PS.
Jeg vokste jo opp på Bergeråsen, (fra jeg var ni år gammel).
Og der finnes det ingen klesforretninger.
(Siden det er ute på landet, liksom).
Men da jeg fikk plass, som utvekslingselev, på Gjerdes videregående, (i Drammen), russeåret, (skoleåret 1988/89).
Så fikk jeg jobb på CC Storkjøp, (ved siden av skolen).
Og da tjente jeg litt penger.
Og jeg trengte en ny boblejakke, (fant jeg ut).
(Siden at jeg var vant til å ha boblejakke, vel.
For den type jakke var kanskje mer vanlig, på 80-tallet.
Det var kanskje litt kaldere, på den tida.
Noe sånt.
Og bussene mellom Bergeråsen og Drammen, de gikk bare annenhver time.
Så det kunne vel noen ganger bli litt kaldt, å vente på bussen.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at min søster Pia, hadde flytta opp til meg, i Leirfaret.
(Hu flytta ihvertfall opp dit, mens jeg jobba, på CC Storkjøp).
Og da tenkte jeg det, at nå har jeg jo en søster.
Og søstre skjønner seg på klær, (tenkte jeg).
Så jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve å spørre Pia, om råd, om en boblejakke, (til nærmere 1000 kroner vel), som jeg hadde sett, (i en lunsjpause kanskje), på CC.
Og da dukka både Pia og Thor Espen opp, i Hallen, utafor CC Storkjøp, (hvor jeg satt i kassa), husker jeg.
(En lørdag, eller noe sånt, vel).
Og da overhørte jeg det, at Thor Espen klagde på meg, til Pia, siden at jeg ikke klarte å kjøpe meg klær selv, da.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo liksom nettopp fått en søster.
(Nemlig Pia).
Som jeg ikke kjente så bra.
For vi hadde hatt lite kontakt, de årene, (fra 1982 til 1988), som Pia bodde, nede hos Haldis.
(For jeg var litt sur på Haldis, (noe bestemor Ågot også var), siden at jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år gammel.
Og jeg var vel ikke så velkommen heller, nede hos Haldis, tror jeg).
Så jeg kjente ikke Pia så bra.
Men jeg tenkte vel det, at nå som jeg hadde fått en søster.
Så kunne jeg vel høre med henne, om ting, som jenter er gode på, liksom.
Så jeg spurte Pia, om hu kunne dukke opp, på CC, og se om den jakka jeg hadde funnet, (i sportsbutikken der vel, eller noe lignende, det var ihvertfall i en butikk, i andre etasje, på CC, mener jeg å huske), var ok, da.
Men det gikk ikke så bra.
Både Pia og Thor Espen ble sure.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Siden at jeg hadde bedt Pia om å hjelpe meg, da.
Og jeg hadde ikke bedt Pia, om å ta med Thor Espen, til CC.
Men det gjorde hu liksom automatisk, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg var litt slem mot Thor Espen, forresten.
(Når Pia prata om han.
For jeg skjønte vel ikke hvordan de hadde blitt kjent, tror jeg.
Noe sånt).
Og kalte han for: ‘Han med øra’, (husker jeg).
(For Thor Espen hadde to ganske så utstående ører da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og da jeg var i Geværkompaniet.
(Juli 92-kontingent).
Så var det en bryter, fra Sarpsborg, ved navn Grønning, (mener jeg å huske), som var, i samme tropp, som meg.
(Kom jeg på, i går, etter at jeg så Facebook-siden, til Terje Bakken, (hvor Thor Espen hadde skrevet kommentar)).
Og dette, (Grønning), var en tøff kar.
Øra hans var helt deformerte, (sånn som jeg husker det).
(De var vel enda værre, enn øra til Thor Espen, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så Grønning, det var ikke en kar, som ga seg lett.
Selv om han fikk øra sine svidd mot bryter-ringen, så ga han seg ikke, (i bryte-kampene).
Men i Geværkompaniet, så måtte han gi seg.
Han fikk sammenbrudd, (eller noe sånt), vel.
Siden at Paulsen, (på lag 2), hadde tatt Grønning, (som også var på lag 2), på fersken, i å runke.
(Mener jeg at Paulsen sa til meg.
På rundt den tida, som Grønning måtte avslutte sin karriære, i Geværkompaniet).
Og Grønning ble derfor overført til Heimevernet, etter at vi var cirka halvferdige, med året vårt, på Terningmoen.
Og så fikk jeg Grønning sin plass, (som geværmann 1), på lag 2, da.
(Siden jeg var på reservelaget, i noen måneder, høsten 1992.
Siden at Paulsen hadde søkt på min plass, som geværmann 2, etter rekrutt-perioden, vel.
Noe sånt).
Så Geværkompaniet, det var noe tøffe greier, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.