I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.
Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.
Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.
(Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.
Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Når jeg skriver, ‘det billige kneipbrødet’.
Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).
Det er en type billig kneipbrød.
Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.
(Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.
For det er ‘alltid’ utsolgt, vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).
Det kan jeg kalle ‘billig-brød’.
Og ‘billig-brød’, det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før jeg flytta til England.
Så var det sånn.
At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.
Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.
Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.
(Noe sånt).
Men nå, i ‘våre dager’, så er det enten ‘billig-brød’, eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).
Og grunnen til det.
Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?
Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.
Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).
Som kosta 10-12 kroner, kanskje.
(Noe sånt).
Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?
Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).
Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).
Ellers, så må man kjøpe et ‘luksus-brød’, til kanskje 25-40 kroner.
Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.
Men der hadde de heller ikke ‘billig-brød’.
Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved ‘Sheraton-hotellet’, (som det ble kalt tidligere, det ‘buse-grønne’ hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).
(Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.
(Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.
Noe sånt).
Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).
Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer ‘billig-brød’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).
Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.
Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.
Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?
(Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.
Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags ‘høy leder’, i Securitas, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg gikk så til kassa.
Og så igjen hu svenske kassadama.
Som hadde et plaster over nesa.
(Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.
For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).
Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.
Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.
Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.
Hu sa at det, at det hadde vært ‘halt’.
Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.
Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.
(Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.
For det hadde han ‘data-butikk-karen’ gjort.
Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).
Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).
Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.
At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.
Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).
(For da ble kundene sure, mente hu.
Noe sånt).
Men jeg hadde jo blitt lært opp, i ‘Rimi-systemet’, av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).
Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.
Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).
(Noe sånt).
Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.
Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.
(Pleide Falkenberg å si.
Noe sånt).
Mens etter at Anne-Katrine Skodvin ‘kjefta’.
Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de ‘røde’ billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).
Eller Rema.
De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.
Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.
(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).
Før jeg flytta til England.
Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).
Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.
Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.
Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.
Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i ‘samme slengen’.
Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).
Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).
Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.
(Ved flaskeautomaten).
Jeg hørte på walkman.
Og tok en handlekurv.
(Den ‘vanlige’ typen handlekurv, (uten hjul).
Var det vel).
Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.
Men det viste seg, å være, der kassene var.
Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).
Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).
Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.
Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.
Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.
(Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.
For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).
Noe sånt).
Og hu ‘pakkis-kona’, hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, ‘Mamma’.
Så hu het visst ‘Mamma’, da.
(Noe sånt).
Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.
Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en ‘vanlig’ en-liter-kartong, med appelsin-juice.
(Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).
Der selger de bare større kartonger.
(Når det gjelder varer, som har ‘vanlig’ pris, (og ikke ‘luksus-pris’), da.
For å si det sånn).
Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.
(Det blir en del søl, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.
For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).
Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en ‘fontene-dispenser’, (en kopi av ‘Manneken Pis’ vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).
Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet ‘mitt’), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).
(Noe sånt).
Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.
(Noe sånt).
Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.
Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).
Min ‘lokale’ Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 ‘faceing-er’, av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).
Mens Rema i Torggata, kun har en ‘facing’, (eller noe i den duren), av denne billige juicen.
(Og det er også et lignende problem, i denne butikken.
Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).
Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.
Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.
Og betalte i kassa.
Og de har fått en ny kassa-type der.
(Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.
Nemlig fra 2004 til 2014).
Nå står de i kassa der.
Og de nye kassene, har ikke ‘skille-vegger’.
(Der hvor kassererne dytter varene).
Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).
(Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.
For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.
For det første, så står det ‘Universitetsbiblioteket’, (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.
(Noe som er dumt, mener jeg.
Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).
Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.
Men neste gang jeg gikk dit.
Så fikk jeg kjeft, av en ‘Securitas-neger’.
Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.
For det var ikke lov, sa han ‘Securitas-negeren’.
(Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Og ‘garderobe-greiene’, på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.
‘Securitas-negeren’, ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).
Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.
Og så gå langt fra jakka?
Dette gjorde meg stressa.
(For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.
Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).
Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.
Og jeg klagde, i andre etasje der.
På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.
(For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.
Noe sånt).
Og da sa ei ‘bibliotek-dame’, at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.
Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.
(For ‘Securitas-negeren’, han pekte ikke, på garderoben, (for meg).
Han pekte bare på noen ‘skrot-skap’, (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse ‘skrot-skapene’, eller hive de inn, på et lager).
(Noe sånt).
Og disse ‘skrot-skapene’, har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.
De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).
Og angående hvordan man får tak i poletter, da.
(Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står ‘Universitetsbiblioteket’, på bygningen.
Men men).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).
At cirka ti minutter, før de stenger.
Så går det en Securitas-vakt rundt der.
Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).
At: ‘Nå stenger vi’.
(Noe sånt).
Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).
Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).
Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.
Så på Nasjonalbiblioteket.
Så blir man altså til, en ‘sikkerhets-sak’.
Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).
(Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).
Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.
Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.
Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.
Noe som er feil, mener jeg.
Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.
Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.
(For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).
Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).
Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).
Dette kan man lure på, (mener jeg).
Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.
(Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).
Men det er ikke riktig, at ‘vanlige’ nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).
(Mener jeg).
Bare fordi, at man vil gå på, et ‘vanlig’ besøk, på Nasjonalbiblioteket.
Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?
Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).
(Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).
Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).
(Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).
Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).
(Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.
Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Og på mandag, (må det vel ha vært).
Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).
Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.
Om å få låne, en polett.
Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).
(Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).
Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.
Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), ‘rett rundt hjørnet’, (som det vel heller ikke, er skiltet om).
Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.
(Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).
Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.
Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.
Og så først ikke ha det!
Det er jo bare at de tuller med meg.
At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.
Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.
(For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.
Noe sånt).
Så at de skal ‘mase’, om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.
Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?
(Det virker nesten sånn.
Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, ‘skrot-skapene’ og den kalde lesesalen, osv.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.
Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.
Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.
(Noe sånt).
Og der, (hos museumet), så var det sånn.
At man måtte legge bag-er, i en ‘locker’.
Men da trengte man hverken poletter eller mynter.
(Sånn som jeg husker det).
For å bruke dette skapet.
Så kanskje disse ‘tomsingene’, hos Nasjonalbiblioteket.
Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 23.
Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).
Så dette.
(At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).
Det må vel kalles ‘hysteri’, (mistenker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.