I Amsterdam, så fortsatte jeg, på omtrent den samme måten, som i London.
Jeg prøvde å etablere meg, (og finne et sted å bo), liksom.
Jeg glemte nesten det, at jeg ikke bodde i England lenger, (husker jeg).
For ‘alle’ pratet engelsk, over alt.
Og jeg lærte bare et nederlandsk ord, i den drøya uka, (var det vel), som jeg bodde, i Amsterdam.
Og det var ‘dank’, (som betyr ‘takk’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var en internett-kafe, som lå, like ved Rembrantplein, (husker jeg).
Og dit, så dro jeg, hver dag, (må man vel si), for å lete etter leiligheter, (på nettet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det lå en kiosk, på Rembrantplein.
Og der pleide jeg å kjøpe den britiske avisen ‘Daily Mail’, hver dag, (sånn som jeg husker det).
Jeg husker at jeg lå i senga, (må det vel ha vært), på hotell-rommet, og leste feriereise-bilaget, fra den avisen.
Og de hadde bilde, av en bikinidame, i annonsen, for reiser, til Israel, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg søkte, etter boliger, på nettet.
Og jeg fikk en e-post, fra noen karer, i et bofelleskap, i Amstelveen, (en dag), husker jeg.
Amstelveen, lå like utenfor Amsterdam.
Og jeg tok en drosje dit, (var det vel), for å dra, på visningen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Amstelveen, så gikk jeg ut av drosjen, like ved et kjøpesenter, (mener jeg å huske).
Og der satt det noen ungdommer, (noen innvandrer og noen lokale jenter, blant annet, vel).
Og jeg spurte vel muligens dem, om veien, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
(Jeg husker at jeg snakka litt, med en sånn ungdomsgjeng, (som satt like ved der jeg gikk ut av drosjen ihvertfall), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ble vel til, at jeg ringte, de folka, som hadde visningen.
Og så henta de meg, i en liten bil.
To tjukke karer, (mener jeg å huske), at dette var.
Og de var litt trege, fordi at de hadde kjøpt iskrem, (på veien), mener jeg å huske, at de sa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra visningen, så husker jeg det, at jeg nesten begynte å grine, da de viste meg, vaskemaskinen der.
Og det var fordi, at jeg hadde bodd så lenge, på hoteller og herberger.
(Uten vaskemaskin, da).
Så det var vel sånn, (på den her ‘hotell-tida’), at jeg brukte mye tid, på å kjøpe meg nye klær, (som sokker, t-skjorter og underbukser, osv.).
Og så kasta jeg vel heller, de brukte klærne ofte, (istedet for å vaske dem), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det rommet, som ble ledig, i det her bofelleskapet.
Det var det en dansk ungdom, som skulle flytte ut av, (husker jeg).
Og jeg snakket såvidt, med han dansken, (på rommet hans, i andre etasje der), husker jeg.
Og han dansken virka litt kua, (syntes jeg nesten, at det virka som).
Så jeg lurte litt på, om han dansken, hadde blitt utnytta der, (eller noe i den duren).
Og at disse ‘tjukkasene’, var homser, som hadde utnytta, han dansken, da.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert, om hvordan dette, egentlig var.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at disse to ‘tjukkasene’, var IT-folk, som jobba, med Java-programmering, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da var det vel sånn, at jeg forklarte for disse tjukkingene, at jeg også, hadde drevet, med Java-programmering.
(Som jeg har skrevet om på CV-en min, (nå i september 2015), så var jeg jo ansvarlig, for Java-programmeringen, på to grupper, (i fagene ‘Programmering’ og ‘Programutvikling’), på HiO IU, studieåret 2002/03).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen dager, etter at jeg var, på den her visningen.
Så fikk jeg en e-post, hvor disse tjukkasene skrev det, at rommet, var leid ut, til noen andre, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (i Amsterdam), at jeg leste noen tips, om hvordan man kunne få seg tak over hodet, (i den byen), på nettet, (når jeg var, på den nevnte internett-kafeen, ved Rembrandtplein).
Og et av tipsene var, å dra til universitetet, i byen.
Og registrere seg der.
For da kunne man få hjelp, av de, til å få seg bolig, (stod det).
(Noe sånt).
Og jeg tok en trikk, (eller noe sånt), var det vel, til universitetet.
Og fant fram, til riktig kontor, da.
Og så fikk jeg et slags student-kort der, (mener jeg å huske).
Og så viste de meg navnene, til de som hadde, ledig bosted, da.
(Noe sånt).
Men det var bare innvandrernavn, i det arkivet, som jeg fikk se i.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg tenkte det, at det ble litt skummelt nesten, å bo i et rom, hos en innvandrerfamilie, (eller noe i den duren).
Så jeg bare droppa, å skrive ned, noen av de navnene da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
PS.
Her er det kortet, som jeg fikk, da jeg var på universitetet, i Amsterdam, (i forbindelse med bolig-jakten min der, i 2005):
