Jeg husker at en av de første dagene, i Sunderland.
Så dro Iwo, hu tyske Computing-dama, (var det vel), og meg, til student-utestedet Manor Quay, (som det het, på den tiden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke helt hvordan vi kom oss dit.
Men jeg husker at hu tyske Computing-dama, bare gikk rett ut i veien.
(En av de første dagene, i Sunderland).
Og da sa jeg det, (til henne), husker jeg.
(For jeg skulle vel øve på tysken min litt, da).
At: ‘To bist vansinich’.
(Som vel betyr: ‘Du er gal’, da..
Noe sånt).
Og da ble hu litt sur, tror jeg.
(Og Iwo mente vel også at jeg ikke kunne si det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at det var en annen gang, som hu Computing-dama, var med Iwo og meg, og gikk et eller annet sted.
Og at det var Dörte, som var med Iwo og meg, på Manor Quay.
(Et utested som ligger i utkanten av St. Peters Campus.
Og som eies av University of Sunderland Students’ Union, vel.
Noe sånt.
Og som i ‘våre dager’, heter ‘North Shore’, vel.
(Mener jeg å huske, fra da jeg bodde i Sunderland, i 2011 og 2012)).
Hm.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men det ihvertfall sånn, (husker jeg).
At Iwo.
(Eller om det var en av de tyske damene, fra leiligheten vår).
Introduserte meg, for ei tysk dame, som het Berit, (husker jeg).
(Mens hu Berit stod, like ved dansegulvet, inne på det utestedet, da.
Noe sånt).
Og jeg spurte hu Berit, om hvordan hu hadde fått, det navnet, da.
(Husker jeg).
Og da svarte hu noe sånt, som at foreldrene hennes, var Berit Aunli-fans, da.
(Noe sånt).
Noe som nesten fikk meg til å begynne å le, (husker jeg).
Siden Berit Aunli vel blir sett på, som å være litt traust, hjemme i Norge, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Prisen på halvlitere, (eller ‘pints’, som det heter, i England), var kanskje et eller to pund, (eller noe sånt), på Manor Quay, da.
Så det var jo godt under halv pris, av i Norge da, (må man vel si).
Og det var også mulig, å få kjøpt seg burgere, (mener jeg å huske), for en ganske billig penge, inne på dette utestedet, da.
Så selv om jeg hadde vært en del ute på byen, i både Sunderland og Newcastle, (på ‘vanlige’ utesteder).
(Før jeg ble dratt med, (av Iwo, må det vel ha vært), på Manor Quay).
Så syntes jeg at dette student-utestedet var ok, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Iløpet av de to årene, som jeg studerte, ved HiO IU, (før jeg dro, til Sunderland).
Så hadde jeg aldri klart å komme meg med, på noe studentkro, (husker jeg).
(Med unntak av da jeg var i London, sommeren 2003.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).
Mye på grunn av det, at min studiekamerat, ved HiO IU, (nemlig popstjernen Dag Anders Rougseth, fra bandet Autopulver), hadde ment det, at hans ungdomstid, var over, da.
Og jeg var jo på cirka samme alder, som Rougseth, da.
(Hvis jeg husker riktig, ihvertfall).
Og Rougseth og jeg, vi samarbeida jo, på alle oppgaver, (som det var meninga at man skulle samarbeide om), ved HiO IU, da.
Så det var antagelig derfor, (fordi at jeg kjente Rougseth), at det ble til, at heller ikke jeg, dukka opp, på noen av studentkroene, ved HiO IU, da.
Men da jeg bodde på the Forge.
(Som jo var eiet av University of Sunderland, på den her tida.
Selv om jeg hørte det, i 2011, da jeg flytta til Sunderland igjen.
At the Forge da var solgt til noen private, og hadde fått egen bar-bygning, osv.
Noe the Forge ikke hadde hatt, studieåret 2004/05, (på den tida jeg bodde der), da).
Så ble det til at jeg ble med på en del studentfester, (og sånn), da.
(Som jeg blant annet skal skrive mer om, i de neste kapitlene).
For når man bodde, på the Forge, så ble man ofte liksom dratt med, av de andre studentene, som man bodde sammen med.
På studentfester osv., da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
