På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten 2000).
Så var det noen ganger problemer med å få tak i nok folk, til å jobbe, (husker jeg).
Jeg husker at det var sånn, at en gang, så måtte jeg selv sitte i kassa, (husker jeg).
Og da dukka det opp ei pakistansk dame, i 40-åra der, som begynte å fortelle det, at hu hadde jobba på en annen Rimi, (eller noe sånt).
Og vi hadde ikke folk, da.
Så jeg spurte henne, om hu kunne jobbe, den dagen, (eller noe sånt), da.
Og det kunne hu da, (husker jeg).
Og jeg fant noe arbeidstøy til henne, osv.
Men hu gikk ikke inn på garderoben, for å skifte, (husker jeg).
Hu skifta bare rett foran meg, i det rommet, som vi tidligere pleide å utpassere fra, (den første perioden, som jeg jobbet der, fra 1993 til 1996).
(Altså i det rommet, som lå mellom garderoben og tellerommet, da).
Mens hu sa at: ‘Jeg er kvinne’, (eller noe lignende).
(Av en eller annen grunn).
Så det var vel litt rart kanskje, at hu pakistanske dama, ikke ville gå inn på garderoben, for å skifte å skifte.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flytta til St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.
Så måtte jeg henvende meg i Rimi-butikken, som ligger i det samme bygget, som leiligheten min lå i, (husker jeg).
(Det er den butikken, i Waldemar Thranes gate 5, som nå, (22. august 2013), heter ICA Nær.
Mener jeg å ha sett, på Google Maps).
Og så ringte negerdama Sophia, (som bodde i naboleiligheten, (leilighet 304), og som seinere ble butikksjef, på Rimi Skullerud), til en slags vaktmester, som het Jan Terje Syvertsen, (tror jeg).
(Noe sånt).
Og så viste han Syvertsen meg leiligheten, og så fikk jeg nøkkelen til leiligheten, da.
(Noe sånt).
Og det ble litt rart, (husker jeg, at jeg syntes), at jeg måtte gå på Rimi, for å få nøkkelen, til leiligheten, liksom.
Da ble det litt rart å handle der seinere, mener jeg.
(Det ble litt ‘svett’, liksom.
Må man vel si).
Og hu Sophia hu var også veldig mutt, (må man vel si).
Så jeg visste liksom ikke hvor jeg hadde henne, da.
(Noe sånt).
Så det var ikke sånn at jeg bare handla på Rimi i Waldemar Thranes gate 5, etter at jeg flytta inn, i det samme bygget.
Jeg pleide noen ganger å gå ned til sentrum.
(Den samme veien som Magne Winnem dro meg med.
Da han dro meg med på valgkampåpningen til Høyre, høsten 1991.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).
Og da pleide jeg å se, i bokhandler-butikker osv., på veien, (husker jeg).
Og jeg gikk også innom og så, i den innvandrerbutikken, som lå i Bjerregaardsgate, (like ved Ullevålsveien), husker jeg.
For i avisene så stod det jo om at det var så flott med det fargerike felleskapet, osv.
For da fikk vi nordmenn så mye god mat, som vi kunne kjøpe, (i butikkene), osv.
Men jeg fant ikke så mye god mat, i den innvandrerbutikken, (må jeg innrømme).
Men de hadde noen pistasjnøtter, (i løs vekt), som jeg kjøpte noen ganger, (og som var ganske gode da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den innvandrerbutikken, i Bjerregaards gate.
Den forrandret seg flere ganger, iløpet av de 8-9 årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (husker jeg).
En sommer, (må det vel ha vært), på slutten av 90-tallet.
Så husker jeg at det plutselig var ei ung pakistansk dame, som hadde begynt å jobbe der.
Og jeg husker at jeg sa noe sånt som at butikken så mye bedre ut, (eller noe lignende).
(Noe sånt.
Jeg var kanskje litt prega av, å ha jobbet lenge i butikk, da.
Det er mulig).
Og hu pakistanske dama, sa at det hadde blitt nye eiere der, da.
(Noe sånt).
Og jeg spurte hva noe slags mat som lå utstilt der var, da.
Og den maten het visst samosa, (eller noe lignende), sa hu pakistanske dama, da.
Og jeg prøvde en sånn samosa, da.
(Som ikke kosta så mye penger, vel).
Og det var noe slags deig med kjøtt i, vel.
Noe sånt.
Og det gikk vel greit ned.
Selv om det ikke var sånn, at jeg pleide å kjøpe den retten hver dag, (for å si det sånn).
Det var mest som noe snacks-mat, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etter en stund så ble det nye eiere igjen, i den butikken, husker jeg.
Jeg var innom der en gang iblant.
For denne butikken var vel åpen på søndager og, (tror jeg).
Noe sånt.
Og jeg jobba jo i butikk, så jeg syntes det var litt artig, å gå i forskjellige butikker, og se hvordan varer de solgte osv., da.
Og plutselig en gang, rundt årtusenskiftet.
Så sa en kar bak disken der til meg.
At de hadde fått en egen avdeling, for sex-leketøy osv., bak et hjørne der liksom, da.
Og da måtte jeg liksom gå og se, da.
Og der hadde de plutselig fått mye forskjellig innen dildoer og alt mulig sånt, da.
(Bak en vegg der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og før de begynte med pornofilmer og sexleketøy, osv.
Så husker jeg det.
(Fra slutten av 90-tallet, vel).
At denne butikken ikke tok ned GB-is skiltet sitt.
Etter at GB-is, ble avviklet, i Norge.
Og det klagde jeg på en gang da, (husker jeg).
(En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi denne butikken).
Og jeg sa at til han pakistaneren, som dreiv den butikken, at han måtte ta ned GB-klovne-skiltet, som hang, utafor butikken, da.
(Siden det var et år eller to siden, at GB-is, hadde lagt ned, i Norge, da).
Men det ville ikke han pakistaneren som jobba der da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så det er mulig at de som eide den butikken, ikke skjønte det, at det klovne-skiltet, hadde med GB-is å gjøre, da.
(Kanskje det skiltet hang der, da de kjøpte butikken.
Siden denne butikken vel byttet eiere ganske ofte, tror jeg.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at mens jeg drev på med et programerings-prosjekt, (som ble kalt ‘Eiendomsmegler-program’), i Java, i andre semester, (vår-semesteret 2003), på HiO IU.
Så holdt jeg på å gå tom for ark, til printeren, på søndagen før oppgaven skulle leveres, vel.
(Noe sånt).
For jeg var ikke så flink i Java-programmering.
Så for å få det riktig, så likte jeg å se koden på papir, mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så dette var vel nesten som noe slags luksus, må man vel si.
Når jeg jobba, med det Java-systemutviklings-prosjektet.
(For jeg vil vel nesten kalle den oppgaven, (som jeg gjorde helt aleine, med unntak av at Dag Anders Rougseth, (som var den eneste andre personen på gruppa), hjalp til litt med brukerveiledningen, den siste dagen), for systemutvikling.
Selv om vi først begynte med faget systemutvikling, i fjerde semester.
Av en eller annen grunn).
For det vanlige er jo å se på koden, på skjermen, vel.
Men jeg var så vant til strukturert programmering, i Basic og Pascal.
Men her var det snakk om objekt-orientert programmering, i Java.
Så det var ikke sånn at jeg ikke behøvde å tenke, for å komme meg gjennom fagene, ved HiO IU.
For det er stor forskjell på Pascal og Java.
Og det er også stor forskjell på objektorientert programmering og strukturert programmering, vil jeg si)).
Og da hørte jeg i denne innvandrer-butikken om de tilfeldigvis solgte pakker med printer-ark, da.
(Siden denne butikken liksom var litt ‘harry’, da.
Og for eksempel ikke tok ned GB-is-skiltet, selv om GB-is hadde lagt ned, i Norge, liksom).
Og da fikk jeg kjøpt en pakke printer-ark, for hundre kroner, (eller noe lignende da), husker jeg.
Og jeg fortalte da at de printer-ark-pakkene bare kosta halvparten, (eller noe lignende), på Rema.
(For jeg mente at jeg hadde lagt merke til det.
For jeg handla også noen ganger på Rema, i Bjerregaards gate, (på den her tida).
For jeg var litt lei av å bare handle på Rimi, da).
Og da sjekket jeg opp det, uka etter, (eller noe sånt), husker jeg.
(Hva prisen var på printer-ark-pakker, på Rema, da.
Og så fortalte jeg det, til han eieren, av denne litt lugubre innvandrerbutikken da, (må man vel kalle den), husker jeg.
Og da svarte ikke han innvandrebutikk-eieren noe, (av en eller annen grunn), hvis jeg husker det riktig.
Men jeg hadde flaks siden jeg fikk kjøpe ark der, da.
Jeg var vel nesten en kjent kunde der, tror jeg.
I perioder så var jeg helge-røyker, hvis jeg husker det riktig.
(De siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Etter at problemene i Rimi begynte osv., var det vel).
Så det hendte nok at jeg var innom både denne butikken, (og også for eksempel video-kiosken, ved siden av Ila Apotek), for å kjøpe en ti-pakning, med for eksempel Lucky Strike, (et sigarett-merke, som noen hadde anbefalt meg, rundt årtusenskiftet, vel).
For jeg syntes nok muligens at det da ville ha blitt litt flaut, å kjøpe røyk, på Rimi.
Siden det vel var litt kjent, i Rimi, at jeg hadde slutta å røyke, på midten av 90-tallet.
(Mens jeg jobba som butikkmedarbeider, på Rimi Lamberseter, rundt 1994, var det vel).
Og kassadamer, (som liksom var mine underordnede, på jobben, siden jeg jo jobbet som butikksjef, i en del år), de hadde vel kanskje begynt å baksnakke meg, (på jobben), hvis jeg plutselig hadde begynt å kjøpe røyk der, liksom.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
