Måned: august 2013
-
Min Bok 5 – Kapittel 248: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXI
Det var også sånn, (husker jeg).
At den første tiden, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.
Så lurte jeg på hva skal jeg gjøre, hvis mafian prøvde å ta meg, når jeg handler i butikken, liksom.
(For jeg hadde jo en AG3, fra Heimevernet, hjemme.
Så jeg var ikke like bekymret, når jeg var hjemme, da.
Selv om den AG3-en mangla tennstempel og tennstempel-fjær, på den tida jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
For et år eller to før jeg overhørte det.
Så måtte alle HV-folk sende inn noen deler av AG-en, til Heimevernet, da.
Av en eller annen grunn.
Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg hadde lest det, i Aftenposten vel, at narkomane osv., pleide å gå rundt med skrutrekkere i lomma, osv.
Og jeg var rimelig desperat, da.
For man må jo ha mat, liksom.
Så jeg bare fant en skrutrekker.
(For jeg hadde en skuff, (under stereoanlegget, i en hvit kommode), hvor jeg hadde en del verktøy og sånn, da.
Og den kommoden kan muligens ha tilhørt Kirsten Ancona.
Men så har jeg nok klart å få med den hvit-lakkerte kommoden, (som var i samme stil som senga til Kirsten Ancona, må man vel si), til Ungbo, da jeg flytta, fra Høybråtenveien, (der jeg leide et rom av mora til Kirsten Ancona, nemlig Mette Holter).
Noe sånt).
Også hadde jeg den skrutrekkeren i lomma, da.
(For å ha i selvforsvar, da).
Før jeg gikk for å handle mat, i den Rimi-butikken, som lå en del hundre meter, nærmere Kiellands Plass og Akerselva, da.
(Altså ikke den Rimi-butikken som lå i det samme bygget, hvor jeg selv bodde.
Men en nyere Rimi-butikk, som dukket opp rundt årtusenskiftet vel, (på et nytt senter, i Waledemar Thranes gate, som lå omtrent midt mellom Ullevålsveien og Uelands gate, da.
Og som vel heter St. Hanshaugen senter, ettersom jeg kan tyde det, etter å ha sjekket på Google Maps).
Uten at jeg vet hvorfor Rimi ville ha butikkenen sine så tett.
Men de ville kanskje konkurrere mot den lokale Rema-butikken, da.
Som lå i det samme kvartalet.
Men med litt dårligere beliggenhet, (må man vel si).
Siden den Rema-butikken lå i parallell-gaten Bjerregaardsgate, da.
Som vel må sies å være en bakgate, sammenlignet med Waldemar Thranes gate.
Noe sånt).
Og i den Rimi-butikken, så var det noen kule St. Hanshaugen-folk, da.
(Husker jeg).
En mann og en dame i slutten av 20-årene, kanskje.
Og jeg husker at jeg overhørte det, at han mannen sa til kona si, (eller hva hu var).
Noe om at jeg gikk med en skrutrekker i lomma, da.
Og da ble jeg rimelig flau, (husker jeg).
Så etter det, så slutta jeg å gå rundt med en skrutrekker i lomma, da.
(Selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Men man kanskje kan lure på det, hvordan han St. Hanshaugen-karen, kunne se det.
(Hvis jeg hørte det riktig).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så søkte jeg på en jobb, på Sainsbury’s, i London, (husker jeg).
Det var en jobb, som leder for en ‘off licence’-avdeling, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Altså for den avdelingen, som solgte øl, vin og sprit, (i butikken), da.
Og dette må ha vært i en periode, som jeg var rimelig lei, av Oslo, da.
(Noe sånt).
Muligens etter at jeg var på ferie, i London, sommeren 2003.
(Men før jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i desember 2003, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den første perioden, som jeg jobba, på Rimi Lambertseter.
Nemlig fra høsten 1993 til våren 1996.
(Da jeg jobbet som butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef, i den butikken).
Så var det ei kundedame, som handla fast der, som het Fru Sommer, (mener jeg å huske).
Og hu Fru Sommer, hu skulle alltid ha masse ekstra-service, (eller noe lignende), da.
Ihvertfall så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde fra Rimi Hellerud.
Hu gjorde liksom alltid narr av Fru Sommer, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og det var også ei danske kunde-dame der, som Hilde fra Rimi Hellerud ikke klarte, (husker jeg).
(Det var muligens mora til Jan Henrik, (som seinere begynte å jobbe der)).
Men jeg hadde ikke noe problemer med disse gamle ‘hurpe-kundene’, på Rimi Lambertseter, da.
Men så hadde jo jeg jobba, som kasserer, på OBS Triaden, (som var et stort hypermarked), blant annet.
Og den butikken, den satt kundeservice veldig høyt, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For den butikken konkurrerte blant annet mot et hypermarked som het Maxi Skårer.
Og det var en av Norges største matbutikker, da.
(Som også Matland/OBS Triaden var).
Og Maxi Skårer lå bare noen hundre meter unna OBS Triaden, da.
(I den andre enden av Skårersletta).
Så det var jo veldig stor konkurranse, mellom matbutikkene, uti Lørenskog der.
Så jeg var vent med å tenke sånn, at vanskelige kunder var en del av jobben liksom, da.
Så jeg prøvde å ikke ta det personlig, hvis en kunde var vanskelig, da.
Men jeg prøvde vel bare å yte kundeservice, på en profesjonell måte, liksom.
(For jeg hadde jo gått tre år på handel og kontor også.
Og lært at: ‘Kunden har alltid rett’, osv.
Som det het, på den tiden, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det er noen som tuller med meg på Kvinneguiden.no
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=766182
PS.
Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen min, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til bloggen:
-
Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX
Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.
At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.
Noe sånt.
Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).
Det veit jeg ikke.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.
At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.
Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.
Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.
Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.
For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.
(Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).
Så la jeg merke til det, (husker jeg).
En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).
(Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).
Så husker jeg at jeg la merke til det.
At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).
Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.
Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).
(Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).
Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).
For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.
(De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.
Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).
Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.
(På den benken).
Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).
For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).
Så det kan vel kanskje ha vært han og.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.
Så står man utenfor en kirke, husker jeg.
Det er en stenkirke.
Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.
(Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.
Og nok var litt trøtt, tror jeg.
Siden jeg er rimelig b-menneske, da.
Må man vel si).
Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).
(I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).
Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).
(Det var bare sånn det ble, liksom.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).
Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.
Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.
Så jeg svarte at det var kirken, da.
Men hva den kirken het igjen.
Det husker jeg ikke.
Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.
(Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).
Det vet jeg ikke.
Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.
For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.
Nesten nede ved regjeringskvartalet.
(Mener jeg å huske.
For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.
Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).
Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.
Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.
Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.
(Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).
Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.
Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.
(Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.
Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.
Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.
For å si det sånn).
Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.
(Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).
Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.
Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.
Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.
(For å tulle litt).
Hm.
Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?
Det kan man vel kanskje lure på.
Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).
Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).
(For å overdrive litt, men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.
Den heter Markus kirke, så jeg nå.
Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.
Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.
Det er mulig.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.
Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.
Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).
Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.
Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.
Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.
På den vestre siden av Ullevålsveien, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka Google Maps nå.
Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.
Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.
Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.
Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.
(På Google Maps).
Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.
Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
(Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det står forresten også på Wikipedia.
At Markus kirke er en mur-kirke.
Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
