Det var ikke sånn, at det kun var utvekslingsstudenter, som bodde, på the Forge, (husker jeg).
Nei, da.
I blokk 3, så bodde utvekslingsstudentene, i de to leilighetene, som var, i første etasje.
Mens i etasjene ovenfor.
(Det var vel kanskje fire-fem etasjer, tilsammen, på the Forge.
Noe sånt).
Så var det britiske studenter, som bodde da, (husker jeg).
Så de første ukene, (eller om man skal si de første månedene), så startet jo brannalarmen, i gjennomsnitt en gang, hver kveld, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når brannalarmen, (som var veldig høy), startet.
Så måtte alle gå ut, av leilighetene, da.
Og så skulle vi møtes, på plenen, som var utafor vinduet, fra loungen, i vår leilighet, da.
Og en gang, som jeg gikk ut, av døra, av vår leilighet.
Så husker jeg det, at en av de britiske studinenne, som samtidig kom ‘travende’ ned trappa, på grunn av brannalarmen.
Det var en lyshåret skjønnhet, i 18-19-års alderen, da.
Som kom gående, i bare undertøyet.
Og med en tynn neglisje, (eller noe sånt), over skuldrene, da.
Så hu kunne jo nesten like gjerne, ha gått naken.
(Må man vel si).
Men dette var kanskje den andre eller tredje brannalarmen, da.
Iløpet av like mange kvelder.
Så folk begynte jo selvfølgelig, å bli lei av det, at brannalarmen startet, så ofte, da.
(Uten at det noen gang egentlig var brann, da).
Og etterhvert, (etter noen uker, eller måneder), så begynte folk bare å bli i leilighetene, (ihvertfall vi, i vår leilighet), mens brannalarmen gikk, da.
Det gjaldt bare å ligge i senga, med en pute over hodet.
Og vente på det, at brannalarmen, skulle bli slått av, da.
For det ble så kjedelig, med alle disse brannalarmene da, etterhvert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at det kan ha vært, på en av disse ‘brann-øvelsene’, at de tyske damene, i leiligheten min, introduserte meg, for Brusk, (som jo hadde gått på samme skole som meg, nemlig HiO IU, studieåret før).
Det er mulig.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det bodde forresten også en annen nordmann, på the Forge.
Og det var en som het Magnar, husker jeg.
(Etter at jeg fikk Facebook, i 2007, (var det vel), så har jeg funnet ut det, at hans fulle navn var Magnar Skorven, da.
Noe sånt).
Og han Magnar, han møtte jeg, på den sida av Jobling House, som vender ut, mot det andre bolig-komplekset, på the Forge.
Og dette var i forbindelse med, at en gjeng, av oss ‘Jobling House-folka’, skulle på Manor Quay, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Og han Magnar, han bare stod der liksom, i en gruppe, av utvekslingsstudenter, da.
Og jeg fikk ikke så bra kontakt med han Magnar, (husker jeg).
Muligens fordi at Magnar er vestlending, og kanskje litt nedlatende eller sjenert, ovenfor østlendinger, da.
Hva vet jeg.
Magnar studerte forresten til å bli sykepleier.
Og studiestedet hans, det var vel sykehuset, som lå kanskje en kilometer, (eller noe sånt), nærmere Sunderland sentrum, da.
Og å være sykepleier, det syntes vel kanskje ikke jeg, at hørtes så karslig ut, da.
Så det ble vel med denne ene ‘fylle-praten’, mellom han Magnar og meg, tror jeg.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
For det var sjelden, at jeg var i andre oppganger, enn blokk 3 sin, i Jobling House, (på the Forge), da.
(Av en eller annen grunn).
Og der bodde ikke han Magnar.
Han bodde kanskje i blokk 1, (eller noe sånt), i Jobling House, (da).
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og der var vel jeg kun en eller to ganger, vel.
(Noe sånt).
På et ‘Greek party’, osv.
Men til daglig, så var jeg aldri, i noen andre leiligheter, enn de to som lå, i første etasje, i blokk 3, i Jobling House der, da.
Det bare ble sånn, liksom.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.