Jeg kan ta med om det, at da faren min, var på ferie, i Amerika, på begynnelsen av 80-tallet.
(Han var på to sånne ferier.
Og de varte i to-tre uker, (hver seg), vel.
Noe sånt).
Så skulle jeg bo, hos min fars foreldre, på Roksvoll, på Sand.
Og der, så var det to soverom, (i tillegg til ‘the master bedroom’, (hoved-soverommet), som de sier, i England).
Og da, så sov jeg, på det soverommet, som var nærmest sove-rommet, til Ågot og Øivind, (husker jeg).
Jeg fikk vannkopper, en gang, da faren min var i Amerika, (og jeg bodde på Roksvoll), husker jeg.
Og det var vel muligens da, (mens jeg var hjemme fra skolen, med vannkopper, (eller om det var meslinger)).
At bestemor Ågot, viste meg noen bøker, som lå i et skap, inne på det nevnte soverommet.
(Dette var et skap, som gikk helt fra gulvet til taket, vel.
Og det var en stor dør nederst.
Og en mindre dør øverst, (til et mindre ‘rom’), da.
Og i det øverste ‘skap-rommet’.
Så lå noen av min fars bøker, fra oppveksten hans, (husker jeg).
Og det var for det meste Hardy-guttene, vel.
(Men også noen Bobsey-barna bøker, tror jeg.
Og muligens noen Nancy Drew-bøker.
Eller husker jeg feil.
Hm).
Noe sånt.
Og faren min hadde stemplet noe, (var det vel), i disse bøkene.
Og det var noe sånt, som ‘Arne Olsen bok no. 2’.
(Noe sånt).
Så faren min forkortet altså ordet ‘nummer’ litt rart, husker jeg, at jeg syntes.
Han skrev ikke: ‘Bok nr. 2’, (for eksempel).
Men istedet, så skrev han: ‘Bok no. 2’, da.
Men det er kanskje sånn, som de gjør det, i Amerika.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog