Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet

WP_20141022_113

WP_20141022_123

PS.

Her er mer om dette:

mer om tove grønli

http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

PS 2.

Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:

WP_20141022_128

PS 3.

Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:

WP_20141022_124

PS 4.

Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.

Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.

(Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).

Og kom aldri tilbake.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 5.

Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.

Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.

(Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).

For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).

Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.

Som at Bærum-folk var sosser.

Og at Oslo-folk var snobber, osv.

(Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.

Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.

For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).

Hu likte ikke meg.

Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).

Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.

Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.

At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).

Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.

Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).

Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).

Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).

Så da Tove Grønli døde.

Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).

Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).

Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).

Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.

Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.

Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.

(Siden at min far kjøpte, den leiligheten).

Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.

Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.

Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).

Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.

(For min morfar, Johannes Ribsskog.

Og min farfar, Øivind Olsen.

De døde også, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.

(For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).

Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).

Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.

Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.

Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).

(Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.

Eller til sjøs, (eller noe sånt)).

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.