Ove var ikke som en vanlig fetter, for meg. Jeg var som en far eller storebror, for mine søskenbarn, (på farssiden), som alle var yngre enn meg. Dette var fordi, at bestemor Ågot en gang presenterte hennes andre barnebarn, for meg, enda jeg jo visste hvem de var, fra før. Det var som at hu ga dem til meg, (eller noe). Dette var på den tida som Ove var så liten, at han sjelden pratet, (så jeg vitset, (til Ågot), om at han var døv, siden han ikke pratet, som vår kusine Lene, som var døv). Etter dette, så så jeg på mine søskenbarn, (på farssiden), som mine yngre søsken omtrent, og begynte å kjøpe julegaver til dem, selv om jeg bodde hos mora mi, på Halsen. Det var nok mye på grunn av disse søskenbarna, (Lene, Tommy, Ove og Heidi), at jeg ville flytte, til faren min. (Selv om det at vi fikk mye godteri der, også spilte en rolle. Og det at mora mi i Larvik, var streng/gæern)