Måned: oktober 2013
-
Min Bok 5 – Kapittel 266: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIX
I forrige kapittel, så skrev jeg om ei ‘ekstra-Hilde’, som jobba på Rimi Bjørndal, sommeren 1998, (var det vel).
Men det er mulig at hu kan ha hatt et annet navn.
Muligens Stine, (eller noe sånt).
For jeg husker ikke hu ‘ekstra-Hilde’ så godt, da.
(For jeg jobba vel ikke så lenge, sammen med henne, på Rimi Bjørndal, tror jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Rimi Bjørndal sitt julebord, i 2003.
(Som jo var på Triaden-senteret, i Lørenskog.
Hvor jeg tidligere hadde jobba, på Matland/OBS Triaden).
Så var det ei medarbeider-dame, fra Rimi Bjørndal.
Som gikk ute på gangen, utafor Rimi Bjørndal-hotellrommet.
Mens assistent Ivan, lå på senga, på hotellrommet, med kun en tigermønstret underbukse på seg.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og da var det ei som het Stine, (mener jeg å ha kommet på, siden jeg skreiv om den episoden, i et tidligere kapittel).
Som gikk ute på gangen, utafor hotellrommet, da.
(Og som vel antagelig må ha fått med seg litt av denne strippe/harry/pervo-seansen, til han Ivan og ‘en bunch’ med Rimi Bjørndal-damer, da.
En seanse som jeg liksom rømte fra, da.
(For å si det sånn).
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det en gang sånn, (husker jeg).
At mens jeg satt og venta på bussen ned til sentrum, (etter jobben).
(En gang etter at jeg skrota HiAce-en, må det vel dette ha vært.
Noe jeg jo gjorde, i februar, i 1997, mener jeg å huske).
Så satt det et par, (i 20-30-åra vel), som jeg lurte på om var kriminelle, (husker jeg), og venta, på bussen, sammen med meg, da.
Og plutselig, så kasta hu dama.
(Som muligens var prostituert, eller noe sånt, vel.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Hu kasta noe mat, (som hu først satt og åt på vel), over ‘Bjørndal-veien’, og inn i skogen, da.
Og da klagde typen hennes, (husker jeg).
Men da svarte hu dama, at: ‘Stakkars dyra’, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det en gang sånn, (husker jeg), at jeg gikk på bussen, fra den bussholdeplassen, som er nedenfor Geviret der, liksom.
Altså den holdeplassen, som er en holdeplass nærmere sentrum, (eller en holdeplass nærmere Mortensrud), enn den holdeplassen, som er utafor Granberg senter der, (hvor Rimi Bjørndal ligger), da.
(Jeg hadde kanskje vært og besøkt Kaldoon, oppe ved Geviret der.
Siden han noen ganger trengte hjelp, med PC-en eller internett, da.
Noe sånt).
Og da, når jeg gikk på bussen.
Så satt hu Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), på den bussen, husker jeg.
Og sa jeg vel ‘hei’, da.
(Som jeg vel pleide å si, hvis jeg møtte noen, fra jobben
Noe sånt).
Og så sa vel hu Songül Özgyr det, at jeg kunne sitte ved siden av henne, (ganske langt foran på bussen), da.
(Noe sånt).
Og mens jeg satt der, og liksom skravla med henne, (om jobben), da.
Så mener jeg å huske, at jeg overhørte det, at han Matias, (fra Rimi Bjørndal), liksom begynte å klage på meg, (lenger bak på bussen), da.
Og sa noe sånt, som at jeg kun brydde meg, om hu Songül Özgyr, da.
(Noe sånt).
Men dette var vel bare sånn det blei, egentlig.
Da jeg gikk på bussen.
At jeg ble sittende ved siden av Songül Özgyr, mener jeg.
For hvis jeg ikke hadde sagt ‘hei’.
Så hadde vel hu antagelig ment det, at jeg hadde vært uhøflig.
(Noe sånt).
Så da hadde det jo blitt feil det og, liksom.
Så det var ikke alltid så lett, å jobbe som leder, i Rimi, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er fortsatt en del stikkord igjen, på de to stikkord-arkene, som jeg har igjen, med notater, til denne boken.
Så jeg regner med at det blir to-tre kapitler til, av denne boken.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 265: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVIII
Da jeg bodde i Norge, så ble jeg noen ganger påvirket, av det som stod i avisene, om hva som var moderne og populært, osv.
Rundt årtusenskiftet, så stod det, i avisene, at det var så populært, å ha ‘pornopung’, osv.
(Nemlig å barbere testiklene, da).
Så jeg prøvde det en gang, bare for moro skyld, (husker jeg).
Men det var ikke sånn, at det var noe for meg, (husker jeg).
For det klødde så fælt, (husker jeg), når disse hårene vokste ut igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, (husker jeg).
At etter at ‘Bjørndal-Hilde’ slutta, å jobbe, på Rimi Bjørndal.
(Etter at hu flytta, til ‘Gokk’, liksom).
Så begynte ei annen Hilde, å jobbe der, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Og jeg jobba jo sammen med ganske mange Hilde-er, i Rimi.
Det var først ei assistent-dame, på Rimi Munkelia, (som seinere begynte å jobbe, på et eller annet kontor).
Så var Hilde fra Rimi Hellerud, (som jeg jobba sammen med, på Rimi Lamberseter, i 1993 og 1994).
Så var det ‘Bjørndal-Hilde’, (som flytta til ‘Gokk’), som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, vel.
Og det var også seinere ‘Nordstrand-Hilde’, som jeg jobba sammen med, på Rimi Lambertseter, i 1998 og 1999, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men hu her ‘ekstra-Hilde’, da.
Hu var det et eller annet problem med, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Sommeren 1998, (eller noe sånt), vel.
Angående noe som butikksjef Kristian Kvehaugen også sa noe om, vel.
(Og jeg måtte vel ringe han, vel.
For å få han til å si, hvordan ditt og datt var, da.
Når det var noe, med hu ‘ekstra-Hilde’, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu ekstra-Hilde, hu var også innom, på Rimi Lambertseter.
Etter at jeg ble butikksjef der, høsten 1998.
(Sammen med en gjeng gutter, på hennes alder, da).
Og jeg overhørte at hu ‘babla’ om det, til den gjengen sin.
At hu ikke visste det, at jeg hadde begynt å jobbe der, (på Rimi Lambertseter), da.
(Noe sånt).
Og at hu kanskje ikke burde ha dratt innom der, (siden jeg jobba der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter 11. september, (i 2001), så var folk veldig opptatt av islam, (husker jeg).
Og jeg husker at jeg skrev noen debatt-poster, om islam, på VGD, (under nicket ‘cons’, var det vel), den siste tida, som jeg bodde, i Norge, da.
Og det var noe, i forbindelse med at en irakisk forfatter, (var det vel).
Hadde skrevet i en bok, at det ikke fantes moderate muslimer liksom, da.
Men at alle liksom var islamister, da.
(Noe sånt).
Og så spurte jeg vel, (på VGD), om dette stemte, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg gikk, (for andre eller tredje gang vel), til Bentesbrugata Legesenter.
(I deres nye lokaler, noen steinkast unna Bentsebrugata, vel).
Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i 2003.
Så fikk jeg jo en resept, på noe slags krem, (som jeg liksom skulle bruke i trynet), da.
Og dette var ikke en resept, som jeg fikk, av han fastlegen min, (husker jeg).
Men det var en yngre kollega av han, som skrev en sånn resept, til meg, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så dro jeg på St. Hanshaugen senter, (heter det vel).
(Det senteret som ligger i Waldemar Thranes gate.
Cirka midt mellom Uelands gate og Ullevålsveien.
Et senter som på den her tida, var ganske nytt, vel).
Og da lagde ei dame, som jobba, på det private apoteket, (jeg husker ikke hvilken apotek-kjede, som dette var, igjen), en slags mikstur, til meg, da.
Og blandet dette i en slags mix-master, vel.
Og så helte hu denne ‘salven’, oppi en plastkrukke, (eller noe sånt), da.
Men jeg syntes det, at hu apotek-dama, hadde sett litt rar ut, i trynet.
Mens hu lagde den her miksturen, da.
Så jeg brukte nesten ikke noe av den.
For jeg mistenkte at det bare var noe tull, da.
For jeg likte ikke han yngre kollegaen, av fastlegen min, noe særlig, da.
Så jeg lurte på om det var noe ekkelt, (eller grisete), oppi den kremen, som han skrev en resept på, da.
(Etter at jeg hadde gått tilbake, til legekontoret der, og mast, (må jeg vel si).
Etter at jeg ikke fikk noe hjelp liksom, den første gangen, som jeg dro dit, den dagen, da).
Siden apotek-dama, så så rar og anstrengt ut liksom, (i tryne), mens hu dreiv å lagde den kremen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er jeg ferdig, med det første arket, med stikkord-notater, som jeg skriver disse ‘ekstra-kapitlene’, til Min Bok 5 fra.
Det er fortsatt to ark, med stikkord, igjen.
Men de fleste av disse stikkordene, har jeg vel skrevet om allerede, i Min Bok 5, (tror jeg).
Så jeg må se over disse to arkene, og klusse over de stikkordene, som jeg husker, at jeg allerede har skrevet om, da.
Så får vi se hvor mange stikkord, som blir igjen, etter at jeg har gjort det.
Og så får vi se, hvor mange fler ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.
Det tørr jeg ikke så si helt nøyaktig nå, dessverre.
Men vi får se hvor mange fler sånne ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.
Vi får se.












