johncons

Måned: desember 2014

  • Her kan man se ‘råtassen’, (må man vel kalle han), Jon Bekkevoll. Arbeiderklassens store sønn, (må man vel si). Noe sånt

    WP_20141209_186

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_185

    WP_20141209_187

    WP_20141209_188

    WP_20141209_189

    WP_20141209_190

    WP_20141209_191

    WP_20141209_192

    WP_20141209_193

    WP_20141209_194

    WP_20141209_195

    WP_20141209_196

    WP_20141209_197

    WP_20141209_198

    WP_20141209_199

    WP_20141209_200

    WP_20141209_201

    WP_20141209_202

    WP_20141209_203

    WP_20141209_204

    WP_20141209_205

    WP_20141209_206

    WP_20141209_207

    WP_20141209_208

    WP_20141209_209

    WP_20141209_210

    WP_20141209_211

    PS 2.

    Det står, på et av bildene ovenfor, at en Rimi-dame, (som heter Trine), ruller en matrest-container, inn på et kjølerom.

    Men sånn var det ikke, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, (sånn som jeg husker det).

    På Rimi Langhus, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så var det sånn, at en stor matrest-container, (som var cirka 3-4-5 ganger så stor, som den på bildene ovenfor, vel).

    Den containeren, den stod ved siden av papp-pressa cirka, (inne på et lager, som hadde vanlig romtemperatur, vel).

    I en eller to uker, (var det vel).

    Så når den containeren, var halvfull.

    Så hadde alle grønnsakene, (og det andre svinnet).

    Blandet seg, og blitt til en slags ‘bakterie-suppe’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så dette med at matrest-containeren, ble oppbevart, på kjølerom.

    Det er nytt for meg.

    Den svære containeren, (som var laget av noe slags gult plast-materiale, og som var så stor, som en europall cirka, vel), som vi hadde, på Rimi Langhus.

    Den var vel også uten hjul, (mener jeg å huske).

    Og den må vel ha veid en god del kilo.

    (Ihvertfall når den var full).

    Og Rimi Langhus var en trang butikk.

    Så det å få den containeren inn på noe kjølerom.

    Det ble ikke gjort, ihvertfall.

    Og det ville vel vært veldig kronglete og, (i den lille butikken), vil jeg tippe på, ihvertfall.

    Og det var ikke sånn, at Mattilsynet, aldri var innom, i den butikken.

    Så om Rimi Langhus, brøt noen lover, når matrest-containeren, ikke stod, inne på et kjølerom.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg tror nok, at det var sånn, at jeg spurte de andre, som jobba der, (på Rimi Langhus).

    Om det var riktig, at grisematen, skulle bli til en suppe, (på den måten).

    Og det var visst meninga, at det skulle være sånn da, (fikk jeg til svar).

    For denne ‘suppa’, skulle uansett kokes, før det ble til grisemat, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om container

    PS 4.

    Etter å ha lest Arbeiderbladet-artikkelen ovenfor, så reagerer jeg også, på det, som en direktør, i Rema, blir sitert på.

    Rema-direktøren, (en Tom Kristiansen), sier det, at Rema nesten ikke har svinn.

    For de har ikke ferskvareavdelinger, (sier han).

    Men det er tull, (vil jeg si).

    Rema-butikker, er nesten kopier, av Rimi-butikker.

    (Rimi kom først.

    Og så dukket Rema-kjeden opp.

    Som en kopi liksom, av Rimi-kjeden, (må man vel nesten si)).

    Og alle Rema-butikker, har en fruktavdeling, (vil jeg si).

    Og alle Rema-butikker, selger kjøtt, melk, fisk og brød.

    (Alt dette er ferskvarer.

    Det vil si kjøtt, melk, fisk, frukt og brød).

    Dessuten, så skaper frysevarer også noen ganger mye svinn, i butikken.

    For eksempel hvis det er fryse-havari.

    Så dette er tull, (fra Rema), vil jeg si.

    Men det kan kanskje tenkes, at en gjennomsnitlig Rema-butikk, har mindre svinn, enn en gjennomsnitlig Rimi-butikk.

    For Rema, de gjør ikke så mye ‘hokus-pokus’, med frukta, (sånn som det virker som, for meg).

    Rema setter liksom bare, noen tomat-kasser osv., oppå et flatt bord.

    Og blåser liksom i, om det ser litt halvfullt ut, noen ganger.

    Det gjør ikke Rimi.

    Rimi sine fruktdisker, skal ikke være flate.

    De skal være på skrå, mot kunden.

    Og disken skal bygges opp.

    (Sånn at all frukta ligger like høyt, liksom.

    Og fruktdisken skal se liksom ‘alltid’, se velfylt ut).

    Og disken skal ha selgende fargemønstre, osv.

    Så det blir kanskje litt mye hokus-pokus, (noen ganger), i Rimi.

    (Det er mulig).

    Noe som nok antagelig fører til mer frukt-svinn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    (Men dette fokuset, på frukta, (i Rimi), fører nok også, til mer frukt-salg.

    Men da blir det også mer svinn.

    Så en butikksjef, i Rimi.

    Jobber nok i gjennomsnitt en god del mer, med både frukt og frukt-svinn.

    Enn det en Rema-butikksjef gjør.

    Men i Kiwi, så er det kanskje enda verre.

    For Kiwi, de har de jo en garanti, som sier at du får både pengene og ny frukt, hvis du finner en dårlig frukt.

    Så Kiwi-kjøpmenn, de må vel ‘alltid’ ha perfekte frukt-disker, da.

    Så de bruker kanskje enda mer tid, i frukta, enn der Rimi-butikksjefer/ledere gjør.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_197 paint

    PS 6.

    Hvis man skal sammenligne, Rema og Rimi, når det gjelder frukta.

    Så er det kanskje sånn, i Rimi.

    At de spør: ‘Ser frukta tom ut?’.

    Også svarer en Rimi-kollega, at: ‘Ja, det er bare igjen cirka fem kilo tomater’.

    Og da bestemmer dem seg, for at dem må fylle opp, i frukta, siden at tomat-kassene, ser halvfulle ut.

    Mens i Rema, så hadde de kanskje sagt det.

    At det holder ut dagen, for vi selger bare så og så mange kilo, med tomater, hver dag.

    Og så hadde dem ikke fyllt opp.

    Så i Rema, så lurer dem på, om det _er_ tomt.

    Mens i Rimi, så lurer dem på, om det _ser tomt ut_.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jon Bekkevoll, gidder ikke å gifte seg, før han får unger. Erre så nøye a?

    WP_20141209_164

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_165

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    WP_20141209_166

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    WP_20141209_176

  • Jon Bekkevoll, (som var min regionsjef, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, fra 1998 til 2000, og den første tida, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra 2000 til 2001)), har visst vært i politikken, for Arbeiderpartiet. Det visste jeg ikke

    WP_20141209_163

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_162

    PS 2.

    Jeg ser også det, at Jon Bekkevoll, er fra Lørenskog.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært han.

    Som nevnte det, at Matland/OBS Triaden, hadde fått sprekker, i marmor-flisene sine.

    (På det frukt/grønt-kurset, (hos Gartnerhallen, på Økern), som jeg var på, i 1994, var det vel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dagbladet sier at det ikke er noen logikk, i det danske tallsystemet. Men det finnes en slags logikk, vil jeg si

    dansk

    http://www.dagbladet.no/2014/12/10/sport/handball/handball-em_kvinner_2014/silje_solberg/emily_stang_sando/36665150/

    PS.

    Jeg har jobbet, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering.

    Og pleide å svare på en god del danske samtaler der.

    (Spesielt i 2006, var det vel).

    Og i forbindelse med den jobben, så funderte jeg en del, over det danske tallsystemet, (blant annet).

    (For jeg prøvde vel, å gjøre jobben min, på en bra måte.

    Sånn at de Microsoft-kundene, som ringte, ble fornøyde, med kundeservice-en, da.

    Og at jeg prøvde å forstå mer av språk som dansk og svensk, det regnet jeg med, at da ville føre til, at jeg klarte å ta samtalene, på en måte, sånn at kundeservicen, ble bedre, for de som ringte.

    Noe sånt).

    Og danskene, de bruker snes, i sitt tallsystem.

    Når det er under 50, så er det likt som i Norge.

    Ti blir ti, vel.

    Tyve, (eller tjue, som det jo også heter, på norsk), blir tyve, vel.

    Tredve blir tredve, vel.

    Og førr, (eller førti, som det jo også heter, på norsk), blir førr, vel.

    Men fra og med 50 og til 100, så bruker danskene snes.

    Femti blir halvtres.

    Og det betyr halv tre-snes.

    Og det er det samme, som når vi i Norge, sier at klokka er halv åtte.

    Da er klokka en halv time over sju.

    (Man trekker fra en halv time, fra åtte).

    Så når de i Danmark sier, at noe koster halv-tres.

    Så er det et halvt snes over to snes.

    Man trekker fra et halvt snes, fra tre snes.

    Og å trekke fra et halvt snes, fra tre snes.

    Det er enkelt.

    For vi vet, (fra skolen vel), at et snes, er tjue.

    Og et halvt snes, blir da ti.

    Og så trekker vi fra ti, fra tre snes.

    Og hvor mye er tre snes?

    Det er tre ganger tjue.

    Som er seksti.

    Så vi trekker fra 10, fra 60.

    Og får 50.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog