Min Bok 5 – Kapittel 268: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXXI

På den tida, som jeg fikk skada trynet, på det hudpleiesenteret, på St. Hanshaugen.

(Nemlig i november/desember, i 2003).

Så jobba jeg jo som låseansvarlig, på to forskjellige Rimi-butikker.

Nemlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

Så sånn var det.


Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på Rimi Bjørndal, så var det sånn, (i dagene etter at jeg fikk skada trynet), husker jeg.

At jeg mener at jeg overhørte det.

At hu ene ‘runde’ pakistanske søstera, som jobba der, (på Rimi Bjørndal), på den tida.
Liksom snakka om det, at jeg hadde fått skada trynet, da.

Og sa noe sånt, (til ei annen innvandrer-dame som også jobba der vel), at jeg måtte ha hatt ‘utrolig mye død hud i ansiktet’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.


Men men.

Jeg overhørte også noe lignende, på Rimi Langhus, (husker jeg).

(Noen uker eller måneder seinere, var det vel muligens).

Og det var fra assisterende butikksjef Sølvi Berget, (mener jeg å huske).

Og hu sa det, til ei kunde-dame, var det vel, antagelig.

(Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

At jeg kom til å bli bra igjen i trynet.

Med unntak av nesa, (var det vel).

(Noe sånt).

Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu kunde-dama, (med mørkt, krøllete hår), som liksom var uvenn, med Songül Özgyr, som jobba, på Rimi Bjørndal.

(Hu kundedama, som det ble sagt om, at var ‘lettøl-dranker’, liksom).

Hu hadde jo ei blond tenåringsdatter.

Som hu liksom ‘drassa på’, sammen med meg, (av en eller annen grunn, som jeg ikke husker nå), gjennom butikken, (en gang jeg var på jobb der da), på Rimi Bjørndal, (ikke så lenge, før jeg slutta der, vel).

Og like etter at jeg fikk skada trynet.

Så satt jeg i kassa, på Rimi Bjørndal der da, (husker jeg).

Og da var hu ‘blondinne-dattera’, til hu ‘lettøl-dranker-dama’, innom kassa mi, (husker jeg).

(Det siste, (at hu ‘blondinne-dattera var innom kassa mi), var kanskje ikke så rart.

Men det at hu ‘lettøl-dama’, liksom skulle drasse på meg, gjennom butikken, (bort mot der Songül Özgyr i posten stod eller satt, blant annet).

Det var vel rimelig spesielt, vel.

(Må jeg vel si).

Det virka som, (for meg), at denne ‘drassinga’, ikke egentlig hadde så mye med matvarer å gjøre, ihvertfall.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den siste kvelden, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Så dreiv jeg jo å flytta tingene mine, bort til City Self-Storage, på Majorstua, (husker jeg).

Og jeg hadde jo da solgt kjøleskapet mitt osv., til en brukthandel, på Bislett, tidligere den samme dagen, (eller om det var dagen før).

Så jeg kjørte innom Statoil-stasjonen, ved Kiellands Plass, for å kjøpe noen baguetter, (eller noe sånt), og også for å fylle opp den bensinen, som jeg hadde brukt, på den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), da.

Før jeg parkerte den hvite varebilen, på eiendommen, til bilutleie-firmaet, da.

Og da jeg gikk hjemover igjen, (mot St. Hanshaugen), fra Bislett.

Så gikk jeg forbi butikken, til han brukthandleren, som hadde kjøpt hvite- og brunevarene mine, (husker jeg).

Og da husker jeg at jeg så TV-en og de store høytalerne mine, (som David Hjort hadde ‘prakka på meg’, som nedbetaling på gjelden sin til meg, et par år tidligere), gjennom vinduene, til den bruktbutikken, (som var stengt for dagen), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da var jeg ferdig, med alle notat-arkene, for Min Bok 5.

Så da skal jeg prøve å få publisert denne boken på Scribd, (som jeg har gjort, med de tidligere Min Bok-bøkene).

Dette skal jeg se om jeg klarer å få gjort, en av de neste helgene, (nå i oktober 2013).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.