Jeg sendte en ny Facebook-melding til Wenche Berntsen, (fra Rimi)


  • Erik Ribsskog

    Hei Wenche,

    så fin du så ut uten klær da, (på profilbildet ditt på Facebook).
    Sånn skulle du ha gått rundt på jobben vet du, så hadde du blitt populær.

    Men du var jo ikke sjenert du, forresten.
    Jeg husker du sa ‘f*tte’ høyt, en gang som du, Henning Sanne og meg, stod inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, under den første perioden jeg jobbet der, (som assistent under butikksjef Elisabeth Falkenberg).

    Vel, grunnen til at jeg skriver nå, er ikke for å tulle med deg.
    Men jeg snappet opp et søk fra Ica om at ‘Audi-Monika’, som var butikksjef på Rimi Nylænde før meg, har begynt som distriktsjef, i Mills.

    (Noe sånt).
    Jeg bare lurte på hva hu het til etternavn igjen hu Audi-Monika?

    Husker du det?

    Mvh.
    Erik Ribsskog

  • 16. juli

  • Wenche Berntsen

    Hva i alle dager skal du med etternavnet hennes for?

    Du spør helt feil person om du skal ha opplysninger om folk for det får du ikke av meg.
    Jeg skal ikke hjelpe deg på noen som helst måte så du får snakket dritt, spredd løgner, komme med anklagelser mot uskyldige mennesker.

  • 16. juli

  • Erik Ribsskog

    Hei,
    jeg lurte bare på det jeg leste om at hu hadde blitt distriktsjef i Mills da vet du.

    Jeg kjenner meg ikke igjen i det du skriver om at jeg juger, osv.

    Du får ha lykke til med pizza-spisinga på tirsdager, på Manglerud senteret.

    (Var det det?).

    Og du fikk alltid et stykke til overs, sa du.
    Du får passe på å ikke spise det siste stykket da vet du, så blir du fortsatt like fin på bikinibildene dine på Facebook.

    Facebook betyr forresten fjes-bok og ikke bikini-bok, i tilfelle du ikke visste det.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • I dag

  • Erik Ribsskog

    Forresten Wenche,
    du hadde jo en bekjent som var i den samme HV-avdelinga som meg.

    Husker jeg du sa, (på jobben), i 1996 en gang.

    Og søstera mi, (Pia Ribsskog), hu sa det, et par-tre år etter dette.

    At jeg ikke kunne være i Heimevernet liksom.

    Hu ville ha det til at det var noe galt med meg, eller noe sånt, virka det som, for meg.

    Jeg ble bare paff.

    (Siden søstera mi skulle ha det til at det var noe galt med meg, (som gjorde at jeg ikke kunne være i HV), liksom).

    Men søstera mi forstår nok ikke HV.

    Hu tror kanskje at jeg har søkt meg til HV.
    Men du husker kanskje hvordan det var.

    At jeg, (og sikkert han du kjente og), ble kalt inn, av HV, (og liksom ble håndplukket, til denne tjenesten, da).

    Kan du forklarte søstera mi dette?

    Hu forstår kanskje ikke hva Geværkompaniet var heller.
    Det var jo der jeg avtjente førstegangstjensten.

    (En rimelig tøff førstegangstjeneste i infanteriet, som gjorde meg rimelig kvalifisert, til å være i Heimevernet, må man vel si.

    Hvis man ikke skal si overkvalifisert.

    Jeg var jo i mob-hæren og, før den ble omorganisert, etter den kalde krigens slutt.

    Og i Geværkompaniet så så vi på HV som en gjeng med fylliker, for å være ærlig).

    Broren min Axel er også som søstera mi.

    En gang, så inviterte min onkel Martin meg til gården til hans samboer i Kvelde.

    For å skyte på skytebanen deres der.

    Jeg hadde jo AG3 hjemme, (siden jeg var i HV), så jeg tok med den.

    Og da ‘klikka’ både onkelen min Martin og broren min Axel.

    Martin sa at jeg ikke kunne skyte med AG3-en på skytebanen.

    (Enda det er vanlig i HV, at man øver på skytebaner.

    Vanja Bergersen som jobba sammen med meg på Rimi Bjørndal i 1997, visste også om dette, og ville skyte med meg, (med AG3-en min), på en skytebane, (et eller annet sted), da).

    Men Martin lot meg ikke skyte pga. naboene.

    Det skjønner sikkert du som kjenner så mange i HV.
    At en AG3 den kan skyte på enkeltskudd og.

    Man behøver ikke å skyte på fler-skudd.
    Og etter at vi kom tilbake fra skytebanen, (egentlig en eng).

    Så klikka broren min Axel og sa at AG3-en min ikke kunne ligge i huset til samboer-dama til onkelen min.

    Kanskje du kan forklare Axel at det må han la de som eier huset, og er moren til ungene få styre med.

    Det kan ikke han som gjest styre med.
    Det våpenet var jo ikke ladd, og dette var på en gård, hvor alle var vant til våpen.

    (Min onkel har jo 5-10 våren på soverommet, på den gården).
    Men dette burde jo Axel ha lært om, da han avtjente førstegangstjenesten.

    Hvordan man behandler våpen.
    Det er jo ikke bra å ha et våpen i bagasjerommet på en bil, heller.

    Da er det kanskje like greit at man har AG3-en inne i huset, der man oppholder seg, tenkte kanskje jeg, da.

    Men da klikka broren min.

    (Axel som din venninne Marianne Hansen har råflørta med på Valentinos, osv).

    Så kanskje du kan forklare litt om det her, til søstra mi, broren min og onkelen min.

    For alle disse tre ‘klikker’ på grunn av vanlige ‘HV-ting’, vil jeg si.
    Så kanskje du som kjenner så mange i HV skjønner deg på dette.

    Og klarer å forklare disse om dette, tenkte jeg.
    På forhånd takk for hjelp.

    (Bare kom på det du sa, at du kjente noen i støtteområdet, når jeg var på det første møtet der, på Lutvann, i 1996).

    Mvh.

    Erik Ribsskog