Mer fra Facebook

Hei Marianne,

jeg tenkte på noe.

Gidder du å gjøre meg en tjeneste, og gå på Valentinos og sånn, (hvor du pleide å gå før).

Også bare spør du i baren om noen har sett Finger’n og vær litt som Marion Ravn, og så si sånn at: ‘Veit du hvor rik jeg er eller’, og sånn.

Det er hu dumme Jenny Skavlan som du ligner på vet du.

Og hu har kødda med meg på TV sammen med Thomas Seltzer.

Så tenkte at det hadde vært en bra plan.

Si noe om at du har trent mye på Sats og sånn i det siste og kanskje, etter at du begynte å skrive boka di.

Noe sånt.

Er den ålbings?

Mvh.

Erik Ribsskog

Du er helt på jordet. Valentinos fins ikke mer og jeg er ikke i sentrum heller noen ganger så gjør det sjøl etter det du la ut på veggen min for lenge siden…..

Haha,

du spurte broren min Axel i Torggata, om dama hans Barbie-Heidi sugde han.

Og så sa du at: ‘Jeg suger og jeg’.

Jeg vet ikke hvorfor du sa det til Axel.

Men når du sier sånne ting, så må du vel regne med å få høre det.

Har du jobba på Elkjøp på Carl Berner?

(Jeg syntes det stod det, på Facebook-profilen din).

Har du slutta i Rimi da?

Kjenner du fiskesjefen på Meny Carl Berner, (like ved Elkjøp)?

Det er en som kaller seg ‘Titten Tei’, men jeg husker ikke navnet.

Det var en jeg var i Heimevernet sammen med, da jeg bodde, i Norge.

Er jeg også på jordet når jeg sier at du het Marianne Hansen før, forresten?

Jeg har bodd i England i snart ti år nå, så jeg er ikke så ofte ute på byen i Oslo akkurat, og ihvertfall ikke på Valentinos.

Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra Rimi), likte ikke Valentinos, på den tida, som jeg flytta til Oslo, for å studere, på NHI, i 1989.

Han mente at folka som gikk der, var harry, eller noe.

Winnem fikk meg til å kjøpe meg en dress på Oslo City, og vi var liksom japper, og gikk vel omtrent på alle utestedene bortsett fra Valentinos.

Men jeg gikk mye på byen, og på den tida jeg var i militæret, (tre-fire år seinere), så var jappe-dressen min utslitt, og jeg gikk på byen i en grå skinnjakke.

Og da turte jeg ikke å gå på Snorre for eksempel.

For jeg følte meg nesten naken, uten jappe-dressen min.

Men jeg turte å gå på Valentinos da.

Siden det utestedet liksom var harry da, ifølge Winnem.

Sånn er det å være fattig student/vernepliktig.

Det var ikke så mye penger å få hjemmefra heller, så jeg måtte leve på studielån og de få dagpengene man får i militæret, og butikk-lønn innimellom.

Men men, det var morsomt å være litt japp og.

(Som liksom var det som var i tiden, på slutten av 80-tallet).

Selv om det bare var et år, (eller noe sånt), må man vel si.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg skreiv feil.

Du sa: ‘Jeg svæljer og jeg’.

Så du var kanskje dritings.

Det er mulig.

Det var sammen med ei venninne, (muligens Wenche Berntsen).

Hvem vet.

Mvh.

Erik Ribsskog

Men når du såå mange år etter skriver det på veggen min så alle kan se det sier vel mer om deg som voksen enn hva jeg gjorde som tidlig i 20 åra…..

Hei,

jeg lurer vel kanskje fortsatt på hvorfor du sa det og hva du mente.

Men du ligner jo litt på Jenny Skavlan.

Så da får jeg håpe at hu dukker opp her og sier det samme.

Siden hu prater om meg på TV, osv.

Mvh.

Erik Ribsskog

Ja jeg har jobba på Elkjøp etter at jeg slutta i Rimi i 2001. Er aldri på byn mer grunnet har ikke tid. Familien med fritidsaktiviteter og full jobb gjør at jeg ikke orker det lenger. Er ikke venn med Wenche heller her på face eller fritid så jeg er en helt annen person nå

Sånn er søstera mi Pia og.

(Som du møtte på Valentinos en gang.

For på bursdagen hennes, var det vel, så dro hu med Axel og meg, på Valentinos.

Og du sikla skikkelig på Axel, noe Pia ikke likte vel.

Du var kanskje forelska i Axel og, siden du sa at du skulle svælje spermen hans, eller hva du mente).

Pia var ei ‘flyfille’, som pleide å kjøpe hasj, på Blitz, osv.

Men etter at hu fikk en negerunge, (Daniel), så begynte hu å ‘messe’, om å vaske taket og veger i leiligheten ofte, og om at man burde kjøpe nye pickup-biler, (og ikke bruktbiler), enda hu ikke hadde lappen selv.

Haha.

Så der har du muligens ei ny venninne, (som du vel kanskje fisker etter?).

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg kjenner ei trønderdame som sugde meg på en slags irakisk måte, (eller noe), husker jeg, på den tida som jeg var butikksjef på Rimi Langhus.

Kanskje hu vil ha ei ny venninne?

Siri Rognli Olsen heter hu.

Så kan dere prate om suging og sånn.

Bare fleiper.

Hvis du kjenner noen som jobber i Rimi, så prøver jeg å få tak i bevis på at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.

Rimi vil ikke sende.

Og brevet fra Rimi-Hagen ligger på onkel Martin sin gård i Kvelde.

Og ingen i slekta vil sende.

De prøvde derimot å myrde meg, virka det som, for meg, i 2005, etter at jeg hadde rydda omtrent hele gården der, den våren og sommeren.

Så jeg stakk til England igjen, sommeren 2005, og har ikke vært i Norge siden.

Det høres ut som du har hatt en tøff oppvekst. Men det hjelper ikke å dvele på fortiden, du kommer deg ikke fremover da. Hvis du er venn med Wenche Berntsen eller Charlotte Åman, kanskje de kan hjelpe deg. Jeg slutta i februar 2001 i Rimi fra Rimi Mortensrud så jeg har ikke fått med meg noen gullgave

Dette er jo ikke om oppveksten min.

Jeg vokste opp på 70 og 80-tallet, (i Larvik og Svelvik).

Jeg flytta til Oslo, i 1989, som 19-åring.

Så jeg har ikke vokst opp i Oslo, eller diskutert oppveksten min med deg.

Jeg har ikke bedt om råd fra deg heller om det.

Sånt finner jeg nok ut av selv.

Ei venninne av søstera mi, som heter Cecilie Hyde.

Hu prata med Pia og meg, om den spesielle oppveksten vår, i 1988 eller 1989.

Så jeg er ferdig med sånn ‘oppvekst-prating’, for mer enn 20 år siden, dessverre.

Rimi Gullårer var en driftskonkurranse, som var vanskelig å vinne.

Bare 3-4 butikker klarte dette, i 2001, på Østlandet, var det vel.

Så det var bare de flinkeste butikksjefene som vant den konkurransen, tror jeg.

Noe sånt.

Så derfor hadde det vært artig å hatt bevis på det.

Jeg fikk ikke noen penger, av Rimi-Hagen, bare et brev og en enkel metall-penn, vel.

Sølvi Berget på Rimi Langhus satt noen strikk rundt brevet, og det var slitt hull på midten av det, fra før, så det så litt ‘harry’ ut, så jeg viste det ikke til noen.

Du jobba for butikksjef Kjell du da, på Manglerud?

Du jobba jo på Karlsrud og, husker jeg.

(Sammen med Cille?).

Jeg skriver noen ganger med Wenche Berntsen, men ikke så mye.

Hu har litt temperament, heter det vel.

Husker du hva hu juss-student-dama Sophie, fra Rimi Karlsrud, heter til etternavn?

Hu jobba der, på den tida som jeg jobba på tre Rimi-butikker.

I 1993, var det vel.

For jeg jobba annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.

Tre dager i uka, på Rimi Lambertseter.

Og jeg var også ringehjelp, på Rimi Karlsrud.

Charlotte ble jo butikksjef på Rimi Kolbotn.

Jobber hu i Rimi enda?

Det siste jeg husker av henne er fra Rimi sitt seminar, på Storefjell, høsten år 2000, vel.

Hu skulle ha meg med uti svømmebassenget der.

Men hu hadde ikke med seg badedrakt, (for hu var ny butikksjef vel).

Men hu skulle svømme rundt i boksershortsen til butikksjef Kenneth, (fra Rimi Skullerud og Rimi Kalbakken, (han som var butikksjef på Rimi Kalbakken før meg)).

Det virka litt harry, for meg.

Og jeg var litt nervøs, for jeg skulle begynne, som ny butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Like etter det seminaret.

Så jeg droppa den ‘halv-naken-badinga’, som hu Charlotte inviterte meg med på, av en eller annen grunn.

Men jeg hadde like før vært på rafting-tur, med distriktsjef PØF sitt distrikt.

Og på den hytta, så var det badstu og boblebad.

Og han butikksjef Terje, fra Oslo nord, han dro med gruppa vår.

(Det var også Mikke Wallin, Renate fra Rimi Ryen og meg).

Oppi boblebadet, mens vi dreiv med oppgave-løsning.

(Noen dumme oppgaver som PØF hadde.

Han ville at alle skulle reise seg opp i kassa og trimme, på et bestemt tidspunkt).

Og hu Renate, (som tok seg fint ut i bikini, må jeg si).

Hu var jo som Dr. Ruth og prata om g-punktet og det som var da.

Så hu, (Renate Heder), hu kan du kanskje diskutere sånne der sex-greier med.

Så kanskje hu klarer å finne på noe du kan si til Axel, hvis du blir forelska i han igjen.

Bare fleiper.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg var ferdig utvokst i høyden, og var 1.85 høy, da jeg flytta, til Oslo, i 1989.

Så jeg vokste ikke opp der, må jeg si.

Jeg var en dataøkonomi, som skulle ta høyere utdannelse, på NHI.

Jeg var Gjerde-russ, (i Drammen), våren før.

Og Gjerde-russ er nesten som Oslo-russ, (siden de er fra Bragernes-sida, i Drammen).

Så jeg var mye på Tryvann, Marylin, Rockefeller, Circus osv., i russetida.

Magne Winnem, (i klassen), pleide å gå ut mye på La Vita, i Møllergata.

Så han var mer kjent i Oslo, enn meg.

Men han var fra Røyken, som er nærmere Oslo, enn Berger, hvor jeg er fra.

Men begge stedene er liksom i Oslo-regionen, da.

Jeg hadde jobba en del i Oslo, under oppveksten, faktisk.

For min familie hadde senge-fabrikk.

Og jeg pleide å være med faren min, når han kjørte inn til Oslo, på ettermiddagene, for å levere køyesenger og vannseger, til folk og butikker, i Oslo.

Og min fars samboer Haldis Humblen, hu hadde leilighet, i Uelands gate.

Og der bodde hennes sønn Jan Snoghøj, på 80-tallet.

Så jeg hadde vært en del der, på besøk, og sett på Sky Channel osv., (som vi ikke hadde, på midten av 80-tallet, på Berger).

Det var min far, som ville at jeg skulle gå på BI i Sandvika egentlig.

Men jeg syntes at det ble for sossete.

Så jeg begynte heller på NHI.

Det var ikke så mye høyskoler og sånn, i Drammen, på den her tida.

Jeg gikk egentlig på Sande videregående.

Men jeg hadde bra karakterer, og kom inn på en samarbeidsavtale, mellom Buskerud og Vestfold, russeåret, i Drammen, for jeg ville gå datalinja.

Og det hadde de ikke i Sande.

Men ei i klassen ved navn Kristin Sola, hu ga meg et sånt skjema da, og jeg kom inn i Drammen, grunnet gode karakterer da.

Siden det virka som at du hadde misforstått litt om hvorfor jeg havna i Oslo, liksom.

Jeg bodde i Oslo som ung mann.

Men jeg ser ikke på det som barndom, liksom.

Men jeg kan kanskje si at jeg bodde i Oslo under ungdomstida mi.

Eller under min tid som ung mann, da.

Noe sånt.

Mvh.

Erik Ribsskog

okey, men hvorfor er det så viktig for deg å få papirer på at du har vunnet noe siden du allerede har gode papirer fra skole……

Hei,

utdanning og arbeidsliv er vel to forskjellige ting.

I England hvor jeg bor nå, så er det sånn, at man blir man spurt om om ‘achievements’.

Altså ting man har oppnådd.

Og da regner jeg det at jeg vant Rimi Gullårer, som det høyeste jeg oppnådde liksom, i Rimi.

(Siden det var de flinkeste butikksjefene som vant den konkurransen ofte.

Og man fikk jo brev fra Rimi-Hagen, som jo er kjent også i England.

Siden han er en av de rikeste folka i verden, (han står på en liste, som et blad vel, som heter Forbes lager, så han er kjent i utlandet også).

Så det brevet hadde tatt seg bra ut på nettstedet mitt.

Og hvis arbeidsgivere ber meg i jobbintervju om å se bevis, for det jeg skriver, på CV-en.

Og jeg skriver jo blogg om hva som hendte, da jeg bodde i Norge.

Så det hadde jo vært greit å bevise at jeg ikke finner på det jeg skriver, liksom.

For å si det sånn.

Mvh.

Erik Ribsskog

Har du kontaktet din overordende leder da du jobba i Rimi da? Ikke bare rett til hovedkontoret?

Ja,

Anne-Katrine Skodvin var jo min distriktsjef, de fleste åra, som jeg jobba, i Rimi.

Og jeg sendte til henne om det.

Men det gikk ikke så bra.

For det var som at hu ikke skjønte det, at jeg nå har slutta, i Rimi.

Hu skulle liksom diktere meg, da.

Så det kræsja litt, for å si det sånn.

For jeg synes jo det, at jeg ikke kan liksom ta ordre, fra Anne-Katrine, nå som jeg ikke jobber, i Rimi lenger.

For å si det sånn.

Mvh.

Erik Ribsskog

Så man må si det sånn.

At Pia så tornen i sin nestes øye, men ikke tømmerstokken i sitt eget.

Som vi lærte om i kristendomsundervisninga, vel.

Du sang jo sangen ‘Fader Jacob’ en gang, på jobb, på Rimi Lambertseter, husker jeg.

Da Elisabeth Falkenberg var butikksjef der.

Og jeg assisterende butikksjef.

I 1995 en gang, vel.

Du var vel muligens aspirant?

Hvorfor sang du den sangen forresten.

Det virka litt spesielt.

Husker du at Elisabeth prata om å ‘banke opp’ folk, på telefonen, (når det gjaldt selgere og sånn, vel).

Hva het hu Line, (dama til Pål), som jobba på Rimi Lambertseter, forresten.

Og hu Hilde som var assistent der, før meg.

Hu som begynte i Rema, i 1994.

Husker du henne?

Eller begynte du etter at hu Hilde slutta?

Mvh.

Erik Ribsskog