Etter at jeg hadde bodd, i et par måneder, (eller noe sånt), i Sunderland.
Så dro Brusk meg med, (husker jeg), til en såkalt norsk fest, (eller ‘Norwegian Party’), på en pub som het Royalty, vel.
(En pub som lå på veien mellom the Forge og the City Campus, da.
Men mye nærmere the City Campus enn the Forge, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ikke hørt om denne festen, før Brusk fortalte meg, om den.
Og hvordan Brusk hadde fått høre om denne festen, det veit jeg ikke.
Men det viste seg, at det var mange norske studenter, ved University of Sunderland, (på den her tida), da.
Men på the Forge så bodde det bare tre norske studenter, (såvidt jeg visste om, ihvertfall).
(Nemlig Magnar, Brusk og meg selv, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vanskelig å bli kjent, med de andre norske studentene, (som var på den her puben), syntes jeg.
Det virket som at de fleste av dem kjente hverandre fra før.
Og at de var liksom en nesten lukket klikk, da.
(Noe sånt).
Og denne klikken, (som bestod for det meste av studenter i begynnelsen av 20-åra, vel).
De hadde noe slags underholdning, da.
Dette var en slags flau forestilling, (må man vel si), hvor ei dame, (var det vel), leste noen setninger, da.
Og så krøp alle de norske studentene liksom rundt på gulvet, og fløy mellom beina på hverandre, (og sånn), da.
(Noe sånt).
Som om det var noe slags teater for barn, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg var den eneste nordmannen liksom, av oss fra the Forge der.
(Brusk er jo fra Syria.
Og jeg tror ikke at Magnar var med på den her festen.
Hvis jeg husker det riktig).
Så syntes jeg det, at jeg liksom måtte ‘mingle’ litt der, da.
(Siden det ikke var noen norske damer, på the Forge, (for eksempel).
Selv om det liksom krydde, av tyske studinner der, da.
Av en eller annen grunn).
Og jeg klarte såvidt å få litt kontakt, med to norske kunststudinner, (var de vel), som liksom stod og hang, i baren der, da.
(Men jeg husker ikke navnene, til disse to norske damene lenger, (må jeg innrømme).
Jeg husker bare at ihvertfall hu ene av dem studerte kunst, da.
Og at disse to norske damene var sånn i midten av 20-årene kanskje, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt ved siden av Brusk, (og noen andre folk fra the Forge), i et hjørne, på den her puben, og drakk noen halvlitere, vel.
Så kom det ei britisk, (eller om hun kan ha vært amerikansk), studinne, bort til meg, (husker jeg).
Dette var ei som ikke kjente noen der, og lurte på om hu kunne få lov til å sitte, sammen med oss ‘the Forge-folka’ der, da.
(Noe sånt).
Hu lurte ihvertfall på hvem de folka jeg satt ved siden av der var, (husker jeg).
Og jeg introduserte da disse folka, siden jeg regna med at hu dama, var en studentkollega liksom, (av oss the Forge-folka), ved University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og jeg husker at jeg forklarte det, (til hu britiske dama), at Brusk, var fra ‘Syria and Norway’.
Og at Muhammed var fra ‘Marocco and Germany’, da.
(Noe sånt).
Og det var også en del fler the Forge-folk der, som jeg også introduserte, for hu britske dama da, (husker jeg).
(Folk som vel muligens også kan hadde blitt dratt med dit, av Brusk, da.
For alt hva jeg vet).
Jeg husker ikke akkurat hvem de andre the Forge-folka, (som satt sammen med Brusk, Muhammed og meg der), var nå.
Men vi var ihvertfall en internasjonal gjeng, (fra the Forge), som dukka opp, på den her puben, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter en stund, (på den her puben), så begynte hu britiske dama, (var det vel).
Å klage på det, at den norske ‘klikken’ der, (som satt bort mot inngangsdøra liksom), var så stille, da.
(Noe sånt).
Og Brusk svarte da, at: ‘Wait one hour’, (eller noe lignende).
For han kjente vel til den norske helgefylla, da.
Og regna vel med det, at disse her studentene, etterhvert kom til å bli drita fulle, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.