Her pleide jeg å kjøpe agnsild, på 80-tallet, (hvis jeg husker det riktig). (For faren min visste at de solgte agnsild der. Noe sånt). Jeg fikk sjelden noe fisk, (det var vel bare et par ganger, at jeg prøvde å fiske, når faren min var ute med båten). En gang, så fikk jeg en sild, (eller noe), utafor Ulvikfjellet, (men ikke makrell, som da onkelen min Håkon, dro meg med, for å fiske, sammen med familien sin, en gang, på begynnelsen av 80-tallet). Dette viser, at eiendommer, i Holmsbu, (hvor jeg eier del av et sameie), kan være verdt mange millioner. Jeg tror at eiendommen, som jeg eier en del av, er større, og at den har fler bygninger, på tomten, (hvis jeg ikke tar helt feil), for det huset, til venstre på bildet, følger ikke med, (det er bare de to ‘skurene’, til høyre på bildet, som er solgt, for syv millioner, sånn som jeg forstår det, etter å ha lest resten av artikkelen, i Dt.no)

http://www.dt.no/nyheter/drammensfjorden-solgt-for-tre-millioner-over-prisantydning-1.8549969

PS.

Det skjedde kanskje cirka 5-6 ganger, (på første halvdel av 80-tallet), at kun faren min og jeg, dro ut med båten, (oftest på en søndag, vel).

(Båten vil si enten båten til Haldis, eller en båt, (med skjerm), som faren min og onkel Håkon hadde, da de jobba, med å bygge huset, til onkel Runar, i Son).

Da pleide faren min å spandere karbonadesmørbrød og rekesmørbrød på meg, (husker jeg), på hotellet, (‘Holmsbu Bad’), i Holmsbu.

(Og faren min pleide å kjøpe seg en halvliter, (eller to), vel).

Men vi dro ikke på ‘Privaten’, som var mer som en ‘bule’, vel.

(Noe sånt).

Og vi dro heller aldri innom min fars onkler, på Bergstø, når vi var ute, med båten.

(Selv om Bergstø ligger like ved Holmsbu).

Så min far, gikk kanskje ikke så bra, sammen med sine onkler.

Min far ville jo ikke arve, på Bergstø, heller.

(Det var jo sånn, at min far ga sin arv der, (etter sine onkler Gunnar og Otto), direkte videre, til Pia og meg).

Men onkel Runar, han var mer begeistret, for å dra innom sine onkler, på Bergstø, (husker jeg).

(Jeg husker det, at faren min og onkel Runar, prata om Bergstø, en gang, på 80-tallet.

Og Runar mente det, at Bergstø kunne bli verdt mye penger.

Så han mente det, at det var smart, å dra innom, og besøke disse tre ungkars-onklene, (Idar, Gunnar og Otto), en del, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog