http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/
PS.
Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.
Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).
Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?
Og hva når folk skal handle til jul, osv.?
Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.
Noe sånt.
Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.
For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.
Noe sånt.
De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.
Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog