Erik Ribsskog
| Christell sin vannseng-ødeleggende kusine? |
| Erik Ribsskog |
Wed, Dec 3, 2014 at 3:24 AM | |
|
To: elin.gulesto@securitas.no
Cc:
Politikk Høyre Studentombudet UiO |
||
|
||
Erik Ribsskog
| Christell sin vannseng-ødeleggende kusine? |
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/12/haldis-sin-bror-rasmus-brekke-hvis-det.html
PS 2.
Enda mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.
(Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).
Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).
Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.
Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.
(For å si det sånn).
Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.
(Må man vel si).
Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.
Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.
Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.
Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.
Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.
(Avisartikkelen er fra september 1996.
Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
Som assisterende butikksjef.
Fra våren 1996 til høsten 1998.
Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).
Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.
Det fikk jeg vel aldri høre.
Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.
(Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.
Noe sånt).
Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).
Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.
(Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.
Av en eller annen grunn.
Og hu hadde vel da skifta mening.
For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).
Og så ringte jeg, noen timer seinere.
For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.
Men den byturen, ble det aldri noe av.
Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.
For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).
Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.
Av en eller annen grunn).
Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.
Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.
Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.
Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.
Det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.
Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.
Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:
Erik Ribsskog
| Henrik Sørensens sønn |
Erik Ribsskog
| Scandinavian Star-ulykken |
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Rasmus Brekke, (hvis dette er den samme Rasmus Brekke), var visst pølsemaker:
PS 4.
Pia og jeg.
Vi hadde jo hørt det, (under oppveksten), at ‘alle’ folk sa det, at det var farlig, å røyke og drikke.
Og vi venta vel nesten det, at vi kom til å få høre, noen ‘moralistiske’ gloser, (når vi tente oss, en sigarett hver, etter maten), fra disse bergenserne, (som satt like ved oss, under middagsselskapet, i Rødgata, (høsten 1988)).
Men Rasmus Brekke og Aagoth Wille.
(Hvis det var de).
De sa bare til oss til.
At det var bare å røyke og drikke, så mye man ville, hele livet.
(Noe sånt).
Og noe sånt, det hadde vel aldri, Pia og jeg hørt, fra noen ‘voksne’ før, (altså fra folk i foreldregenerasjonen da), for å si det sånn.
Så dette ‘snåle’ ekteparet, fra Bergen.
De hjalp meg vel, til å forstå det, at folk er forskjellige, (for å si det sånn).
Og Rasmus Bakke, røyka og drakk jo så mye.
At han fikk kreft.
(Virker det som).
Men da hadde han kanskje et morsomt liv, ihvertfall.
(Det er mulig).
Selv om det kanskje ikke er å anbefale, å røyke og drikke, så kjempemye, (må jeg vel si).
Alt med måte, er det vel noe som heter.
Men min bror Axel, han spiser gjerne dessert, hvis han er i middagsselskap, osv.
Men han er mer ‘treningsnarkoman’, når han er alene, og spiser da ikke ting som sjokolade, (var det vel, at han sa, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, en gang, rundt årtusenskiftet).
Så man kan kanskje ta en sigarett, i et middagsselskap, for eksempel.
Og en drink, (eller et glass sherry), om kvelden, (som bestemor Ingeborg, pleide å gjøre, mener jeg å huske).
Men så behøver man kanskje ikke å drikke og røyke så mye, på hverdagene.
Det er mange forskjellige meninger, (og ‘livs-filosofi-retninger’, må man vel kalle det), om dette.
Så her må man være litt forsiktig, med å dømme folk, (vil jeg si).
Hva som er viktigst.
Å ha et langt og ‘kjedelig’ liv.
Eller et kortere og mer ‘morsomt’ liv.
Det må vel folk, få lov til, å bestemme litt over selv, (må man vel si).
(Noe sånt).
Det er min mening, ihvertfall, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så dette ekteparet, (Rasmus Brekke og Aagoth Wille), de var kanskje litt dekadente, da.
(Det er mulig).
Men det er kanskje sånn, som folk ofte er, i Bergen, (for alt hva jeg vet).
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Fra dødsannonsen, øverst i denne bloggposten.
Så virker det som, at Rasmus Humblen, (og Aagoth Wille), hadde en datter, som het Elin, (og en svigersønn, som het Jarle).
Jeg lurer på om det kan ha vært disse to, som lagde hull, i vannsenga mi.
(Natta før det middagsselskapet, (på Gulskogen), som Pia og jeg, ble ‘dratt til’, (må man vel si), av faren vår.
Hm.
For disse to.
(Som jeg aldri hadde møtt før.
Og som jeg ikke visste, hvem var).
De skulle plutselig ligge, i ‘min’ vannseng, en natt, (fikk jeg høre, av faren min).
Og da måtte jeg selv sove, på det minste soverommet mitt, (i Leirfaret 4B), en natt til lørdag.
Og på det rommet, (som jeg da ikke hadde sovet i, på flere år), så var det vel ganske kaldt, (for Haldis hadde satt en fryser inn der, (foran varmovnen vel)), blant annet.
(Noe sånt).
Så jeg sov dårlig.
Og da jeg våknet, så fikk jeg høre den nyheten, (av Elin og Jarle, hvis det var dem), at de hadde klart å lage hull, i vannsenga mi, (på det største soverommet mitt).
Så jeg ble så uggen og stressa av dette paret og dette middagsselskapet, (som jeg måtte være med på).
(Og Haldis, (som jeg ikke gikk bra sammen med), og faren min, de gjorde meg også stressa.
Dagen før, var det vel muligens.
For de dreiv og gikk gjennom stua ‘mi’, ‘hele tida’, mens de dreiv og lagde noe suppe, som stod og putret, på komfyren ‘min’, hele dagen.
Noe sånt).
Så jeg klarte ikke å samle meg nok, til å dra på jobben, (på CC Storkjøp), denne dagen.
Men jeg ringte til CC Storkjøp, (fra Haldis sitt hus), og sa det, at jeg hadde blitt sjuk, (og ikke kunne jobbe), da.
(Noe jeg vel også hadde blitt.
Av å sove, på det kalde soverommet, (som var mitt første og minste soverom, i Leirfaret 4B, må jeg si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu som var med på å lage hull i vannsenga, (Elin Brekke, (hvis det var henne)), er vel isåfall Christell sin kusine, da.
Det var jeg ikke klar over, (fra før).
Og de to, (som lagde hull i vannsenga), var vel heller ikke, (som Christell), i dette nevnte middagsselskapet, (i Rødgata, på Gulskogen), hvis jeg husker det riktig.
Så det er mulig, at det også ble arrangert, en annen, (og muligens morsommere fest), som Pia og jeg, ikke fikk lov til, å være med på, (av en eller annen grunn).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276
PS 2.
Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:
PS 3.
Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:
PS 4.
Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.
Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.
(Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).
Og kom aldri tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.
Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.
(Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).
For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).
Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.
Som at Bærum-folk var sosser.
Og at Oslo-folk var snobber, osv.
(Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.
For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).
Hu likte ikke meg.
Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).
Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.
Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.
At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).
Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.
Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).
Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).
Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).
Så da Tove Grønli døde.
Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).
Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).
Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).
Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.
Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.
Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.
(Siden at min far kjøpte, den leiligheten).
Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.
Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.
Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).
Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.
(For min morfar, Johannes Ribsskog.
Og min farfar, Øivind Olsen.
De døde også, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.
(For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).
Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).
Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.
Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.
Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).
(Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.
Eller til sjøs, (eller noe sånt)).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er vedlegget: