I England, så synes jeg, at det går ganske greit, å klippe seg.
Jeg sier at jeg vil ha det kort ved øret.
Litt lenger, øverst på sidene.
Og litt lenger enn fingerkort, på toppen.
Og at de pleier å bruker ‘number 4’, (et slags plaststykke, (til hår-barbermaskinen), som bestemmer lengden, på håret), når de barberer håret, bak og på sidene, da.
Og da blir det vanligvis brukbart, (må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men i Norge.
Så må man bare si, at man vil ha det ‘kort’, (tror jeg).
Og da begynner friserdamene noen ganger å klage da, (husker jeg).
Når de er ferdige, med å klippe.
(Eller om det var, før de begynte).
Og så sier de noe sånt, som at: ‘Ja, hvis du synes at det er kort, så’.
(Noe sånt).
Så i Norge så går dette mye på intuisjon, (fra frisørene), tror jeg.
(Noe sånt).
Og da føler jeg meg noen ganger litt fremmedgjort, (eller hva man skal kalle det), da.
(Må jeg vel si).
Noe sånt.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og det er jo også sånn.
At å klippe seg, i Oslo.
Det koster gjerne cirka 500 kroner, da.
(Ihvertfall hvis man klipper seg, hos frisørene, på Oslo City eller i Arkaden der).
Mens i England, så koster det vanligvis under 100 kroner, å klippe seg, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
I Oslo, så ble det sånn.
At jeg bytta frisør, (hele tida), husker jeg.
Siden jeg aldri fant, en frisør, som jeg var fornøyd med, da.
(Noe sånt).
Og på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003, husker jeg).
Så var det noen ganger sånn, at jeg klipte meg, hos en frisør, på Bislett, (i Theresegate muligens), som var utlending, (husker jeg).
(På en frisørsalong, som jeg hadde funnet, når jeg gikk rund og leita, etter en ny frisørsalong, da.
Siden jeg var så misforøyd, med de andre frisørsalongene, i Oslo. da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han frisøren, han kosta det mindre, å klippe seg hos.
Enn hos de fleste andre frisørsalonger, i Oslo, da.
Så da han utenlandske frisøren, gjerne ville selge meg noe slags shampoo, (var det vel), mot håravfall, (eller noe sånt), da.
Så syntes jeg at jeg måtte kjøpe en sånn flaske, da.
Siden det var så billig å klippe seg der.
(Sammenlignet med de andre stedene, i Oslo, da).
Men den flaska, (med sånn ‘mystisk’, (muligens hjemmelaget), shampoo).
Den bare kasta jeg, (uten å prøve den da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han utenlandske frisøren, han nevnte en gang det, at Beirut var en så fin by, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt rart, da.
For Beirut, det ble liksom som Belfast, (eller noe sånn), for meg, (syntes jeg).
Nemlig et sted jeg forbandt med bomber, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like etter at jeg liksom fikk ødelagt trynet mitt, i desember 2003.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så lurte jeg på det, om det kanskje bare var sånn, at jeg trengte å klippe håret, for å liksom se ‘normal’ ut igjen, da.
Og da, så dro jeg til den frisøren, (i Theresegate vel), på Bislett, da.
Men da var den frisørsalongen stengt, (den dagen), husker jeg.
Men da stod telefonnummeret, til eieren, på en plakat der, (eller noe sånt), tror jeg.
Og så ringte jeg, og spurte han eieren, når de skulle åpne igjen, da.
(Noe sånt).
Og da sa eieren, at han jobba på sin andre frisørsalong, nede på Grønland, den dagen, da.
Og så endte det med, at jeg dro ned dit, (til Grønland), for å klippe meg, da.
(For jeg hadde hatt så mye problemer, hos de andre frisørsalongene, i Oslo, da.
Med å få håret mitt, sånn som jeg ville ha det, da.
For å si det sånn).
Selv om det var sjelden, at jeg var, nede på Grønland, (må jeg innrømme).
Etter at jeg hadde slutta å jobbe, for Det Norske Hageselskap.
(Et sted hvor jeg jo jobba, høsten 1990).
For det var jo også sånn, at Lill fra Svelvik, flytta bort, fra Grønland, (til Grorud), da.
På omtrent den samme tida, som jeg slutta å jobbe, på Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap.
For Lill fra Svelvik, hu ble jo sammen med en kar fra Grorud, (som digga U2), da.
Sommeren 1990, var det vel.
Og hu flytta vel til han, (på Grorud), høsten 1990, tror jeg.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.