Måned: august 2015
-
Ny leilighet
Jeg har i dag, (fredag), flyttet inn, i en ny leilighet.
Dette er i et tidligere hotell, i Bærum.
Og jeg har eget bad og også eget kjøkken.
Kjøkkenet er en del av stua/soverommet.
Så det er cirka som da jeg bodde, i Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004).
Bortsett fra at der var det ikke en så bra komfyr, (som her).
Og her er det også en grei fryser, i kjøleskapet.
Det var det ikke, i Rimi-leilighet-kjøleskapet, (såvidt jeg husker).
Her er hvitevarer osv., fra ifjor, (sånn som jeg har forstått det).
Og i Rimi-leiligheten, så var hvitevarene, fra 70-tallet, (eller noe i den duren), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Nå blogger jeg, fra Bygdøy Sjøbad
I dag, så dro jeg til Sandvika.
For Kiwi-butikken der, selger kalde halvannen-litere, med brus, (First Price, til 15.90, pluss pant).
Og da dro jeg også innom Rema-butikken.
Jeg kjøpte en liter eplejuice og en pakke salami, (til 14.70, var det vel).
Men de hadde ikke ‘Rene Hender’ håndrens, (som de pleier å ha, på Rema).
Så jeg dro også innom Rema Torggata, i Oslo.
Der ville den _stående_ kassadama se oppi Rema-posen min, fra Sandvika.
Jeg forklarte at i Sandvika, så var de utsolgt, for varen jeg kjøpte, (håndsprit).
Og jeg forklarte også det, at man ikke kunne gå til Rema Torggata, for å kjøpe en litere med juice, (til 6-7 kroner).
For de har bare en ‘facing’, i hylla, så de ble ofte utsolgt.
Jeg fant Rema Sandvika-kvitteringa.
Den lå i Kiwi-posen.
Og jeg spurte også, om de hadde en medarbeider, som het Mamma.
Jo, det var mammaen til eieren, sa kassadama, (som var fra Pakistan, eller midtøsten, eller noe sånt).
Og da sa jeg det, at når det står ‘Mamma’, på navnskiltet, så kan man bli litt ‘frika ut’.
Jeg forklarte også det, at jeg hadde jobba sammen, med ei butikkdame, som het Fiza.
Og det var jo ikke fisen til butikksjefen/eieren, for å si det sånn.
Men men.
Kassadama glemte også, å gi meg kvitteringa.
Da jeg bodde i Oslo sentrum, (eller på St. Hanshaugen da), fra 1996 til 2004.
Så var jeg ofte innom matbutikkene i Oslo Sentrum.
Men de pleide aldri å be om å se oppi eventuelle bæreposer, som jeg hadde med, inn i butikken.
Så det er jeg ikke vant til, (å bli spurt om), må jeg innrømme.
Så jeg fikk litt ‘bakoversveis’ da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kassereren på Rema Sandvika, han ga meg forresten kvitteringa, sammen med en femtilapp.
Og det lærte jeg, på Matland, at man ikke skulle gjøre.
Og kunden før meg, klagde på at asparges, var dyrt.
Og da sa kassereren, at: ‘I nøden spiser fanden fluer’, (uten at jeg helt fikk med meg poenget).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og etter at jeg var, på Rema Torggata.
Så dro jeg til Nasjonalbiblioteket.
For å spise lunsj, i kantina der.
(Og for å søke litt mer, på nettstedet deres, hadde jeg tenkt.
For man må søke, fra Nasjonalbiblioteket sine PC-er.
For å kunne se, alt som er, i de digitale avisarkivene deres, osv.).
Og like etter at jeg hadde begynt å spise brødskiver med salami.
Så dukket det opp en fremmedkulturell (eller ‘beriker’, som FRP-folk kaller dem) vekter, og sa, at: ‘Stenger ti minutter’.
Og da var klokka cirka ti på seks.
Og jeg hadde sett på skiltet, utafor Nasjonalbiblioteket, at de stengte, klokka 19.
Men jeg gikk ut, og da så jeg på skiltet igjen.
Og da stod det, (med grå skrift, lenger nede), at de stengte klokken 18, fra medio juni til medio august.
(Noe sånt).
Men ‘medio’, det lærte vi jo om, på handel og kontor.
Og det betyr vel, fra 11. til 20., i en måned.
(Noe sånt).
Og nå er det jo 13. august.
Så fram til 11. august, så skulle de da ha stengt, klokken 18.
Men ‘medio’, det er et uttrykk, som man kan bruke, når man skriver forretningsbrev, til firmaer, for eksempel, (mener jeg).
Og ikke når man skriver et skilt, som er ment, for publikum, (eller borgerne, da).
Så dette må bli enda en klage, på Nasjonalbiblioteket.
At de er dårlige, til å skilte, om sine åpningstider, (på en forståelig og intuitiv måte), må jeg si.
Den måten de skilter om åpningstidene sine på nå, er hverken særlig forståelig eller særlig intuitiv, tørr jeg å påstå.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 7 – Kapittel 2: Mer fra London
The Forge, (student-komplekset, som jeg hadde bodd på, i Sunderland), lå litt utafor selve Sunderland sentrum.
Og jeg hadde vært blakk, mye av tida, som jeg bodde, på the Forge, (siden at studielånet mitt, ble fire måneder forsinket, må jeg si).
Så det var sånn, at jeg gikk ut, (av herberget), allerede den første kvelden, som jeg bodde, på Globetrotter Inn.
Jeg dro nok, for å spise, på McDonalds.
Og for å handle ymse ting, i de nærliggende matbutikkene.
Jeg hadde jo vært på ferie, i London, sommeren 2003.
Og det var bare cirka halvannet år tidligere.
Og da hadde jeg vært ute på byen, og festa mye, to netter på rad, (var det vel).
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg hadde jo også vært mye, i London, på 80- og 90-tallet, (i forbindelse med språkreiser og tidligere vertsfamilie-besøk, i Sør-England).
Men da jeg gikk ut døra, (til herberget), om kvelden, den første kvelden, i London.
Så mener jeg at jeg overhørte det, at de folka som jobba, i resepsjonen, (på herberget), begynte å lure på, hvorfor jeg ville ut, (og liksom få meg litt frisk luft osv.), da.
(Noe sånt).
Så det var liksom ikke lov, å ha det _for_ morsomt der, (eller å være _for_ ‘globetrotter’), kunne det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var internett-cafe, på Globetrotter Inn.
Men jeg syntes nå det, at det var noe eget, med Kensington.
Hvor jeg hadde blitt rådet, av Siri Rognli Olsen, til å shoppe, (på et slags alternativt kjøpesenter, som het Kensington Market), sommeren 1989.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg hadde jo også bodd, i Kensington, sommeren 2003, (da jeg var på en tre-fire dagers sommerferie, i London).
Så jeg pleide ganske ofte, å ta t-banen, (eller ‘the underground’, som man ihvertfall sa, på 80-tallet, mener jeg å huske), til Kensington, og så dro jeg, til en ganske stor internett-cafe der, (som vel het noe med ‘Easy’, (og vel var eiet, av samme firma, som eier flyselskapet ‘EasyJet’), hvis jeg ikke tar helt feil).
Den internett-cafeen, hadde jeg også pleid å dra på, sommeren 2003.
Og jeg husket veien dit fremdeles, i februar 2005, (som var da jeg flyttet, fra the Forge), da.
For jeg likte vel det, å komme meg litt bort, fra der jeg bodde.
Da jeg bodde, (på the Forge), i Sunderland.
Så dro jeg noen ganger, til Newcastle.
For å liksom få litt ‘miljø-forandring’, da.
(Eller hva man skal kalle det).
Og det samme, i London.
Det var greit, å få litt miljø-forandring liksom, noen ganger, (fra herberget), tenkte jeg vel.
Sånn at det ikke ble for ‘svett’, liksom.
(Eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var på den internett-cafeen, i Kensington.
(Jeg har søkt litt på nettet, og funnet ut, at den het ‘EasyInternetCafe’).
Så var det sånn, at det satt en ganske høylytt svenske, ikke så langt fra der jeg selv satt, (inne på internett-cafeen).
Og da var det sånn, at jeg sa fra, til han svensken, om at jeg var norsk, (husker jeg).
For han svensken, (som så ut, som en forretningsmann, må man vel si), satt og pratet så høyt, i mobilen sin, (på svensk), at jeg hørte, omtrent alt han sa, da.
(Men jeg husker ikke om dette var, i 2003 eller i 2005.
For jeg var jo på denne internett-cafeen, en del ganger, både i 2003, (da jeg var på sommerferie, i London, og bodde, på et hotell, i Kensington), og i 2005, (like etter at jeg flyttet, fra the Forge)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flyttet, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om EasyInternetCafe, (i Kensington):
‘easyInternetcafe
3.0 star rating1 review Details , Opens a popup Rating details IT Services & Computer & Laptop Repair Edit , Opens a popup Edit category
Write a Review Add Photo Share , Opens a popup Bookmark , Opens a popup
Yelpers report this location has closed. Find a similar spot.
Map
Edit
160-166 Kensington High St
London W8 7RG
Kensington
Get Directions
Transit information Circle District High Street Kensington More info
Add Photo
Recommended Reviews
Search reviews
Yelp Sort Selected Date Rating Elites EnglishSelected1
Your trust is our top concern, so businesses can’t pay to alter or remove their reviews. Learn more. ×
Sofia H.
Sofia H.
West Hartford, United States
444 friends
500 reviews
Elite ’15
Share review
Compliment
Send message
Follow Sofia H.
3.0 star rating 8/1/2009
First to Review
This was the first place I went to check in with friends back home. The only draw back was I flew through my allotted time/money very quickly.There are a few positives:
-They are conveniently located inside of a Subway sandwich shop
-They have a printer which is great if you need to print out your boarding passIf you have a laptop and charger I recommend going to the Starbucks down the street, it is more economical.
Was this review …?
Useful 2 Funny Cool 2′.
http://www.yelp.co.uk/biz/easyinternetcafe-london-2
PS 2.
Her er mer om Kensington Market:
‘Kensington Market, London
From Wikipedia, the free encyclopediaKensington Market in the 1980s
Kensington Market was a three storey indoor market at 49 Kensington High Street, in the Kensington area of London, England.In the 1960s and 1970s, it catered to hippie and bohemian culture. In the 1980s to end of the 1990s it catered to punks, new romantics, metal heads, ravers, goths, trance, acid house and various sub-cultures of modern music, fashion, hair stylists, body arts, crafts and accessories, vintage rock ‘n’ roll wear, fetish rangers.
Before Queen became successful, Freddie Mercury and Roger Taylor had a stall there.[1]
In early 2000 the market closed down. The building was left derelict following its closure, and was demolished in 2001.’.
