up at around 4 AM.
And I don’t think you had any alarm-clocks in the room.
And no phones, (for room-service etc. eighter).
And no mini-bar.
So there are a lot more things I could complain about.
But I brought my own alarm-clock so that wasn’t that important.
But I thought I was a bit tricked by you when the cabaret wasn’t as varied as it seemed like, on your website(s).
Also I asked Lisa in the reception, if there was a cabaret, when I checked in.
(Because I have a travel-blog, and thought that you have a cabaret was a bit fun.
So I got a bit disapointed when this cabaret wasn’t as entertaining as it usually is, from the mentioned pictures).
Also, the entertainer said everyone should laugh, (in the middle of an Italian song, I think it was), and then the scene was flooded in red lights.
So this wasn’t family friendly entertainment, I think.
It must have been scary for the kids, I think.
I noticed one little girl, who sat next to the scene, who went out of the room, many times, with her mother following her.
So this was more like the entertainment in Hell, I think.
Erik Ribsskog
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: Wed, Jul 3, 2013 at 11:03 PM
Subject: Re: FW: Complaint/Fwd: Your booking at The Grand Scarborough
To: “customer.services@
Cc: email.campaign@sg.booking.com
Hi,
now I’m attaching a screen-shot, from your website.
(http://www.
On your website, it is pictures of women, on the picture describing the cabaret.
Yet when people go to your hotel, they only get to see one guy singing.
That’s not even worthy being called a cabaret.
Because cabarets should be more varied, I’ve read.
This guy also said some other act was going to be back, for the people staying more than just Friday.
So the cabaret on Friday wasn’t the normal one.
And in your e-mail you twist on it, and say you can’t have the cabaret-type I mean.
This is outragous.
You try to make me look bad because I point out that your cabaret wasn’t up to the standard you advetise it with, on your website.
Is this Fawly Towers in Weymouth?
This is a joke.
How can you write such a thing?
If you were Pinochio your nose would have grown.
It’s the last time I’m ever going to set my fet in the Grand in Scarborough.
I’ve been at the Grand hotel in Larvik, in Norway, and noone told me any lies there.
My relative Gedde, has constructed the infantry-building, in Fredrikstad, in Norway, which is built on the same theme as the Grand hotel in Scarborough, with one room for every day of the year, etc.
You put shame on these old buildings with your bloddy lies.
Erik Ribsskog
customer.services@
<customer.services@
Britannia Hotels.
apologise if the service provided on this occasion did not meet yourexpectations and therefore your comments have been forwarded to the relevant department. The Grand Hotel Scarborough is primarily a family friendly hotel and we unfortunately cannot offer the type of entertainment you suggest as this would not be suitable
or considered appropriate by the majority of our guests. I am sorry you did not enjoy the entertainment at the Hotel.
From: Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]
Sent: 30 June 2013 06:33
To: res724@britanniahotels.com
Subject: Complaint/Fwd: Your booking at The Grand Scarborough
I was at your hotel, from Friday to Saturday.
I wanted to complain about the cabaret, on Friday night.
On your websites it’s pictures of a lot of women.
But it wasn’t a single woman in the cabaret.
And it’s supposed to be for the whole family, I see now.
But it wasn’t anything to look at for the men, (I’d say).
On the website it is pictures of a lot women.
But instead there were a lot of kids, on the late night cabaret, sitting beside the stage.
Perhaps you should make the cabaret adult only.
And have some pretty women in it.
Because this was disapointing for the men, I’d say.
When I think of cabaret, I think about something for men.
But this was something for women and kids, it seems.
I thought this hotel was for men as well.
I think it’s a bit strange that you have a cabaret with only one man in.
Then it’s a perfomance, I’d say.
I think cabarets are supposed to be more varied.
And when it’s quite late at night, people would think it’s for adults, (especially in the weekend).
So this was disapointing, I think.
You write on your website, that it’s a ‘relaxing and peaceful’ hotel.
So then people would think it’s for adults.
But the entertainment is only for kids and women, it seems.
This is poor, I think.
Is it so that men aren’t welcome at your hotel?
Erik Ribsskog
From: Booking.com <customer.service@booking.com>
Date: Wed, Jun 19, 2013 at 6:54 AM
Subject: Your booking at The Grand Scarborough
To: eribsskog@gmail.com
Thank you, Erik! Your reservation is now confirmed.
Best
Price Guaranteed
Print
Reservation number
433215090
PIN code
7183
Booked by
Erik Ribsskogeribsskog@gmail.com
Your reservation:
1 night, 1 room
1
Check-in:
Friday, 28 June 2013
(from 14:00)
Check-out:
Saturday, 29 June 2013
(until 10:00)
Single Room
£ 33.33
VAT (20%) included
£ 6.67
Total price
£ 40
You’ve chosen a book now – pay when you stay accommodation.
Please note: additional supplements (e.g. extra bed) are not added to this total.
The total price shown is the amount you will pay to the property. Booking.com does not charge any reservation, administration or other fees.
The
Grand Scarborough
Address:
St Nicholas Cliff
Scarborough, YO11 2ET
United Kingdom
Phone:
Email:
Travel information:
Show
directions
My Booking.com
to change or upgrade your reservation
A TV, tea and coffee making facilities and an en suite bathroom are included in this room.
Guest name:
Erik Ribsskog
for max. 1 person.
Any cancellation or modification fees are determined by the property. You will pay any additional costs to the property.
Cancellation costs in local hotel time:
Guest parking:
Internet:
See all policies
Customer Service information
When abroad : +44 20 3320 2609
You have now confirmed and guaranteed your reservation by credit card.
All payments are to be made at the property during your stay, unless otherwise stated in the hotel policies or in the room conditions.
Please note that your credit card may be pre-authorised prior to your arrival.
American Express, Visa, Euro/Mastercard, Maestro, Switch
Don’t forget
You can change or cancel your reservation via our online self-service tool My Booking.com:
https://secure.booking.com/
Have a great trip!
– The Booking.com Team
______________________________
This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit
http://www.symanteccloud.com
______________________________
within this document are subject to contract and without prejudice. It is for the exclusive use of the intended recipient(s). If you are not the intended recipient(s) please note that any form of distribution, copying or use of this communication or the information
within it is strictly prohibited and may be unlawful. If you have received this communication in error, please return it with the subject line “received in error” to
administrator@britanniahotels.
______________________________
This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit
http://www.symanteccloud.com
______________________________
______________________________
This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit http://www.symanteccloud.com
______________________________
______________________________
This email has been scanned by the Symantec Email Security.cloud service.
For more information please visit http://www.symanteccloud.com
______________________________
Han sa “hælær’ke” osv., husker jeg.
Men mora mi prata cirka riksmål, (må man vel si).
…Vis mer
det betyr ‘orker ikke’, (eller noe sånt), sånn som jeg har skjønt det, på han Jarle Kristiansen.
Mvh.
Han sa “hælær’ke” osv., husker jeg.
Men mora mi prata cirka riksmål, (må man vel si).
Og stefaren vår, (Arne Thomassen), han var fra Nord-Norge, og brumma mer enn han prata, på en slags ubestemmelig dialekt, (må man vel si).
Men jeg husker at jeg sa hælær’ke en gang, jeg og, like etter at jeg flytta til faren min, på Berger.
Så jeg pleide nok å si det, mens jeg bodde i Larvik.
Men da så dem litt rart på meg, på Berger, (nord i Vestfold), tror jeg.
For jeg tror ikke at dem bruker det ordet der.
Mvh.
(Bilde fra Roy Olsen sitt nettsted:
http://trips.rool.no/
…Vis mer
Tror det må ha vært han minste, (Finn var det vel), som sa ‘hallå guttær’, til oss.
Og lillesøstera mi Pia syntes at dette var artig, (mener jeg å huske).
Mvh.
for noen sekunder siden · Liker
