Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.
Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?
(Jeg hadde da to reisekort.
Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.
For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.
Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.
(Noe sånt).
Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).
Jo, leseplaten lyste rødt.
Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.
Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).
(Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.
Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).
Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.
(Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.
Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.
Noe sånt).
Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).
Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).
Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).
(Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).
(For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).
Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.
For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).
Noe sånt).
Men disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).
Disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).
De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).
Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.
Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).
(Noe sånt).
Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.
(Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.
For da kommer det ikke ut noen kvittering.
Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).
Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).
Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.
(Noe sånt).
For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).
Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.
Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.
For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.
Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.
Hm.
Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.
Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).
Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det er også mer, med disse reisekortene.
De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).
De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.
Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).
(Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).
Noe sånt).
Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).
Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).
Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.
Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.
Hm.
Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.
Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.
(Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.
Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.
På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.
Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.
Noe sånt).
Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).
Så fikk jeg etterhvert lov til.
(Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).
Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.
(For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.
Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.
Så jeg trengte en del nye klær, da).
Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.
Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.
Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.
(Noe sånt).
Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).
(For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.
Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).
Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).
Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.
(Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).
Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).
Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).
Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.
Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.
Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.
Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.
Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).
Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.
(Og også da jeg bodde, på Slependen).
Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.
(Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.
For jeg trente ganske mye der, i noen år.
Både i Sunderland og Liverpool.
Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.
Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.
Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).
Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).
Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).
Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).
(Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).
Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.
(Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.
Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).
Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.
(For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.
For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).
Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.
Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.
Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.
(Har jeg funnet ut).
Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.
Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.
(Noe sånt).
Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.
Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.
Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.
For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.
Så da blir det under halve prisen.
Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.
Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.
(Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.
Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).
Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.
Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.