johncons

Måned: august 2013

  • Mer fra England

    I dag så har jeg vært på et college som heter Hugh Baird college, i Bootle, og blitt ‘enrolled’.

    Jeg skal studere deltid, og ta et kurs som heter CAD.

    (Computer Aided Design).

    Men jeg tror at noe var feil.

    For jeg skulle egentlig ha fått et brev, om et intervju.

    (Stod det, på nettstedet deres, da jeg søkte, på et online skjema, på det nettstedet).

    Men jeg fikk ikke noe brev, om noe intervju.

    Men jeg fikk en telefon, (fra ei som sa hu het Charlotte), for et par dager siden, om at jeg måtte dra dit i dag, for ‘enrollment’.
    Så jeg måtte ha både intervju og enrollment, på den samme dagen da, virka det som.

    (Og jeg var der litt seint og.

    For jeg var der cirka klokken 15, og de stengte klokken 16).

    Jeg måtte prate med noen på ingeniør-fakultetet, (heter det vel).


    Og Mark var ikke der, så en som het Russell Aitken måtte hjelpe meg.

    Og det ble mye surr da, siden jeg ikke hadde vært på intervju.

    Og siden jeg er arbeidsledig.

    For dette er bare et deltids-studie.

    Og jeg er fortsatt arbeidssøker.

    Og fortsatt deltids selvstendig næringsdrivende, (med nettbutikken min og bøkene mine, på Amazon).
    Så sånn er det.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når det gjelder Posegodt, så har jeg tidligere skrevet det, at jeg har tenkt å ha Taveners Eclairs, som månedens vare.

    Men den klarte jeg ikke å finne, på den butikken, hvor jeg har pleid å kjøpe den.

    Men jeg fant noe som het Riesen.

    Så jeg skal prøve å få lagt inn den, på nettbutikken, til helgen, da.

    Som månedens vare for august, liksom.

    (Siden jeg synes at det er litt lite med kun et slag karameller.

    Nemlig Cadbury Eclairs, da).

    Så sånn er det.

    Neste månedens vare blir forresten Everton Mints, hvis alt går etter planen.

    Og Bassett’s Allsorts, i oktober.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg var innom shopping-senteret the Strand, etter at jeg var på enrollment, i dag.

    Og på Tesco Metro-butikken der.

    Så var det også utsoldt for de pizzaene til 60 pence, forresten.

    Så det er ikke bare min lokale Tesco Metro, (Tesco Walton), som tuller/sliter.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kvittering college

  • Jeg sendte enda en oppdatering til Samordna opptak


    Gmail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Aug 23, 2013 at 2:11 PM



    To:
    sokerinfo@samordnaopptak.no

    Cc:
    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, “postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>






    Hei igjen, altså, det blir jo som at han vaktmesteren i Borettslaget står på
    kontoret deres og surrer med søknadene til folk. Altså som en slags Adolf Hitler, da. Det er jo ikke når man leverer den søknadet, til samordna opptak, at
    den søknaden skal bli behandlet. Den skal jo behandles likt som alle de andre sånne søknader, etter
    poeng, som man får, ettersom hvilke karakterer man har, osv. Det er jo galskap, det dere gjorde, i 2002, mener jeg. Hvordan kan dere ha en sånn Hitler-type, på kontoret deres, som
    systematisk trakasserer borgerne? (Ihvertfall trakasserte han meg). Det blir vel som et brudd på mine demokratiske rettigheter, mener jeg. Og som et tegn på at noe er alvorlig galt, på det kontoret, (som lå
    hos HiO, på Bislett, men det må vel ha stått på deres nettsider, at
    dette var et slags Samordna Opptak-kontor). Også later dere nå som at dette var en konvensjonell sak. Når dette er noe slags tyranneri og galskap, vil jeg si. Den norske grunnloven er laget etter tankene fra den franske revolusjonen. Og det går på blant annet likhet. Likhet her vil si at søknadene skal behandles likt. Dette bryter jo med vestens tankegang. Hva er det vi i Norge har forfalt til, lurer jeg, når jeg får sånne
    ‘paragrafrytteri-svar’, når denne saken ikke har blitt behandlet
    formelt, og på ordinær/konvensjonell måte. Det kan man vel ikke bare ignorere, mener jeg. Her må dere ‘kvakne opp’. Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2013/8/23
    Subject: Oppdatering/Fwd: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til
    Nasjonal klagenemd
    To: sokerinfo@samordnaopptak.no
    Cc: “post@sivilombudsmannen.no” <arkiv@sivilombudsmannen.no>,
    postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>
    Hei, altså, jeg skrev skriftlig på min søknad at jeg søkte meg til
    journalisthøyskolen, (på Vestlandet, er det vel). Jeg kan ikke se at jeg har fått noe skriftlig svar på det. Så jeg venter fortsatt på svar, må man si. Så da er det deres feil at jeg denne klage-saken ikke har kommet igang. Når skal jeg få det skriftlige svaret på den søknaden, lurer jeg. Mvh. Erik Ribsskog PS. Og hva var det egentlig som skjedde her, når han gubben begynte å
    klusse på søknadsskjemaet mitt. Dere kan ikke ha hemmelig saksbehandling. Det blir Sovjetstat. Også får jeg bare et vanlig svar, når jeg klager på det. Det er toppen av landsforræderi, synes jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2013/8/23
    Subject: Re: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd
    To: sokerinfo@samordnaopptak.no
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>,
    postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>
    Hei, dette ble vel ikke behandlet av Samordna Opptak på ordinær måte. Så å bruke de vanlige paragrafene i denne saken må vel bare bli som
    noe fordummende paragrafrytteri, mener jeg. Så jeg sender kopi til Sivilombudsmannen, mm. Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg kan heller ikke se at deres e-post er underskrevet. Det syntes jeg at blir litt som en raritet, for å si det sånn.
    2013/8/23 Geir Sverre Andersen via RT <sokerinfo@samordnaopptak.no>:
    > Hei,
    >
    > Etter forvaltningslovens § 29 er klagefristen for enkeltvedtak tre uker etter at at klageren er gjort kjent med vedtaket. Ettersom det nå har gått mer enn 11 år siden den hendelsen du referer til fant sted, har du oversittet denne fristen.
    >
    > Forvaltningslovens § 31 har imidlertid regler som åpner for at klager kan bli behandlet selv om fristen er oversittet. De reglene er som følger:
    >
    >
    > “§ 31. (oversitting av klagefristen).
    >
    > Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt
    >
    > a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
    > b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
    >
    > Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
    >
    > Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.”
    >
    > Det går frem av siste avsnitt over at et klage ikke kan behandles dersom det har gått mer enn ett år siden vedtaket som påklages, ble truffet. I den aktuelle saken har det gått atskillig lenger tid enn dette, og din klage kan følgelig ikke behandles.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Samordna opptak
    >
    >
    >
    >
    > On Wed Aug 21 01:53:07 2013, eribsskog@gmail.com wrote:
    >> Hei,
    >>
    >> jeg leste i en nettavis nå, at det er noe som heter Nasjonal
    >> klagenemd, for Samordna opptak.
    >>
    >> Jeg tenkte da på da jeg skulle begynne å studere igjen, høsten 2002.
    >>
    >> Våren 2002, så gikk jeg bort til HiO på Bislett, (fra der jeg bodde,
    >> på St. Hanshaugen), og leverte mitt søknadskjema, til Samordna opptak.
    >>
    >> (Jeg hadde vel søkt på nettet, for å finne ut hvordan man skulle gjøre
    >> dette riktig).
    >>
    >> Og han ‘gubben’, (en kar i 50-åra vel), som jeg leverte det skjemaet til.
    >>
    >> Han strøyk bort mitt førstevalg, (som var journalist-studier), og sa
    >> at jeg kunne bare søke på Bachelor IT ved HiO IU, (som var mitt
    >> andre-valg).
    >>
    >> Men her var det Sovjetstat i søkeprosessen, mener jeg.
    >>
    >> For dette skulle jo Samordna opptak ha avgjort, (om jeg hadde bra nok
    >> karakterer til å studere journalistikk).
    >>
    >> Og ikke han ‘HiO-gubben’.
    >>
    >> Så dette vil jeg klage på.
    >>
    >> Mvh.
    >>
    >> Erik Ribsskog
    >>
    >
    >
    >

  • Jeg sendte enda en e-post til Samordna opptak


    Gmail – Oppdatering/Fwd: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    Oppdatering/Fwd: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Aug 23, 2013 at 1:50 PM



    To:
    sokerinfo@samordnaopptak.no

    Cc:
    “post@sivilombudsmannen.no” <arkiv@sivilombudsmannen.no>, “postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>






    Hei, altså, jeg skrev skriftlig på min søknad at jeg søkte meg til
    journalisthøyskolen, (på Vestlandet, er det vel). Jeg kan ikke se at jeg har fått noe skriftlig svar på det. Så jeg venter fortsatt på svar, må man si. Så da er det deres feil at jeg denne klage-saken ikke har kommet igang. Når skal jeg få det skriftlige svaret på den søknaden, lurer jeg. Mvh. Erik Ribsskog PS. Og hva var det egentlig som skjedde her, når han gubben begynte å
    klusse på søknadsskjemaet mitt. Dere kan ikke ha hemmelig saksbehandling. Det blir Sovjetstat. Også får jeg bare et vanlig svar, når jeg klager på det. Det er toppen av landsforræderi, synes jeg.
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2013/8/23
    Subject: Re: [hjelp.samordnaopptak.no #121837] Klage til Nasjonal klagenemd
    To: sokerinfo@samordnaopptak.no
    Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>,
    postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>
    Hei, dette ble vel ikke behandlet av Samordna Opptak på ordinær måte. Så å bruke de vanlige paragrafene i denne saken må vel bare bli som
    noe fordummende paragrafrytteri, mener jeg. Så jeg sender kopi til Sivilombudsmannen, mm. Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg kan heller ikke se at deres e-post er underskrevet. Det syntes jeg at blir litt som en raritet, for å si det sånn.
    2013/8/23 Geir Sverre Andersen via RT <sokerinfo@samordnaopptak.no>:
    > Hei,
    >
    > Etter forvaltningslovens § 29 er klagefristen for enkeltvedtak tre uker etter at at klageren er gjort kjent med vedtaket. Ettersom det nå har gått mer enn 11 år siden den hendelsen du referer til fant sted, har du oversittet denne fristen.
    >
    > Forvaltningslovens § 31 har imidlertid regler som åpner for at klager kan bli behandlet selv om fristen er oversittet. De reglene er som følger:
    >
    >
    > “§ 31. (oversitting av klagefristen).
    >
    > Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt
    >
    > a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
    > b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
    >
    > Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
    >
    > Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.”
    >
    > Det går frem av siste avsnitt over at et klage ikke kan behandles dersom det har gått mer enn ett år siden vedtaket som påklages, ble truffet. I den aktuelle saken har det gått atskillig lenger tid enn dette, og din klage kan følgelig ikke behandles.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Samordna opptak
    >
    >
    >
    >
    > On Wed Aug 21 01:53:07 2013, eribsskog@gmail.com wrote:
    >> Hei,
    >>
    >> jeg leste i en nettavis nå, at det er noe som heter Nasjonal
    >> klagenemd, for Samordna opptak.
    >>
    >> Jeg tenkte da på da jeg skulle begynne å studere igjen, høsten 2002.
    >>
    >> Våren 2002, så gikk jeg bort til HiO på Bislett, (fra der jeg bodde,
    >> på St. Hanshaugen), og leverte mitt søknadskjema, til Samordna opptak.
    >>
    >> (Jeg hadde vel søkt på nettet, for å finne ut hvordan man skulle gjøre
    >> dette riktig).
    >>
    >> Og han ‘gubben’, (en kar i 50-åra vel), som jeg leverte det skjemaet til.
    >>
    >> Han strøyk bort mitt førstevalg, (som var journalist-studier), og sa
    >> at jeg kunne bare søke på Bachelor IT ved HiO IU, (som var mitt
    >> andre-valg).
    >>
    >> Men her var det Sovjetstat i søkeprosessen, mener jeg.
    >>
    >> For dette skulle jo Samordna opptak ha avgjort, (om jeg hadde bra nok
    >> karakterer til å studere journalistikk).
    >>
    >> Og ikke han ‘HiO-gubben’.
    >>
    >> Så dette vil jeg klage på.
    >>
    >> Mvh.
    >>
    >> Erik Ribsskog
    >>
    >
    >
    >

  • Jeg sendte en ny e-post til Samordna opptak


    Gmail – Klage til Nasjonal klagenemd






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    Klage til Nasjonal klagenemd






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Aug 23, 2013 at 12:45 PM



    To:
    sokerinfo@samordnaopptak.no

    Cc:
    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, “postmottak@kd.dep.no” <postmottak@kd.dep.no>






    Hei, dette ble vel ikke behandlet av Samordna Opptak på ordinær måte. Så å bruke de vanlige paragrafene i denne saken må vel bare bli som
    noe fordummende paragrafrytteri, mener jeg. Så jeg sender kopi til Sivilombudsmannen, mm. Mvh. Erik Ribsskog PS. Jeg kan heller ikke se at deres e-post er underskrevet. Det syntes jeg at blir litt som en raritet, for å si det sånn.
    2013/8/23 Geir Sverre Andersen via RT <sokerinfo@samordnaopptak.no>:
    > Hei,
    >
    > Etter forvaltningslovens § 29 er klagefristen for enkeltvedtak tre uker etter at at klageren er gjort kjent med vedtaket. Ettersom det nå har gått mer enn 11 år siden den hendelsen du referer til fant sted, har du oversittet denne fristen.
    >
    > Forvaltningslovens § 31 har imidlertid regler som åpner for at klager kan bli behandlet selv om fristen er oversittet. De reglene er som følger:
    >
    >
    > “§ 31. (oversitting av klagefristen).
    >
    > Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt
    >
    > a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
    > b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
    >
    > Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.
    >
    > Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.”
    >
    > Det går frem av siste avsnitt over at et klage ikke kan behandles dersom det har gått mer enn ett år siden vedtaket som påklages, ble truffet. I den aktuelle saken har det gått atskillig lenger tid enn dette, og din klage kan følgelig ikke behandles.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Samordna opptak
    >
    >
    >
    >
    > On Wed Aug 21 01:53:07 2013, eribsskog@gmail.com wrote:
    >> Hei,
    >>
    >> jeg leste i en nettavis nå, at det er noe som heter Nasjonal
    >> klagenemd, for Samordna opptak.
    >>
    >> Jeg tenkte da på da jeg skulle begynne å studere igjen, høsten 2002.
    >>
    >> Våren 2002, så gikk jeg bort til HiO på Bislett, (fra der jeg bodde,
    >> på St. Hanshaugen), og leverte mitt søknadskjema, til Samordna opptak.
    >>
    >> (Jeg hadde vel søkt på nettet, for å finne ut hvordan man skulle gjøre
    >> dette riktig).
    >>
    >> Og han ‘gubben’, (en kar i 50-åra vel), som jeg leverte det skjemaet til.
    >>
    >> Han strøyk bort mitt førstevalg, (som var journalist-studier), og sa
    >> at jeg kunne bare søke på Bachelor IT ved HiO IU, (som var mitt
    >> andre-valg).
    >>
    >> Men her var det Sovjetstat i søkeprosessen, mener jeg.
    >>
    >> For dette skulle jo Samordna opptak ha avgjort, (om jeg hadde bra nok
    >> karakterer til å studere journalistikk).
    >>
    >> Og ikke han ‘HiO-gubben’.
    >>
    >> Så dette vil jeg klage på.
    >>
    >> Mvh.
    >>
    >> Erik Ribsskog
    >>
    >
    >
    >

  • Min Bok 5 – Kapittel 251: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIV

    På St. Hanshaugen så var det forresten ganske lang vei, til nærmeste McDonalds eller Burger King.

    Men det lå en Maliks der, (husker jeg).

    Selv om jeg slutta å gå der så mye.

    For en gang jeg var der, (en søndag kveld vel), så var det en ansatt der, (en pakistaner eller noe), som var ganske uvennlig da, (mener jeg å huske).

    Så etter det, så slutta jeg å kjøpe Maliks-burgere, på søndager, da.

    (Selv om det hendte at jeg ble med Dag Anders Rougseth, (fra HiO IU), dit.

    Hvis vi jobba med noen skoleoppgaver, hjemme hos meg.

    For Rougseth var fan av Maliks, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var også et gatekjøkken til, på St. Hanshaugen.

    Og det lå ved siden av postkontoret, (i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien), husker jeg.

    Og det gatekjøkkenet, det var også drevet av en pakistaner, da.

    Og jeg husker jeg spurte han hvordan gatekjøkkenet gikk.

    Og det gikk vel greit, hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Jeg kjøpte vel burger der, en 3-4 ganger kanskje.

    Iløpet av de siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg bodde, i Ila-komplekset.

    (I august, i 1989).

    Så fortalte Magne Winnem det, forresten.

    At utestedet Tranen, som lå rett rundt hjørnet, for Ila-komplekset.

    Det var et utested, med et ikke så bra klientell, da.

    Så det utestedet har jeg aldri vært på.

    Og det utestedet er kanskje ikke så bra, for Ila.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rougseth dro meg også med på en restaurant som het Schrøder en gang, (husker jeg).

    Og den restauranten, den ligger i Waldemar Thranes gate, da.

    Cirka ovenfor Kiwi-butikken til Tom fra ‘Tom-gjengen’.

    Det var forresten utafor den restauranten, at bussen min, (21-bussen), til ingeniørhøyskolen, (eller ihvertfall Frogner), gikk.

    Og den restauranten, det var et såkalt brunt sted da, (må man vel si).

    Og hvorfor Rougseth likte seg der, det veit jeg ikke.

    Jeg ville vel heller gått på en pub, tror jeg.

    Men Rougseth ville kanskje ikke det, fordi han var ferdig med ungdomstida si da, (som han pleide å si).

    Så han gikk kanskje heller på litt lugubre restauranter, da.

    Det er mulig.

    (Og vi kjøpte vel bare en øl der, (på restaurant Schrøder), hvis jeg husker det riktig, forresten.

    Men det var jo greit, med noen avbrekk, fra skole-arbeidet, også.

    Det er jo sant.

    Så Rougseth var kanskje litt øl-tørst, da.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er forresten mulig, at det Mats Karlsson sa, på Rimi Langhus, rundt 2003, (må det vel ha vært).

    Om at tvillingbroren hans, (nemlig Espen Karlsson), hadde fått arbeidsuke-jobb, (eller noe lignende), på Lamborghini-butikken, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    At det muligens kan ha vært noe tull, (fra Mats Karlsson), da.

    For finnes det egentlig en Lamborghini-butikk, i Oslo?

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra England

    Jeg var nede i Liverpool sentrum og gjorde noen ærend, i dag.

    Og på baksiden av bussbilletten, så var det en rabatt-kupong, til McDonalds.

    Så på veien hjem, så dro jeg innom McDonalds i Rice Lane, da.

    Og mens jeg stod i kø foran kassene der, (for å bestille), så kom det ei dame ut av doen, og sa, (til sin mann), om sin baby, at: ‘They didn’t let me change him’.

    Veldig appetittlig.

    Og mens jeg skulle ta servietter, sugerør og ketchup.

    Så kom det ei kunde-kjærring, med et brett, som hu satt oppå det ganske lille ‘serviett-møbelet’, da.

    (Istedet på å vente noen sekunder på at jeg skulle bli ferdig).

    Intim-grenser er visst et fremmedord.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde vært, på McDonalds.

    Så dro jeg innom Sainsburys, i Rice Lane, for å kjøpe noe mat.

    De var utsolgt for budsjett-plastbestikk, (som jeg bruker siden jeg ikke har oppvaskmaskin).

    Og de var også utsolgt for budsjett-tørrmelk, (som jeg bruker, siden jeg bare bruker melk på corn-flakes, og da blir ofte melken sur, hvis jeg ikke spiser corn flakes, på et par dager.

    Men med tørrmelk, så blir det mindre svinn da, (som vi sa i Rimi).

    For da slipper jeg å kaste noe melk, liksom).

    Og de hadde også bare en igjen av budsjett-håndsåpe.

    Og da jeg kom til kassa.

    Så gikk jeg til self-service-avdelingen.

    Det var bare fire maskiner, (av seks), som virket.

    Ei kjærring gikk der med en handlevogn, (enda det ser veldig rart ut, når man bruker de maskinene, mener jeg).

    På ‘min’ maskin, så stod det en handlekurv, fra før.

    Ei jentunge fløy og tulla med håndtakene, sånn at jeg ikke kunne sette min handlekurv oppå.

    Og ingen, (hverken de hu jenta handla med eller de mange Sainsbury’s ansatte, som var på jobb, i den avdelingen og ellers), snakka til hu jenta.

    (Jeg som utlending, kan vel ikke irettesette engelske barn i butikken, synes jeg.

    De ville nok antagelig blitt skremt.

    Hvem vet).

    Og så var det kun en bærepose, på ‘min’ maskin, men det var ikke nok, til varene som jeg hadde, i handlekurven.

    Så hvorfor fyller de ikke opp ordentlig med bæreposer?

    Denne butikken har to self-service-avdelinger.

    (Med mange ‘vanlige’ kasser imellom).

    Men bruker som oftest bare den ene.

    Og da jeg betalte med kontanter.

    (For jeg må ha noen kontanter.

    For jeg betaler et pund, i vann-regning, i en innvandrerbutikk, per måned.

    For jeg må betale med et spesielt kort som omtrent bare innvandrerbutikker godtar).

    Så manglet jeg noen pence.

    Og skulle betale resten med kort.

    Men kortet ble avvist, enda det var penger på kontoen.

    Det er som at CIA tuller med meg, (eller noe sånt), synes jeg.

    Hva f*en foregår?

    Det var jo som å handle i en butikk fra helvete, synes jeg.

    Ikke nok med at det ikke var bæreposer der.

    Maskinen begynte så å ‘steile’ etter at hu Sainsbury’s dama fylte opp fler poser.

    Og også etter at jeg hadde fylt opp den andre posen, og skulle begynne på den tredje.

    Så Sainsbury’s-dama måtte gå til ‘min’ maskin tre ganger tilsammen, da.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se at jeg ble nektet å betale med kort, på Sainsbury’s:

    sainsbury nektet

    PS 2.

    Her kan man se at det var penger på kontoen:

    sainsbury bank

    PS 3.

    Engelske vannregning-kort kan bare brukes i innvandrer-butikker, stort sett:

    vannregning kort

    PS 4.

    Og på McDonalds, så har de enten ketchup, bak disken eller i en dispenser, ved serviettene.

    Men på McDonalds i Rice Lane, så hadde noen fylt opp noen papp-beger med ketchup, ved serviettene.

    Men det regner jeg med at må ha vært noen unger som har tulla.

    For ketchup fra dispenser er det meninga at man skal fylle opp selv, såvidt jeg har forstått.

    Så det var litt merkelig, at det stod sånne kopper med ketchup, (som ikke var dekket til), framme.

    Kanskje noe for Mattilsynet?

    Siden det er EØS nå, mener jeg.

  • Min Bok 5 – Kapittel 250: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIII

    På den tida som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var det noen ganger problemer med å få tak i nok folk, til å jobbe, (husker jeg).

    Jeg husker at det var sånn, at en gang, så måtte jeg selv sitte i kassa, (husker jeg).

    Og da dukka det opp ei pakistansk dame, i 40-åra der, som begynte å fortelle det, at hu hadde jobba på en annen Rimi, (eller noe sånt).

    Og vi hadde ikke folk, da.

    Så jeg spurte henne, om hu kunne jobbe, den dagen, (eller noe sånt), da.

    Og det kunne hu da, (husker jeg).

    Og jeg fant noe arbeidstøy til henne, osv.

    Men hu gikk ikke inn på garderoben, for å skifte, (husker jeg).

    Hu skifta bare rett foran meg, i det rommet, som vi tidligere pleide å utpassere fra, (den første perioden, som jeg jobbet der, fra 1993 til 1996).

    (Altså i det rommet, som lå mellom garderoben og tellerommet, da).

    Mens hu sa at: ‘Jeg er kvinne’, (eller noe lignende).

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var vel litt rart kanskje, at hu pakistanske dama, ikke ville gå inn på garderoben, for å skifte å skifte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg flytta til St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

    Så måtte jeg henvende meg i Rimi-butikken, som ligger i det samme bygget, som leiligheten min lå i, (husker jeg).

    (Det er den butikken, i Waldemar Thranes gate 5, som nå, (22. august 2013), heter ICA Nær.

    Mener jeg å ha sett, på Google Maps).

    Og så ringte negerdama Sophia, (som bodde i naboleiligheten, (leilighet 304), og som seinere ble butikksjef, på Rimi Skullerud), til en slags vaktmester, som het Jan Terje Syvertsen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og så viste han Syvertsen meg leiligheten, og så fikk jeg nøkkelen til leiligheten, da.

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg, at jeg syntes), at jeg måtte gå på Rimi, for å få nøkkelen, til leiligheten, liksom.

    Da ble det litt rart å handle der seinere, mener jeg.

    (Det ble litt ‘svett’, liksom.

    Må man vel si).

    Og hu Sophia hu var også veldig mutt, (må man vel si).

    Så jeg visste liksom ikke hvor jeg hadde henne, da.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn at jeg bare handla på Rimi i Waldemar Thranes gate 5, etter at jeg flytta inn, i det samme bygget.

    Jeg pleide noen ganger å gå ned til sentrum.

    (Den samme veien som Magne Winnem dro meg med.

    Da han dro meg med på valgkampåpningen til Høyre, høsten 1991.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    Og da pleide jeg å se, i bokhandler-butikker osv., på veien, (husker jeg).

    Og jeg gikk også innom og så, i den innvandrerbutikken, som lå i Bjerregaardsgate, (like ved Ullevålsveien), husker jeg.

    For i avisene så stod det jo om at det var så flott med det fargerike felleskapet, osv.

    For da fikk vi nordmenn så mye god mat, som vi kunne kjøpe, (i butikkene), osv.

    Men jeg fant ikke så mye god mat, i den innvandrerbutikken, (må jeg innrømme).

    Men de hadde noen pistasjnøtter, (i løs vekt), som jeg kjøpte noen ganger, (og som var ganske gode da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den innvandrerbutikken, i Bjerregaards gate.

    Den forrandret seg flere ganger, iløpet av de 8-9 årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (husker jeg).

    En sommer, (må det vel ha vært), på slutten av 90-tallet.

    Så husker jeg at det plutselig var ei ung pakistansk dame, som hadde begynt å jobbe der.

    Og jeg husker at jeg sa noe sånt som at butikken så mye bedre ut, (eller noe lignende).

    (Noe sånt.

    Jeg var kanskje litt prega av, å ha jobbet lenge i butikk, da.

    Det er mulig).

    Og hu pakistanske dama, sa at det hadde blitt nye eiere der, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg spurte hva noe slags mat som lå utstilt der var, da.

    Og den maten het visst samosa, (eller noe lignende), sa hu pakistanske dama, da.

    Og jeg prøvde en sånn samosa, da.

    (Som ikke kosta så mye penger, vel).

    Og det var noe slags deig med kjøtt i, vel.

    Noe sånt.

    Og det gikk vel greit ned.

    Selv om det ikke var sånn, at jeg pleide å kjøpe den retten hver dag, (for å si det sånn).

    Det var mest som noe snacks-mat, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men etter en stund så ble det nye eiere igjen, i den butikken, husker jeg.

    Jeg var innom der en gang iblant.

    For denne butikken var vel åpen på søndager og, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Og jeg jobba jo i butikk, så jeg syntes det var litt artig, å gå i forskjellige butikker, og se hvordan varer de solgte osv., da.

    Og plutselig en gang, rundt årtusenskiftet.

    Så sa en kar bak disken der til meg.

    At de hadde fått en egen avdeling, for sex-leketøy osv., bak et hjørne der liksom, da.

    Og da måtte jeg liksom gå og se, da.

    Og der hadde de plutselig fått mye forskjellig innen dildoer og alt mulig sånt, da.

    (Bak en vegg der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før de begynte med pornofilmer og sexleketøy, osv.

    Så husker jeg det.

    (Fra slutten av 90-tallet, vel).

    At denne butikken ikke tok ned GB-is skiltet sitt.

    Etter at GB-is, ble avviklet, i Norge.

    Og det klagde jeg på en gang da, (husker jeg).

    (En gang jeg tilfeldigvis gikk forbi denne butikken).

    Og jeg sa at til han pakistaneren, som dreiv den butikken, at han måtte ta ned GB-klovne-skiltet, som hang, utafor butikken, da.

    (Siden det var et år eller to siden, at GB-is, hadde lagt ned, i Norge, da).

    Men det ville ikke han pakistaneren som jobba der da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er mulig at de som eide den butikken, ikke skjønte det, at det klovne-skiltet, hadde med GB-is å gjøre, da.

    (Kanskje det skiltet hang der, da de kjøpte butikken.

    Siden denne butikken vel byttet eiere ganske ofte, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at mens jeg drev på med et programerings-prosjekt, (som ble kalt ‘Eiendomsmegler-program’), i Java, i andre semester, (vår-semesteret 2003), på HiO IU.

    Så holdt jeg på å gå tom for ark, til printeren, på søndagen før oppgaven skulle leveres, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg var ikke så flink i Java-programmering.

    Så for å få det riktig, så likte jeg å se koden på papir, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så dette var vel nesten som noe slags luksus, må man vel si.

    Når jeg jobba, med det Java-systemutviklings-prosjektet.

    (For jeg vil vel nesten kalle den oppgaven, (som jeg gjorde helt aleine, med unntak av at Dag Anders Rougseth, (som var den eneste andre personen på gruppa), hjalp til litt med brukerveiledningen, den siste dagen), for systemutvikling.

    Selv om vi først begynte med faget systemutvikling, i fjerde semester.

    Av en eller annen grunn).

    For det vanlige er jo å se på koden, på skjermen, vel.

    Men jeg var så vant til strukturert programmering, i Basic og Pascal.

    Men her var det snakk om objekt-orientert programmering, i Java.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke behøvde å tenke, for å komme meg gjennom fagene, ved HiO IU.

    For det er stor forskjell på Pascal og Java.

    Og det er også stor forskjell på objektorientert programmering og strukturert programmering, vil jeg si)).

    Og da hørte jeg i denne innvandrer-butikken om de tilfeldigvis solgte pakker med printer-ark, da.

    (Siden denne butikken liksom var litt ‘harry’, da.

    Og for eksempel ikke tok ned GB-is-skiltet, selv om GB-is hadde lagt ned, i Norge, liksom).

    Og da fikk jeg kjøpt en pakke printer-ark, for hundre kroner, (eller noe lignende da), husker jeg.

    Og jeg fortalte da at de printer-ark-pakkene bare kosta halvparten, (eller noe lignende), på Rema.

    (For jeg mente at jeg hadde lagt merke til det.

    For jeg handla også noen ganger på Rema, i Bjerregaards gate, (på den her tida).

    For jeg var litt lei av å bare handle på Rimi, da).

    Og da sjekket jeg opp det, uka etter, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Hva prisen var på printer-ark-pakker, på Rema, da.

    Og så fortalte jeg det, til han eieren, av denne litt lugubre innvandrerbutikken da, (må man vel kalle den), husker jeg.

    Og da svarte ikke han innvandrebutikk-eieren noe, (av en eller annen grunn), hvis jeg husker det riktig.

    Men jeg hadde flaks siden jeg fikk kjøpe ark der, da.

    Jeg var vel nesten en kjent kunde der, tror jeg.

    I perioder så var jeg helge-røyker, hvis jeg husker det riktig.

    (De siste årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Etter at problemene i Rimi begynte osv., var det vel).

    Så det hendte nok at jeg var innom både denne butikken, (og også for eksempel video-kiosken, ved siden av Ila Apotek), for å kjøpe en ti-pakning, med for eksempel Lucky Strike, (et sigarett-merke, som noen hadde anbefalt meg, rundt årtusenskiftet, vel).

    For jeg syntes nok muligens at det da ville ha blitt litt flaut, å kjøpe røyk, på Rimi.

    Siden det vel var litt kjent, i Rimi, at jeg hadde slutta å røyke, på midten av 90-tallet.

    (Mens jeg jobba som butikkmedarbeider, på Rimi Lamberseter, rundt 1994, var det vel).

    Og kassadamer, (som liksom var mine underordnede, på jobben, siden jeg jo jobbet som butikksjef, i en del år), de hadde vel kanskje begynt å baksnakke meg, (på jobben), hvis jeg plutselig hadde begynt å kjøpe røyk der, liksom.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.