En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).
Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.
(Noe sånt).
Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.
(Forklarte Dörte meg, da.
Av en eller annen grunn).
Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.
Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.
Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.
(Noe sånt).
Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).
(Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).
Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.
Noe sånt.
Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.
Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.
(Men ikke alltid, da.
For min tysk er veldig dårlig, da.
Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).
Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.
Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.
For da jeg var i Geværkompaniet.
Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.
Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.
Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).
(En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.
Noe sånt).
For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.
(Noe sånt).
Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.
Siden jeg var eldst da, blant annet.
Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.
Noe sånt.
(Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.
Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).
Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.
Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).
Så runking var liksom ikke lov der, da.
(Noe sånt).
Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.
Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.
Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.
Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.
Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.
(Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.
Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).
Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.
Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).
Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).
Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.
Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).
(Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
