I dag, så var jeg på Kiwi, i Bygdøy Alle.
Og det var et mareritt, (må jeg si).
Butikken er ganske så trang, og mange av kundene, hadde veldig liten intimsone, (synes jeg, at det virka som).
Så de stiller seg tett inntill deg der, for å finne noe, i hylla, for eksempel.
Så regn med flaue episoder.
(Noe sånt).
Og ikke nok med det.
En høy Kiwi-kar, sperret en midtgang, sånn at jeg måtte gå rundt.
Og mens jeg gjorde det, så kom det en ‘Kiwi-neger’ løpende.
Så jeg ble nesten klemt inne, mellom to Kiwi-folk, da.
Så makan til klengete betjening.
Og da jeg skulle ut kassa, så ba jeg, om en bærepose.
Det var han høye Kiwi-karen, satt da satt i kassa.
Og han la en pose, sammen med varene mine.
Og fortsatte å slå inn varer.
Og så spurte han meg, om jeg hadde sagt, at jeg ville ta ut noen ekstra penger, på kortet.
Så det var jo helt latterlig.
(For jeg hadde jo bare bedt om en bærepose.
En pose som jo kassereren allerede hadde lagt opp, sammen med varene.
Så dette var jo helt surrealistisk, vil jeg si).
Så denne butikken får dårlig karakter, (må jeg si).
(Det var ikke sånn, at jeg egentlig dro dit, for å teste butikken.
Jeg skulle bare handle mat, liksom.
Men jeg må nesten få ut min frusterasjon, over denne butikken, synes jeg.
Så derfor skriver jeg denne bloggposten).
Begger kassererne sto også, i kassa.
Men på bussen tilbake til Bærum, så tenkte jeg.
Hva med buss-sjåføren.
Skal han også begynne å stå, (på bussen).
Han satt, (som buss-sjåfører alltid har gjort, vil jeg si).
Men kasserere, de skal visst nå stå i kassa, (selv om det er ‘sitte-kasser’), virker det som.
Sånn som jeg husker det, så finnes det, en pedal, i kassa, som man skal tråkke på, for at kassabåndet skal kjøre.
Så når kassererne står, så begynner de kanskje å surre, og spørr mange rare spørsmål, (kan det virke som).
Så det kan man lure på, hva de mener, med denne ståinga si, (mener jeg).
Da jeg jobba, på Rimi, så hadde vi forresten medisinskap, på spiserommet.
(Sånn som jeg husker det).
Men det har visst ikke denne Kiwi-butikken, for kassereren hadde et, (mer eller mindre), blødende sår, på hånda, (mener jeg, at jeg la merke til).
Og da jeg skulle gå ut, av butikken.
Så måtte jeg gå gjennnom, en klynge, av folk.
Som stod, ved flaskeautomaten, (som peip).
Så det var en dårlig løsning, (å plassere flaskeautomaten, ved den smale inngangen), tenkte jeg, da jeg gikk ut, av butikken.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog