http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg har vel skrevet om det, i en bloggpost, her om dagen.
At den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand, (på Sand).
Så var det sånn, at mine klassekamerater, (nemlig Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), omtrent tagg meg, om å bli med dem, på jobbintervju, hos bondekona Sand, (var det vel), av en eller annen grunn.
Det å plukke jordbær.
Det var ikke noe jeg hadde tenkt på selv, engang.
Og ikke syntes jeg vel det, at jeg trengte penger, til noe spesielt, heller.
(Hvis jeg husker riktig).
Jeg hadde jo jobba, en god del, for faren min, siden jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.
Og jeg fikk vel penger av faren min, hvis jeg trengte noe spesielt, (regna jeg vel med).
Så hvorfor jeg skulle plukke jordbær, det visste jeg vel egentlig ikke.
Men mine klassekamerater, de maste fælt da.
Sånn at jeg til slutt ga meg, og ble med dem, på et slags jobbintervju, (for en sånn jordbærplukker-sommerjobb), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den andre sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
Da var det min far, (Arne Mogan Olsen), som tagg meg, (husker jeg).
Og grunnen, (som han sa), det var at min yngre fetter Ove, (fra Follo), hadde så lyst til å plukke jordbær, (visstnok).
(Noe sånt).
Så jeg måtte liksom også plukke jordbær, da.
For å hjelpe min fetter Ove, (som var fra Follo, og som derfor ikke var så kjent, på Berger), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og ikke nok med, at jeg måtte plukke jordbær, (en uke eller to), sammen med min yngre fetter Ove.
Jeg måtte også bo, på samme rom som han, (var det vel), borte hos bestemor Ågot, (på Sand), mens vi dreiv på, med den her jordbærplukkinga, da.
Så det var jo som noe, som kunne ha hendt, hundre år tidligere, (eller noe i den duren).
For Ove og jeg.
Vi gikk bare, (for det meste ihvertfall), på noen gamle landeveier, hver dag.
Til og fra en jordbæråker, (som hadde litt lite bær vel, denne sommeren, mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det eneste, som var moderne, (må man vel nesten si), iløpet av disse ‘jordbærplukking-ukene’.
Det var det, at min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som også plukka jordbær, for familien Sand, denne sommeren, uten at jeg visste om det på forhånd, at han skulle søke på jobb, hos bondekona Sand).
Kjetil Holshagen, han hadde en artig kamerat, i jordbæråkeren, (husker jeg).
Og det var en ‘gal’, liten asiat, (husker jeg).
En spinkel og ganske lav gutt, (må man vel si), som noen ganger reiste seg opp, i åkeren, og kasta et råttent jordbær, i retning av noen, (av en eller annen grunn).
Og dette, (at noen kasta jordbær), var noe, som ikke skjedde, en eneste gang, den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så han ‘fremmede’ kameraten, til Kjetil Holshagen.
Han var jo en ‘rabagast’ da, (må man vel nesten si).
Og det viste seg, (som min far fortalte meg, noen måneder seinere, var det vel).
At han ‘asiatiske rabagasten’, faktisk var min tremenning.
For dette var visst adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun, (som egentlig bodde, i Lørenskog), fortalte min far meg.
(Etter at Kjetil Holshagen, hadde dratt med Øystein Andersen, (som han ‘urokråka’ het), på besøk, opp til meg, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, på den her tida), og min far hadde kanskje sett det, (på et av sine korte besøk, hos meg, før han dro ned, til sin samboer Haldis, for å tilbringe kvelden og natta der), at Øystein Andersen, hadde sitti, i stua mi, (sammen med Kjetil Holshagen og meg), da.
(Noe sånt).
Og så visste kanskje faren min, hvordan hans kusine Reidun, sin adoptivsønn, så ut.
Fra et besøk, hos Reidun og hennes ektemann Kai Andersen, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grunnen til, at jeg hadde vært så lett, å overtale.
Når det gjaldt, å liksom være ‘støtte-kontakt’, for min yngre fetter Ove, (i jordbæråkeren), denne sommeren.
Det mener jeg å huske.
At var fordi.
At min far, betalte for en språkreise-tur, til England, for meg, denne sommeren.
Så denne ‘jordbærplukker-sommeren’, (da jeg hjalp min fetter Ove, og så min ‘rare’ tremenning Øystein Andersen, for første gang).
Det må ha vært enten sommeren 1985, (før jeg dro på språkreise, med STS, til Brighton).
Eller sommeren 1986, (før jeg dro på språkreise, med EF Språkreiser, til Weymouth).
(Noe sånt).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost.
(http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/grunnen-til-at-jeg-ikke-hadde-sett-min.html).
Så fikk Øystein og dem, overdratt eiendommen sin, på Sand/Berger, i mars 1986.
Så dette, (at jeg hjalp Ove, i jordbæråkeren).
Det må nok ha vært sommeren 1986, (vil jeg si).
(For det var nok ikke sommeren 1985.
Siden at Øystein Andersen og dem, vel ikke eide ‘ordentlig’, på Sand, på den tida.
Og derfor vel, nok holdt seg mest, i Lørenskog.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.