- Samtale startet 7. januar
-
Erik RibsskogSaly Eireen,
habe sie gescriben aus mich mit der Twitter?
Ich nicht verstends Deutch.
Ellen nicht gesenden maine ‘arv’.
Rahel bist hippie.
Ich scriben aus Rahel, aber Rahel nur scriben: ‘I feel bad Rays’.
So ich verstends nicht Rahel.
Unt ich verstends nicht Ellen.
Ellen in Sveits, fur 30-40 yahre.
Ich in Norwegien:
Ich nur in Sveits 10 tage 1987.
Aber Ich erindrung Dieter, Moses, Rahel, Ellen unt Reto, (der Industri-Strasse, Aech/Grosse-Basel).
Aber nicht erindrung Suli/Solveig.
Unt nicht erindrung Eireen.
Wier gets Ihr,
Erik Ribsskog - 15. februar
-
Erik RibsskogAber doch,
Rahel mit der XXX-film?
Nein nicht nein.
Nicht sehr gut:
https://www.youtube.com/watch?v=wUN8CdRr2-A - 15. april
-
Erik RibsskogEireen,
you, (Savoldelli), knows Ellen.
(Since she’s lived for most of her adult years, in Switzerland, where she was married with your father).
What is she doing with the inheritance after her mother?
My mother, (Ellens sister Karen), died in 1999, so my siblings and I was supposed to share my mothers inheritance.
Ingeborg died in 2009, and Ellen doesn’t know how to fix it with the inheritance, it seems.
Was she insane, when she lived in Switzerland?
I
think Ellen seemed insane when she read a poem, which she had written
on the train, in my sister Pia’s flat, in Tromsøgata, in Oslo, around
2002.
Perhaps Savoldelli can help Ellen, (you know her).
I
think she must have problems, because I have not got any inheritance,
sent to me, here in England, even if Ingeborg died in 2009, (almost five
years ago!).
Best regards,
Erik Ribsskog - 11. august
-
Erik RibsskogSaly Eireen,
Joakim father Reto?
Hm.
Oder Jokaim father Diderik?
Hm hm.
Guten tag,
Erik Ribsskog - 19. august
-
Erik RibsskogSaly Eireen,
Martin father Joakim?
Unt.
Summer 1987, Dieter sage, chocolate sehr shøn, auz Helvetia, oder nich Toblerone.
Hm.
Ich Lidl.
Unt ah!
Ritter Sport?
Mit der milch auh der Alpen!?
Dieter nich erindrung der name aus Ritter Sport 1987?
Ah, (mit der milk auf der Alpen)?
Wier getz ihr?
Saly.
Gutten Tag.
Erik Ribsskog - I dag
Måned: november 2014
-
Mer fra Facebook
-
Lignende problemer, kunne man ha unngått, ved å ha brukt mitt kryssord-program, (som jeg lagde, som student, ved NHI, i studieåret 1991/92). Ved å for eksempel gå gjennom synonym-ordlisten, og fjernet eventuelt ‘rare/uønskede’ synonymer
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/
PS.
Man kunne også, hatt en kvalitets-sjekk, av kryssordene, etter at de var ferdig generert.
Og sjekket, om alle synonymene, (i kryssordet, som datamaskinen nettopp har ‘spydd’ ut), var ok.
Man måtte kanskje, også hatt en rutine, for å sjekke, at det kryssordet, som PC-en nettopp har ‘spydd’ ut, ikke var brukt tidligere.
Dette kunne kanskje løses, ved å fjerne synonymene, (som ble brukt, i et kryssord), fra synonym-ordlisten, (ihvertfall for en tid).
Eller at man fikk et nytt del-program, til å søke gjennom en database, av tidligere kryssord.
(Noe sånt).
Og dette nye del-programmet, kunne da forkastet kryssord, som inneholdt for mange like synonymer, som tidligere publiserte kryssord, (for eksempel).
Eller at ukebladene kjøpte kryssordene ferdig, av et firma, (hvor jeg og en investor, var eiere, for eksempel).
Og så sørget det firmaet, for at kryssordene ikke ble for like, (for eksempel).
Her måtte han ha hatt rutiner rundt.
Og det kunne vært mennesker som jobbet med disse rutinene.
Eller det kunne vært dataprogrammer.
Man kunne latt andre folk, lage del-programmer.
(Som fungerte, sammen med mitt kryssord-program, (og min kryssord-algoritme)).
Her kunne det vokst opp en ny industri.
Dette, (kryssord), er vel underholdning.
Så sektoren her, blir kanskje underholdningsindustrien, (for eksempel).
(Noe sånt).
Her er det veldig store muligheter, (vil jeg si).
Alle aviser/ukeblader i verden, (over en viss størrelse), kunne for eksempel ha hatt en kryssord-ansvarlig, som jobbet med mitt kryssord-program, (og gjorde sine kryssord unike, ved å jobbe med/trimme, sin egen synonym-ordliste, for eksempel).
(Noe sånt).
Så dette, (‘automatisk kryssord-generering ved hjelp av IT’, som jeg har oppfunnet, (virker det som), kunne nok ha utviklet seg, til å blitt, en milliard-industri, (vil jeg si).
(Men det er kanskje tilfeldigheter, som avgjør.
Hva vet jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Tidligere landbruksminister Lars Sponheim, sa jo det, (i Stortinget), for noen år siden, at: ‘Hver mann sin høne’.
Men man kunne kanskje også ha sagt det, at: ‘Hver mann sitt kryssord-program’.
Og så kunne folk bare ha printet ut ferdige, (‘løse-klare’) kryssord, hjemme i stua, (fra sin hjemme-PC).
Eller løst disse kryssordene, på skjermen.
(For eksempel på sin smart-telefon.
På toget, på vei til jobben, (for eksempel).
Noe sånt).
Så her er det nærmest uante muligheter, som kan utvikles, med basis, i min kryssord-algoritme, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ved å utnytte min kryssord-algoritme, så forsvinner kryssordforfatteren, (på samme måte som at Gutenberg sin boktrykkerkunst, gjorde munkene, (som tidligere ‘tegnet’ bøkene), overflødige):
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/allers-kryssord-afrikanere-er-lik-buskmenn/a/23334181/
PS 4.
Så for å prøve å si det, som en markedsfører.
Så får man, (ved å utnytte min oppfinnelse).
En kryssordforfatter, som skriver et nytt kryssord, i sekundet, (eller noe i den duren).
Og en kryssordforfatter, som ikke blir sur, hvis det er et enkelt kryssord, som ukebladet/avisen, ikke liker.
Og, (ikke minst), en kryssordforfatter, som jobber gratis!
(Ukebladet/avisen trenger bare å kjøpe mitt kryssord-program.
Og muligens ha en sekretær, (eller noe i den duren), som jobber litt, med synonym-ordlisten, nå og da.
Eller, dette kan også kanskje også unngås, ved at det blir laget, fler del-program, (noe som burde være relativt ‘plankekjøring’), rundt selve kryssord-algoritmen.
Noe sånt).
Så her er det veldig store muligheter, for aviser og ukeblader, (som klager over at de selger mindre), til å spare penger.
(Og de kan kanskje også få fler lesere.
Siden at de da, (ved å bruke min oppfinnelse), kan ha fler morsomme/bra kryssord, i avisene/ukebladene sine.
Det er ikke umulig, at man ved å bruke min oppfinnelse riktig, kan få ‘høykvalitets-kryssord’, som blir mer populære, enn dagens kryssord.
Dette har jeg testet litt, (i 1992), da jeg hadde laget den første versjonen, av min oppfinnelse.
Og test-kryssordløserne, (de som bodde, i samme bofelleskap som meg, på Ungbo, (det vil si Wenche, Anne-Lise og Per vel)), de syntes at kryssordene ble greie.
(Selv om det ikke var snakk om. noen kjempestore kryssord, (på den tiden), må jeg innrømme.
Men med en større synonym-ordliste, (‘sekretær-arbeid’, eller søking på nett, etter eventuelle ‘public domain’ synonym-ordlister), og dagens hurtigere PC-er, så ville kryssordene nå kunne lages i mye større format, (ved å gjøre noe ‘delprogram-jobbing’, som burde være relativt ‘plankekjøring’), vil jeg nok tippe på).
Men jeg har ikke noe ferdig produkt/løsning, å tilby avisene/ukebladene, for øyeblikket.
Mitt nettverk, har ikke vært der for meg, (må jeg si).
Så jeg har ikke kommet noen vei, med dette.
(Ingen har hjulpet meg, å komme i kontakt, med investorer, for eksempel.
Og ingen har liksom vært i ‘heia-gjengen’ min, (og gitt meg støtte/råd/oppmuntring), når det gjelder det, å utnytte oppfinnelsen min videre, (må jeg si)).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Color Line
Erik Ribsskog
Klage
-
Spillegale nordmenn
Jeg har bodd i England, i ti år.
(Fra høsten 2004 til høsten 2014).
Og i England, så må man gå til ‘the bookmaker’, for å gamble.
(Stort sett ihvertfall.
Men unntak av noen slags lotteri-lodd, som de selger, i matbutikkene, (men som jeg aldri prøvde), vel.
Noe sånt).
Mens i Norge, så kan man tippe/vedde, i ‘alle’ matbutikker og kiosker.
(Noe sånt).
Og i ‘alle’ kafeteriaer, så står det kronespill.
(Ihvertfall så pleide det å stå sånne ‘knipsekasser’, på ‘alle’ kafeteriaer, på 70- og 80-tallet, (mener jeg å huske)).
Og iløpet av de ti årene, som jeg har bodd, i England.
Så har man i Norge blitt enda mer spillegale.
Man kan nå spille bort pantelappen sin, (på flaskeautomatene), i butikkene.
(Noe sånt).
Så det er jo spill og gambling overalt, (i Norge), må man vel si.
(Noe sånt).
Jeg tenkte, (da jeg gikk hjem fra butikken, var det vel).
At hva blir det neste?
Hva med kvitt eller dobbelt, i kassa?
Du kommer til kassa, og kassereren slår inn varene dine.
Og sier kassereren, (noe sånt som): ‘Det blir 48 kroner. Jeg ser at du har en 200-lapp der, skal vi prøve en kvitt eller dobbelt?’.
‘Da blir det 96 kroner da, vil du spille igjen?’.
‘192 kroner da, takk’.
‘Her har du åtte kroner tilbake’.
Når vil dette starte, lurer jeg.
I år 2015?
Eller i år 2020?
Hvem vet.
Det kan man kanskje lure på, (mener jeg).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog











































































































































































































































































































































































































































