Det er mange og mye som har bidratt til at jeg hadde en fantastisk oppvekst på Krok og Høien. Foruten selve stedet er mennesker som har bidratt til og krydre oppveksten litt ekstra. En av dem er fam. Lersbryggen som var og er noen flotte mennesker.
Jeg var mye på gården der og fikk mange fine opplevelser. Der hentet jeg heste tagl(fra hestehalen) som far laget fuglesnarer av som han hang opp i trærne oven for huset hjemme. Det ble mangt et måltid med kramfugl men nydelig saus.
På gården hadde dem to hester, Blakken og Bruna, rolige flotte dyr. Husker vi var nedi havna og ledet dem inn til en stor stein som jeg sto på for å komme opp heste ryggen. Det ble noen turer rundt der i små trav. Det var greit for Svein bare jeg ikke gjorde det for ofte. Sammen med Per fikk jeg lov og ri den ene hesten til smeden på grunnane for og sko dem. Hadde bare bigsel, ikke noe sal så jeg ble litt øm i stumpen, men det gjorde ingen ting for det var stor stas.
Det største var nok da jeg var ca 14 år og fikk kjøre traktoren(gråtassen) som ble startet med girspaken. Jeg fikk pløye helt av alene, harving og såing gjorde Svein, men når det var gjort fikk kjøre alene igjen med rulla. Det var ekstra gøy da jordet var slett og fint og jeg kunne kjøre litt fortere. Dette var ting som gjorde noe med selvfølelsen til en 14-åring, jeg var så stolt som en hane. Dette er ting jeg aldri kan glemme, så jeg er evig takknemlig Svein som var/er en grepa kar.
Så husker jeg de hadde stor hund, Grand Danois, den var jeg litt redd, mener og huske at den ikke var helt å stole på. Kan huske den hadde en egen liten vogn den dro og ble brukt til forskjellige små gjøremål.
Jeg kommer tilbake med flere historier fra min oppvekst. Mitt håp er at dette kan bidra litt til å prøve og skape et bilde av hvordan det var å vokse opp ved denne perlen ytterst i Drammensfjorden!
På gjenhør!
https://www.facebook.com/groups/211854402278446/
