Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet

Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.

Men Iwo ville ikke dette, da.

(Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.

Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.

Noe sånt).

Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.

Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).

(Noe sånt).

Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).

Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.

(Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.

Noe sånt).

Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).

Noe jeg sa ja til, da.

(Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).

Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.

Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).

Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.

Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).

(Noe sånt).

Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).

Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.

Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.

(Inne på rommet mitt der, da.

Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.

Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).

For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).

Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).

Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.

(Av en eller annen grunn).

Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.

(Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).

Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.

Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.

Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.

(Noe sånt).

Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.

(Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).

Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.

Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.

Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.

(Noe sånt).

Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.

Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).

(Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.

(Noe sånt).

Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.

Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.

(Noe sånt).

Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).

Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).

Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).

Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).

(Noe sånt).

Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).

Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).

Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).

Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.

Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.

(Hva vet jeg).

Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.

For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.

Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.

(Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.

Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.

Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.

Hvem vet).

Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).

Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).

Og som sagt, så gjort.

Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.

(For å hente PC-høytalerne mine, da).

Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.

(Noe sånt).

Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.

(Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.

Noe sånt).

Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).

(Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).

Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).

For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.

Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).

(For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.