PS.
Det som skjedde, mens vi tre ‘brødrene’, (eller hva man skal kalle Christell og Pia), satt, inne på den her puben.
Det var ikke så artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Christell, hu sa plutselig det, (mens vi tre satt, på bar-krakkene, ut mot Karl Johan der, og folk i 17. mai-finstasen, glante på oss, mens de gikk forbi).
At jeg måtte gjenoppta vanlig kontakt, med min far, (i Drammen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men da fikk jeg sjokk, (husker jeg).
Og jeg fikk såvidt stammet fram det.
At Jan, Pia og Christell, jo hadde fortalte meg det, (etter å ha dratt meg med, til en restaurant), i Kristiansand, våren 1989, at min far, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).
(Og at jeg da, (etter at de fortalte meg dette).
Sa det, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), at jeg ville mer eller mindre, bryte kontakten, med min far.
På grunn av dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men da sa Christell det.
At jeg også, hadde misbrukt Pia, (da hu var barn).
Og da fikk jeg så sjokk, (husker jeg), at jeg ikke klarte å si noe mer, (på en stund).
(Jeg klarte såvidt å puste, liksom.
Jeg kjente at det snørte seg sammen, i halsen, liksom.
Mens folka gikk forbi, på gata utafor).
For det hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle få høre.
At jeg hadde misbrukt Pia.
Hvis det var noe sånt.
Så var det noe i stil med å leke doktor, (vil jeg si).
Og det hendte mange år, før vi ble kjønnsmodne.
Og Pia og jeg er jo på samme alder cirka, (må jeg si), jeg er et år og fem måneder eldre, enn Pia.
Og vi var like gode, (vil jeg si), når det gjaldt sånne ‘leke doktor-ting’, da vi var små.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.