http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Dette, (at jeg skulle gjøre denne jobben), vil da foregå, på cirka den måten.
At jeg spiste middag, hos bestemor Ågot, (i huset på bildet ovenfor), etter skolen, (fra jeg gikk i tredje klasse og til og med niende klasse, ihvertfall).
Og etter middagen, så ville jeg sitte litt, i stua, til bestemor Ågot.
Og lese i enten Drammens Tidende og Buskerud Blad, ‘Svelvik-avisa’ eller Aftenposten.
(Aviser som Strømm Trevare abonnerte på, vel.
Noe sånt).
Ellers så leste jeg, i Donald eller Fantomet.
Som Ågot pleide å kjøpe til meg.
(Hu kjøpte først Donald, hver uke, de første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger, (fra mora mi, i Larvik).
Og etterhvert, så kjøpte Ågot heller Fantomet til meg, (hver gang dette bladet kom ut), av en eller annen grunn, (husker jeg).
Noe sånt).
Eller i et av ukebladene, (Allers, Hjemmet og Norsk Ukeblad), som Ågot pleide å ha liggende.
(Ågot pleide å kjøpe Hjemmet og Allers hver uke.
Men Norsk Ukeblad kutta hu etterhvert ut, å kjøpe.
(Husker jeg, at hu prata om, at hu ville gjøre, (antagelig for å spare penger), mens Øivind og jeg, satt i stua der, en gang).
Og Ågot, pleide da istedet, å låne Norsk Ukeblad, av noen venner av henne, (et eldre ektepar, som bodde på den andre sida av riksveien, litt nærmere butikken, på Sand), som også hadde en slags ‘Labbetuss-bikkje’, (husker jeg)
Og Ågot pleide etterhvert, (utover på 80-tallet), også å ha noen Se og Hør-blader, (som var fra uka før kanskje), liggende, (husker jeg).
(Som jeg pleide å lese ‘Svar oss Søren’-sidene og Pusur i, (blant annet), mener jeg å huske).
Og det var da snakk om Se og Hør-blader, som Ågot lånte, av min filletante Tone, (og onkel Haakon), tror jeg.
(Eller, ‘Svar oss Søren’, var vel i ‘Det Nye’.
Så var vel antagelig snakk om både ‘Det Nye’- og ‘Se og Hør’-blader, (litt seinere ut på 80-tallet vel), som bestemor Ågot lånte, av tante Tone og onkel Haakon.
Noe sånt).
Jeg fikk også all posten min, borte hos Ågot.
(Ihvertfall de første årene, etter at jeg flytta tilbake igjen, til Berger.
For jeg hang etterhvert opp en postkasse, (som jeg vel fant, i en bod, i Leirfaret 4B), borte på Bergeråsen.
Og skrev navnet mitt, på den postkassa, (og hang den, på det nærmeste postkasse-stativet), da.
Rundt midten av 80-tallet en gang, (må det vel dette ha vært).
Noe sånt).
Og jeg fikk også den vanen, (de første årene, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen), å kikke i postordre-kataloger, (og annen ‘spennende’ post), som Ågot, Øivind, faren min og Strømm Trevare fikk, borte på Sand.
(Siden at jeg antagelig kjeda meg litt, den første tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen, (i 1979), siden at jeg ikke kjente så mange der, (på min alder), da.
Noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
En annen grunn, til at jeg satt litt, i stua til Ågot, etter middagen.
Det var det, at faren min da noen ganger ville komme opp, fra verkstedet.
Og spørre meg, om jeg kunne gjøre ditt og datt, (som for eksempel å hive ved, ned i kjelleren til Ågot, eller å bli med inn til Oslo, for å hjelpe til, med å levere køye/vannsenger, eller pakke skruer, eller gjøre noe greier, på kontoret, (som var i huset, til Ågot)), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette var antagelig noe som hang igjen.
Fra det første året, etter at jeg flytta tilbake igjen, til Berger.
For da bodde faren min og meg sammen, (i Hellinga 7B), og hadde felles husholdning, (må man vel si).
Så jeg ville da vente, i ‘Ågot-huset’, etter at jeg hadde spist middag.
(Noe som kanskje var i 14-15-tida, (etter skolen).
Noe sånt).
Og så ville jeg sitte på, med faren min, bort til Bergeråsen.
Etter at han var ferdig på jobb, i 17-18-tida, kanskje.
Og da ville vi ofte kjøre innom butikken på Sand, og kjøpe cola og øl, osv.
Til å ha, foran TV-en, (om kvelden), i Hellinga 7B.
Men etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så ble det etterhvert sånn, at jeg heller ofte _gikk_, bort til Bergeråsen.
Men jeg hadde da den vanen, å vente på faren min, en god del timer, (hver dag), i huset, til Ågot.
Så det hang igjen litt, da.
Så jeg pleide, (på hele 80-tallet), å sitte litt, i stua til Ågot, etter middagen, og lese, i aviser og ukeblader osv., (og kanskje også se litt på TV, de gangene, som jeg ble der, til nærmene klokka 19 deromkring, (for jeg husker for eksempel det, at Ågot og jeg, ganske ofte, pleide å se på ‘Jul i Skomakergata’ sammen, (i det huset), en desember-måned, på første halvdel av 80-tallet, en gang)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg hadde ikke så bra oversikt, over snekkerverkstedet og kjelleren til Ågot.
Til at jeg kan si, at det _kun_ var meg, som gjorde denne ‘ved-kaste-jobben’.
For alt hva jeg vet.
Så kan det også ha vært sånn, at andre folk, (som for eksempel onkel Haakon), også noen ganger, gjorde denne jobben.
Men jeg kan ikke huske det.
At jeg noen ganger _så_ det.
At noen andre, også gjorde, denne jobben.
Og det var sånn, at når jeg skulle gjøre, denne jobben.
Så måtte jeg spørre min far, (nede på verkstedet), angående hvilke tønner osv., som det var, som jeg skulle flytte innholdet i, over i kjelleren, til Ågot, da.
(Noe sånt).
For disse tønnene, de hadde vel ikke da, noe fast plass, (for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn.
At våren 1980, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et digitalt armbåndsur.
I en postordre-katalog, som farmora mi, (og dem), hadde fått, i posten, da.
(Og jeg leste i denne katalogen.
Mens jeg kjeda meg, vel.
Mens jeg venta på, at faren min skulle bli ferdig å jobbe, (for dagen), nede på verkstedet, da.
Noe sånt).
Og min fars ‘Oslo-kamerat’ Atle.
Han hadde hatt et digitalt armbåndsur, (som var en nyhet, på 70-tallet), noen år tidligere.
(En gang, som både Atle og jeg, besøkte faren min, i Hellinga 7B.
På den tida, som jeg fortsatt bodde, hos mora mi, i Larvik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og jeg klarte det, å liksom tigge til meg, dette digitale armbåndsuret, (fra min far), da.
(Et ur som kosta drøye 300 kroner, vel.
Noe sånt).
Men det tok liksom ‘år og dag’, før dette digitale armbåndsuret, dukka opp, (i posten), da.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde med meg dette digitale armbåndsuret, på Jugoslavia-ferien, (sommeren 1980).
Men da faren min, Haldis, Christell og jeg.
Kom hjem, fra Jugoslavia.
(En kveld, sommeren 1980).
Så sov jeg, (hjemme hos meg selv), i Hellinga 7B.
Og den neste dagen, (en søndag vel).
Så gikk jeg bort, til bestemor Ågot, for å se, om jeg hadde fått, den klokka, i posten, (mens vi hadde vært, i utlandet), da.
Og da, så var døra til Ågot låst, (husker jeg).
Og jeg måtte klatre ned kjellervinduet, til Ågot, (husker jeg).
(Et av de vinduene, som er rammet inn med rødt, på bildet ovenfor.
For minst et av disse vinduene, var snudd, (under byggingen, av dette huset, vel).
Sånn at det kunne åpnes utenfra, (på grunn av denne ‘ved-nedkastings-rutinen’ vel), husker jeg).
Så jeg ålte meg liksom ned, (i kjelleren til Ågot), da.
(Noe som kunne være farlig, siden at det var et stykke ned, å liksom slippe seg, da.
Så jeg kunne kanskje ha brekt beinet, (eller slått meg), hvis jeg hadde vært uheldig.
Men det gikk greit, da).
Og så hadde jeg tenkt på det.
Å ta med alle nøklene, som min far hadde, i kjøkkenskuffen, (i Hellinga 7B).
Så jeg gikk opp kjellertrappen, (en ganske bratt en), og låste meg inn, i den ytterste gangen, (til Ågot), da.
Og så gikk jeg inn i stua.
Og på spisebordet, (var det vel), så lå det kule, digitale armbåndsuret mitt, (fortsatt pakket inn), da, (husker jeg).
(Og det som var dumt, (husker jeg).
Det var at klokkereima.
Den var alt for stor, for meg.
Så den klokka.
Den ble bare hengende og slenge.
Rundt håndleddet mitt, (i et år eller to), da.
(Til klokka slutta å virke, (eller noe i den duren), vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og før vi dro, til Jugoslavia.
(Må det vel ha vært).
Så hadde bestemor Ågot sagt det, (mener jeg å huske), til meg.
At hu ville være nede, på hytta til Margit og Anne, (av en eller annen grunn), når vi kom hjem, fra Jugoslavia.
(Noe sånt).
Så derfor, så gikk jeg ned, til hytta, til Margit og Anne, (ved Snippen), da.
Og da, så var muligens Ågot, inne i et av de minste byggene, (muligens en utedo), som liksom var, i tilknytning, til hytta/hyttene, til Margit og Anne, da.
(Noe sånt).
For jeg måtte si fra om det, til Ågot.
At hoveddøra hennes, stod ulåst, da.
For jeg hadde ikke klart det, å åle meg opp igjen, (gjennom det kjellervinduet), da.
(Selv om jeg kanskje hadde klart det, hvis jeg absolutt hadde villet det.
Men jeg så liksom ikke noe grunn, til å risikere helsen min.
(Og begynne å flytte rundt, på masse greier, nede i kjelleren til Ågot.
For å liksom finne, noe å stå på, (når jeg skulle ut, av det her kjellervinduet, til Ågot), da).
Det var vel nok, å gå ned til Ågot, og si fra om, at døra hennes stod ulåst, (tenkte vel jeg).
Det tok jo bare noen få minutter, å gå ned, til hytta, til Margit og Anne.
(For å si det sånn).
Og dette var jo midt på lyse dagen, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg mener det, at det var utafor det bygget her, at jeg liksom ‘fant’ Ågot.
Dagen etter, at ‘vi’ kom hjem, fra Jugoslavia, sommeren 1980.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Så man kan se, (fra den ‘ved-kastings-rutinen’), osv.
At ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare, var en enhet, (nesten som en maskin), liksom.
Man kan si det sånn, at jeg spiste, i ‘direktør-kantina’, til Strømm Trevare, (altså kjøkkenet til bestemor Ågot), hver dag etter skolen.
Og at jobben min, liksom var, å oppholde meg, (som en slags reserve), på Strømm Trevare sitt ‘direktør-pauserom’, (etter middagen), da.
(Noe sånt).
Og siden at jeg ‘hele tida’ oppholdt meg, på Strømm Trevare sitt leder-pauserom, (altså ‘Ågot-huset’).
Så var jeg liksom deltager, på alle ‘styre-møtene’ der, (må man vel si).
(Selv om disse ‘styre-møtene’, ble holdt, i en slags uformell tone, (må man vel si)).
Og det var også sånn, at jeg ved tre-fire anledninger.
Ble bedt om å gjøre kontorarbeid, (for min far eller Strømm Trevare), iløpet av 80-tallet.
Så jeg fikk en del arbeidserfaring, (som vel må kalles nyttig), fra tida, etter at jeg flytta tilbake, til Berger igjen, (altså fra 1979 til 1989), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Min far og hans brødre.
De hadde vel, for det meste, vokst opp, på Berger.
Og jeg selv, vokste vel opp, i Larvik.
(Må man vel si).
Så ‘Ågot-huset’, var kanskje litt som en slags direktør-klubb, (for Strømm Trevare).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Så man kanskje si det.
At fra jeg var ni år gammel.
Så var jeg en slags ‘trainee-direktør’.
For min far.
Som var direktør, for en rekke virksomheter.
(Som Strømm Trevare, Norske Vannsenger/HAJ Vannsenger, Charlotte Kosmetikk, Båt- og hus-byggingsprosjekter og Neptun Trading).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Mine arbeidsoppgaver, (som ‘direktør-trainee’), i Strømm Trevare, var:
– Oppholde meg, i ‘direktør-klubben’, i tilfelle min far, hadde noen arbeidsoppgaver, til meg.
(Arbeidsoppgavene var for det meste disse:
– Pakke skruer.
– Hive ved, (som lå i tønner, inne på verkstedet), ned i kjelleren, til ‘direktør-klubben’.
– Hjelpe min far, når han skulle levere senger, i Oslo og omegn.
– Forefallende fabrikk-arbeid.
– Forefallende kontorarbeid.).
– Være med, på styremøter, (det var liksom ‘alltid’ styre-møte, i ‘direktør-klubben’, når min far og farfar var der samtidig, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Andre folk, (enn faren min), kunne også noen ganger be meg, om å gjøre arbeidsoppgaver osv., der.
Mora mi var for eksempel der, en gang, etter at jeg hadde flytta, til faren min.
Og ba meg, om å begynne, med fotball.
Og det sa ingen andre imot.
Så det ble til, at jeg begynte, med fotball, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Og bestefar Øivind.
Han ba meg, en gang, om å gjøre reint, i ‘Ågot-huset’.
Og dette var, mens bestemor Ågot, var på bussferie, (aleine), nede i Østerrike, (eller noe i den duren).
En sommer, (var det vel antagelig), på begynnelsen, av 80-tallet.
(Men jeg var ikke så flink, til å gjøre reint.
Så bestemor Ågot klagde, til bestefar Øivind da, (husker jeg), på renholdet.
(Like etter, at hu hadde kommet hjem, fra den ferien).
Og bestefar Øivind, han svarte vel ingenting da, (mener jeg å huske).
Så jeg veit ikke, om bestemor Ågot, noen gang fikk vite det, at jeg hadde støvsugd osv., der.
(Mens hu var på ferie, da).
Og jeg fikk vel noen ‘kronasjer’, av bestefar Øivind, for den jobbinga, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Og bestemor Ågot.
Hu ville noen ganger det.
At jeg også skulle klippe plenen der, (utafor ‘Ågot-huset’).
(Husker jeg).
Men det ble kanskje litt mye for meg.
Siden jeg hadde fotball, skole og også måtte være reserve, for Strømm Trevare, (og ta imot ordre, fra min far).
Så å få ordre fra min farmor i tillegg.
Det ble kanskje litt mye.
Så når Ågot maste, om at jeg skulle klippe plenen.
Så pleide jeg noen ganger, å glemme det, da.
Og jeg kunne la det drøye, i flere dager.
Før jeg liksom orka, å gjøre det, da.
(Må jeg innrømme).
For jeg hadde også min egen plen, (i Leirfaret 4B), som jeg måtte klippe.
Og jeg hadde også min egen husholdning der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det var også sånn.
At onkel Haakon.
En gang, (etter at han hadde tatt over, som administrerende direktør vel, for Strømm Trevare, etter at min far, vel hadde gått over, til å jobbe heltid, andre steder, må man vel si), ba meg, om å lage, et bilags-skjema, for Strømm Trevare.
(Ved å bruke Desktop Publishing.
Og jeg hadde et program, på min hjemme-datamaskin, som jeg kunne bruke, husker jeg.
Det var vel antagelig min Commodore 128, som jeg brukte, til dette arbeidet, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Og da, så lagde jeg et sånt skjema, for onkel Haakon, da.
Men det tok vel noen uker, før jeg da fikk satt av tid til det, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det var forresten sånn.
At min far, ga meg alle klistremerkene, til Charlotte Kosmetikk-geskjeften.
På den tida, som jeg flytta tilbake, til Berger, (i 1979).
Så det er mulig, at de regna meg, som direktør, for den virksomheten, (altså såpekokinga), som var nedlagt.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.