Hei,
min råtne tante Ellen, (må man vel klage henne), skriver mye jug til meg.
Hun sier at bestemor Ingeborg hadde møbler fra loppemarked.
Det er bare tull.
Bestemor Ingeborg skrev i Aftenposten, under nicket Ankerita i Nevlunghavn.
Jeg har funnet en artikkel, skrevet av Ingeborg, hvor hun beskriver
disse møblene.
Så kan dere selv se at Ellen juger.
Ingeborg nevner også kjærlighetsbrev fra Hofjægermester L. C. Nyholm
til Maren Gjedde, i denne Aftenposten-artikkelen.
Sender også med fotografier, av Bestemor Ingeborg sine siste leiligheter.
(Noe bestemor Ingeborg sendte meg, like etter at jeg flyktet til
England, i 2005).
Martin og dem, prøvde å få meg drept, (sånn som jeg forstod det), på
Løvås gård, i 2005.
Og så klager de på at jeg ikke har hjulpet med noe vage greier.
Larvik tingrett skulle ha sendt boet etter bestemor Ingeborg, til meg,
i England.
Og så kunne jeg delt det her.
Larvik tingrett har også nektet meg offentlig skifte.
Noe som er en skam, da dette ikke er en slekt, som er på vennskapelig
fot, med hverandre.
Men de var jøder, og nektet meg offentlig skifte, siden de ville ha
penger kontant i labben.
Noe jeg ikke hadde.
Og så gosser rottene seg nå, i Norge.
Helvetes pakk.
Det må også ha vært penger etter bestemor Ingeborg.
Her juges det over en lav sko, fra Ellen.
Hun later som at fine ting, etter slektene Adeler, Fog, Gjedde, Nyholm
og Heegaard, i Danmark, var fra loppemarked.
Det var også fine ting etter bestefar Johannes, hvis jeg skulle tippe.
Dette er en skam.
Disse folka i min mors slekt, er sikkert under kontroll av mafiaen,
eller noe sånt, hvis jeg skulle tippe.
Jeg overhørte, på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt
av mafiaen.
Jeg flyktet til England, i 2004.
Ble tulla med av lånekassa, mens jeg studerte, i Sunderland.
Endte opp på Løvås gård, hvor onkel Martin bodde, i 2005.
Flyktet til England igjen, da noen prøvde å drepe meg, på den gården,
sommeren 2005.
Her har jeg vært i snart ti år nå.
Her får dere ta dere sammen nordmenn, og stå opp mot dritt og dratt
som har invandert lander okkar, kvirker det som.
Erik Ribsskog
PS.
Og så gnåler de om at jeg skal få dem opp av grøfta.
Dette er ikke mine unger.
De later som at de er noen unger.
Det er bare noe piss de sier.
Jeg får ikke mine rettigheter.
Og dette åndsvake sludderet deres, om at jeg liksom har ansvar for dem.
Det er noe jeg ikke hørte før Martin kviskra til sin lausunge-datter
Liv Kristin.
Sommeren 2005.
Like før de prøvde å myrde meg der.
I juli 2005.
Politiet behandler meg som en idiot.
Så her bør hele Norge hoppe i vulkanen, mener jeg.
———- Forwarded message ———-
From: ellen ribsskog <ripsen@gmx.ch>
Date: 2014-07-09 18:29 GMT+01:00
Subject: Arv
To: eribsskog@gmail.com
Erik. Jeg leser at du mener at du skulle hatt mer i arv…. Mor
etterlot seg ikke penger, men gode minner. Moblene var nok mest
typiske “loppismobler” som vi har gitt bort. Tror ikke noen ville
betalt sarlig mye for dem, sa det var bedre at de som tok imot hentet
dem selv. Martin kunne ikke ha det staende. At vi fikk noen til a
betale litt for et par av bildene syns jeg vi skal vare fornoyd med.
Du ville jo ikke komme til delingen og Martin kan ikke lagre mors
gamle ting til evig tid. Din andel er 50 kroner fordi Pia sa du kunne
fa hennes del. Etter lovebalker og guder og konger vi nok ikke, men
det er da bra du har en rik fantasi. Kanskje du kunne fatt brukt den
til noe nyttig til en forandring?
Takk for du stiller opp a hjelper familien din sa mye, du som skulle
fatt familien opp av grofta som din bestemor sa pa dodsleiet. Hun var
nok skuffet av dine manglende svar for hun dode.
Lykke til videre.
