johncons

Måned: september 2015

  • Min Bok 7 – Kapittel 23: Paris

    Da jeg kjøpte tog-billetten, fra Berlin til Paris.

    Så spurte de meg, om jeg ønsket sovevogn.

    Men det ønsket jeg ikke, (husker jeg, at jeg svarte).

    (For det virka litt svett da, syntes jeg.

    Og jeg var vel ganske utsovet, kanskje.

    Noe sånt).

    Så jeg endte opp, i en sånn gammeldags tog-kupe da, (må man vel kalle det), husker jeg.

    (En sånn togkupe, som er kjent, fra vitsetegninger, osv.).

    Og jeg delte vel kupeen, med to andre, (en mann og en dame vel), hvis jeg husker det riktig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På grensen, mellom Tyskland og Frankrike.

    (Var det vel kanskje).

    Så husker jeg, at en eller annen, ble tatt, (på gangen, var det vel), av en toller, (eller noe sånt), for å ikke ha, gyldig pass, (eller noe i den duren), da.

    Og da tenkte jeg med meg selv, (husker jeg).

    At: ‘Jeg håper, at de ikke sjekker passet mitt også’, (eller noe sånt), husker jeg.

    For amerikanerne, hadde jo skrevet noe greier, bakerst i passet mitt, (mens jeg var, i Detroit), da.

    (Men det hadde de ikke sett, i passkontrollen, i Paris.

    Da jeg tok fly, tilbake igjen, til Europa.

    For de så bare på de første sidene, (i passet), mener jeg å huske.

    Så jeg vet ikke hva de, (i pass-kontrollen, på Charles de Gaulle-flyplassen), ville ha gjort, hvis de hadde sett, de skriveriene, som de amerikanske flyplass-myndighetene, hadde skrevet, i passet mitt.

    Men jeg fikk sitte i fred, (på toget), husker jeg.

    Og passet mitt, ble ikke kontrollert, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Paris, så husker jeg, at jeg gikk av toget, på en togstasjon, som het Gare du Nord.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker det, at jeg gikk ut, av togstasjonen.

    Og så gikk jeg, litt nedover, en gate.

    (Og det var vel omtrent der, som jeg hadde bodd, da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, i en helg, (var det vel), sommeren 1985.

    Noe sånt.

    For jeg husket etterhvert igjen, en markedshall, (for ferske matvarer vel), fra 1985.

    For der, så hadde jeg gått rundt, og ‘plaget’ Paris-beboerne, og spurt de, om de visste, hvor de solgte ‘fireworks.

    (I 1985).

    Men nesten ingen, (av Paris-beboerne), skjønte hva fireworks, (altså fyrverkeri), var.

    (Husker jeg).

    Siden at franskmenn, ikke er like gode, i engelsk, som nord-europeere er, da.

    Franskmenn liker vel, å verne om sin egen kultur, og sitt eget språk, (ettersom jeg har skjønt det).

    Så å snakke engelsk, i Paris.

    Det er blir vel omtrent, som å gå rundt, og snakke svensk, i Finland, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og like ved den mathallen, så lå det et hotell, som het noe med ‘Champagne’, (husker jeg).

    Og jeg fikk leid et rom, i to-tre dager, på det hotellet da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotell-rommet, så så jeg også, en Everton-kamp, (mener jeg å huske).

    Dette må vel ha vært, en lørdag, (eller noe sånt), i begynnelsen av mars, (tror jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på, om jeg dro, til Løvås gård, i Kvelde, (gården til onkel Martin og dem), i påsken, (i 2005).

    Og påsken var visst, i slutten av mars-måned.

    Så jeg var vel i Paris, i 3-4 uker da, (i 2005).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg dro, fra the Forge, (i Sunderland), og til London.

    Det må vel ha vært, i slutten av januar, i 2005.

    Og så gikk altså to måneder cirka, fra jeg dro, fra the Forge, og til jeg havnet, på Løvås gård, i Kvelde.

    (Og den tiden, som jeg bodde, på Løvås gård, (det var fra påsken 2005 til juli 2005), tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Fler mobilbilder

  • Jeg lurer på om det var i Iduns gate, at Christell bodde, da hu bodde, på Grunerløkka, (eller i Oslo 1, som det het, i gamle dager), fram til sommeren 1993, (var det vel)

    iduns gate

    http://kart.gulesider.no/?q=iduns%20gate%2C%20oslo

    PS.

    Jeg husker det, at da jeg hjalp min søster Pia, med å flytte, fra Christies gate, sommeren 1993.

    Så var det sånn, at storebroren, til Pia sin ‘Christies gate flat-mate’ Monica Lyngstad, kjørte Pia sine ting, til Iduns gate, (hvor Christell bodde, og nesten falt ut av vinduet, da vi dukka opp der, husker jeg).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Og Pia dro meg med, ned til Christell, (i Iduns gate), en god del, sommeren 1993, (husker jeg).

    (Etter at Pia, hadde flytta inn, hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen).

    Og det var sånn, at Pia ville, at hu og jeg, skulle ta over Christell sin leilighet, i Iduns gate, (sommeren/høsten 1993), husker jeg.

    Så Pia og jeg, var på visning der da, (husker jeg).

    Men vi hadde ikke penger, til depositumet.

    Og det har jeg tenkt mer på, seinere.

    At Pia hadde kanskje forestilt seg det, at Christell ville si, (til husverten), at han ikke trengte, å sende tilbake, Christell sitt depositum.

    (Noe sånt.

    Altså, at Christell lot Pia og meg, få låne, sitt depositum, da).

    For Pia pleide å si, at Christell hadde ganske mange tusen, i banken, (mener jeg, å huske), på den her tida.

    Men Christell sa ikke noe sånt, da Pia og jeg var der, på visning, (husker jeg).

    Og det endte med, at noen andre, (som var der, samtidig med Pia, meg og husverten), fikk ta over, den nevnte leiligheten.

    (For jeg mener å huske det, at Christell sa til en ung mann, (som jeg ikke kjente), at han og hans kamerater, kunne få ta over fasttelefon-abonnementet, til Christell, (og dem, for hu bodde vel muligens der, sammen med hu Hege, som seinere fikk etternavnet Snoghøj, da hu gifta seg, med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj, (i Hallingdal), sommeren år 2000).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Han som tok over leiligheten, til Christell og dem, i Iduns gate.

    (Sommeren 1993).

    Det tenker jeg nå.

    At kan muligens ha vært, lillebroren til Hege, (som ble gift, med Christell sin storebror Jan Snoghøj, i år 2000).

    For jeg husker det, at han lillebroren, holdt tale, i Hege og Jan sitt bryllup, (i Hallingdal), sommeren år 2000.

    Og han som holdt den talen, (som handla en del om Christell vel, men han snakka ikke så høyt), ligna vel litt, på han som tok over leiligheten, til Christell, (i Iduns gate), syv år tidligere, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Så jeg lurer på, om han som tok over, etter Christell, (i Iduns gate), muligens kan ha vært, Morten Lund:

    morten lund hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/10/jeg-sendte-en-facebook-melding-til-en.html

  • Mer fra Facebook

    roger dj utstyr kar

  • Mer fra YouTube

  • En ting, som jeg har lært, (både av min tidligere Bergeråsen-kamerat Kjetil Holshagen og på datalinja og NHI), er at, det ofte er mulig, å finne igjen informasjon, som er slettet, på en harddisk. Så dette, (å beskytte seg mot misbruk, som nevnes, i artikkelen), kan være vanskelig. Man må nesten pulverisere harddisken, (tror jeg), for å være sikker på, at sensitiv informasjon, blir borte. Noe sånt

    holshagen

    http://www.vg.no/forbruker/elektronikk/fant-gjemt-fiskekrok-i-safedrop-boks/a/23520945/

    PS.

    Og det står, i artikkelen, at: ‘De som leverer inn personlige gjenstander må sørge for å slette alt av informasjon som kan ligge igjen på mobiltelefoner og PC’.

    Og videre: ‘Dette er viktig for at andre ikke skal få tak i din personlige informasjon, fordi det kan ligge mye informasjon på slike ting som andre kan misbruke’.

    Men så er det også sånn, at det nesten er umulig, å få slettet ting, sånn at spesialister, ikke klarer, å finne det.

    (Som jeg skrev om, i overskriften, til denne blogg-posten).

    Og da kan man lure på, (mener jeg), hvorfor enkelte firma, tilbyr seg å kjøpe, brukte mobiltelefoner.

    Er det egentlig for å resirkulere disse?

    (Hvordan det nå foregår).

    Eller er det, for å finne tekstmeldinger og annen sensitiv informasjon, på de brukte mobilene?

    (Noe som kan være vanskelig, (hvis ikke umulig), å få slettet, på en sikker måte).

    Hva vet jeg.

    Men dette har jeg skrevet om tidligere, på bloggen.

    (Mens jeg bodde, i England).

    At jeg ikke ønsket, å selge, min brukte mobil, for noen få pund.

    For det kan være sånn, at den mobilen, har sensitiv informasjon, lagret på seg, (som ikke er mulig å slette godt nok), og at denne informasjon, kan misbrukes, (av andre, som får tak i, denne mobilen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om resirkulere

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/09/i-england-sa-har-de-noe-som-heter.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer resirkulering 2009

    (Samme link som ovenfor).

  • Mer fra You Tube

  • Min Bok 7 – Kapittel 22: Mer fra Berlin

    På Generator, så var det også, en internett-kafe, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så hadde jeg Hotmail, (mener jeg å huske).

    Og jeg har jo en kusine, (nemlig tante Ellen sin datter Rahel), som bor i Berlin, (selv om hun er vokst opp, i Sveits).

    Og Rahel skrev en e-post, til en hel ‘haug’ av folk, (inkludert meg selv), på den her tida, (husker jeg).

    Og hu lurte på, om noen ønsket, å låne hennes leilighet, i Berlin, i en måneds tid, (eller hva det var), husker jeg.

    For hu skulle noe greier, (antagelig noe teater-greier, et eller annet sted, siden at hu er teater-utdannet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ønsket ikke, å dra inn Rahel, i det her ‘mafian-greiene’.

    (Jeg hadde jo overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra videre, til Paris, (enn å bli værende, i Berlin da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før toget til Paris gikk, så hadde jeg en del dødtid, (mener jeg å huske).

    (Dette var kanskje den tredje dagen min, i Berlin.

    Noe sånt).

    Og da, så satt jeg meg inn, i en drosje, og ba drosjen, om å kjøre meg, til en kino.

    Og først, så kjørte drosjen, til en veldig seriøs, (eller kjedelig), kino da, (husker jeg).

    Og da, så spurte jeg drosjesjåføren, (som venta utenfor kinoen), om det ikke fantes noen andre kinoer, (i Berlin), husker jeg.

    Og da, så havnet jeg, på en større og mer moderne kino, (som var navngitt, etter et japansk elektro-firma, (eller noe i den duren), mener jeg å huske).

    Og der, så viste de faktisk filmen ‘Constantine’, (husker jeg).

    Og den filmen, var det litt artig, å se, (for meg), må jeg si.

    For filmen Constantine, handlet jo, om John Constantine.

    En tegneserie-figur, (som også er kjent, som ‘Hellblazer’).

    Og irc-nicket mitt, john_cons, er jo oppkalt, etter denne tegneserie-figuren, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg spiste, på Burger King, (var det vel), den siste dagen, (var det vel), i Berlin.

    Og det var også sånn, at jeg fikk vasket noen klær, (husker jeg), på Generator.

    For de hadde et slags vaskeri der da, (husker jeg).

    Og der, så møtte jeg også, to tyske tenåringsjenter, (som jeg såvidt pratet litt med vel, en kveld), og som muligens trodde, at jeg var tysk, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at det var den nest siste dagen min, i Berlin, som jeg var, på kino.

    For jeg husker, at det ble problemer, da jeg skulle, til togstasjonen, (for å dra videre, til Paris).

    For jeg prøvde å si, til drosjesjåføren, (som denne gang, var en innvandrer), at jeg skulle, til: ‘Zoo station’.

    (Som i U2-sangen).

    Men det skjønte ikke han pakistaneren, (eller hva han var), noe av, da.

    Så jeg måtte tenke kjempelenge.

    Og så kom jeg på, hva dyrehage het, på tysk.

    (For jeg hadde vel sett det, på skilt, eller noe sånt, en av de forrige dagene.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg: ‘Tiergarten’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og da kjørte han drosjesjåføren meg, til en bussholdeplass, (eller noe sånt), som het Tiergarten, da.

    Og som heldigvis lå, bare noen få hundre meter, (var det vel), unna Zoo station.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fikk klipt meg, den siste dagen, (i Berlin), mener jeg å huske.

    Dette var en frisør, som holdt til, i samme kvartal, som Generator, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og der var det to tyske frisør-damer, som jobbet, (mener jeg å huske).

    Og hu som klipte meg, brukte flid, og prøvde å gjøre en god jobb, (virket det som, for meg).

    Så det var ikke noe halvveis liksom, (som man kanskje kan oppleve, noen ganger, hos frisører, i Norge).

    Her var tysk grundighet, (må man vel si).

    Så jeg fikk klipt meg ihvertfall da, (for å si det sånn).

    Noe jeg da, vel ikke hadde gjort, siden jeg bodde, på the Forge, vel.

    (Og det var vel da snakk om, barbersalongen ‘Clipper’, i Millfield.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og det må vel ha vært, halvannen måned tidligere, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Frank Eastwood, (som jeg kjenner, fra den sommerferien, (på 70-tallet), da faren min, (og onkel Runar), kidnappa meg og søstera mi), er visst i Arbeiderpartiet. Det visste jeg ikke

    frank eastwood

    http://www.svelviksposten.no/nyheter/slik-er-det-nye-kommunestyre/s/5-74-11677

    PS.

    Hu som er nummer to, på Arbeiderpartiet sin Svelvik-liste, (nemlig Trine Bingen), vet jeg også hvem er, forresten.

    For det er nemlig lillesøstera, til Rune Bingen, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 7 – Kapittel 21: Berlin

    Dagen etter, at jeg hadde gått av Berlin-toget, i Nurnberg.

    Så tok jeg et nytt tog, til Berlin, (husker jeg).

    Og det er mulig, at jeg kunne fortsette, på den samme billetten, (som jeg hadde kjøpt i Munchen, dagen før).

    Det husker jeg ikke lenger.

    (For dette er mer enn ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at en av de siste stasjonene, før Berlin, ble kalt for: ‘Luther-stadt’.

    Og det var noe, med Martin Luther da, (den kjente kirke-reformatoren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (mener jeg å huske).

    At da jeg tok toget, fra Munchen til Nurnberg, (dagen før).

    Så kjørte vel toget innom Køln.

    Og det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen, fra toget, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Eller, jeg kikket litt, på Google Maps nå.

    Og det må vel ha vært, da jeg tok toget, til Frankfurt.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, i denne boken).

    At det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom fram, til Berlin, så satt jeg meg inn, i en drosje, (husker jeg).

    Og det var kanskje fordi, at jeg var litt flau over, at jeg hadde snakka så mye engelsk, i Amsterdam.

    (Siden at jeg ikke kunne, noe hollandsk).

    At jeg prøvde, å klare meg litt, på den lille tysken, som jeg kunne, (noen ganger), i Berlin, (og ellers i Tyskland), da.

    Jeg hadde lest, på nettet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), om et artig herberge, som fantes, i både Berlin og London.

    Og som het Generator, (husker jeg).

    Så jeg ba bare drosjesjåføren, om å kjøre meg dit da, (husker jeg).

    (Og jeg vet ikke, om drosjesjåføren, engang skjønte, at jeg var utlending.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Generator, så prøvde jeg fortsatt, å være litt økonomisk, (husker jeg).

    Så jeg bestilte en soveplass, (altså en seng), i en sovesal, til femten-tjue euro, (eller noe sånt), per døgn, da.

    Men da jeg kom inn, i sovesalen der, (med kofferten min osv., var det vel).

    Så satt det ei thailandsk dame, i bare truse og singlett vel, i en av overkøyene der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg), at jeg syntes.

    (Å være aleine, i det rommet, kun sammen, med hu nesten nakne dama, da.

    Det ble litt svett liksom, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så jeg bytta til enkeltrom, med en gang, da.

    (Selv om det var mer, enn dobbelt så dyrt, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det lå et kjøpesenter, like ved Generator, (mener jeg å huske).

    Og der, så var det en Lidl-butikk, (blant annet), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg så, (i den butikken), at de hadde noen slags ølflasker, som var veldig billige.

    Det ble vel kanskje to kroner, per ølflaske, (eller noe i duren), i norske penger.

    (Noe sånt).

    Men ingen ‘klikka’, av den grunn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var en slags asiatisk restaurant, på det kjøpesenteret, (husker jeg).

    Og der, så spiste jeg lunsj eller middag, en gang, (husker jeg).

    (Selv om jeg ikke husker nå, akkurat hva jeg spiste.

    Men det var vel noe med kylling, antagelig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at jeg var i Berlin, (hvor jeg aldri, hadde vært før), så tenkte jeg det, at jeg fikk prøve å se litt, på den berømte muren, da.

    Og den het ‘mauer’, (eller noe sånt), på tysk, (leste jeg vel, et sted).

    Så jeg tok en slag t-bane, til ‘mauer-stasjonen’, da.

    Men det var ikke noe lett, å finne, den her ‘mauer’-en, da.

    Men jeg spurte ei tysk brunette, (i begynnelsen av 20-årene vel), og hu forklarte, hvor jeg måtte gå, for å finne den her ‘mauer’-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg gikk opp en del trapper, i et tårn, like ved der muren, hadde stått, (i sin tid), da.

    Og en liten del, av muren, var fortsatt bevart, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg prøvde, å skjønne, hva som var øst og hva som var vest.

    (For muren var satt opp, for å hindre folk, fra Øst-Berlin, i å rømme, til Vest-Berlin, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og det tårnet, (som jeg gikk opp trappene i), det må vel da ha stått, i tidligere Øst-Berlin.

    Og så så man, mot muren, (og Vest-Berlin), fra det tårnet, som jeg var og så i, da.

    Og så skøyt de vel, fra det tårnet, (som jeg var inni), hvis de så noen, som prøvde å rømme, over muren, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg så ikke, noen våpen, eller noe lignende, (som jeg kan huske, ihvertfall), i det tårnet.

    Så jeg måtte tenke litt, for å skjønne, hvordan det hadde vært, (under den kalde krigen), husker jeg.

    (For jeg var kanskje litt stresset, da.

    For jeg snakket jo ikke så mye tysk, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.