Erik Ribsskog
| Sv:(SaksID: 1313261) Fler radio-program med min morfar Johannes Ribsskog/Fwd: Pikant A/S/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754 |
| Erik Ribsskog |
Sat, Oct 3, 2015 at 8:08 PM | |
|
To: info@nrk.no
|
||
|
||
Måned: oktober 2015
-
Jeg sendte en e-post til NRK
Erik Ribsskog
Sv:(SaksID:
1313261) Fler radio-program med min morfar Johannes Ribsskog/Fwd:
Pikant A/S/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
-
Jeg sendte en e-post til Dressmann
Erik Ribsskog
Industrihistorie
-
Krøll med bussen
Jeg har tidligere skrevet om, på bloggen, at jeg ikke er så glad i, de nye reisekortene, som har erstattet, de gamle månedskortene, osv.
Og hva skjedde, like før mitt 30 dagers-kort, (som var på reisekortet mitt), utløp?
(Jeg hadde da to reisekort.
Et nytt, med en slags gjennomsiktig, lyserød ‘hardplast-skjede’ på, som jeg fikk, på Trafikanten.
For noen (fremmedkulturelle) bussjåfører, hadde begynt, å liksom skyve rundt, på reisekortet mitt, (på en slags ‘leseplate’, som man selv legger reisekortet sitt på), når jeg gikk på bussen.
Så jeg skjønte det, at sånne reisekort, nok blir slitt, på samme måte som minibank-kort blir.
(Noe sånt).
Så jeg ba om å få et helt nytt reisekort, på Trafikanten, da jeg kjøpte nytt månedskort, på torsdag, var det vel).
Jo, leseplaten lyste rødt.
Enda jeg så på klokken, (på min mobil), og den var kvart på seks, (på ettermiddagen), som jeg også sa til buss-sjåføren.
Og jeg hadde skrevet opp, i min avtalebok, at reisekortet mitt, gikk ut, klokken 18.08, (den samme torsdagen).
(Og det samme klokkelslettet, stod også, midt i et display, i ‘kort-leseplaten’, på bussen.
Men likevel, så lyste det altså rødt rund, da).
Og sjåføren, (en nordlending vel), vifta meg tilslutt bare, på bussen.
(Etter å først ha spurt meg, om hvilke soner, som kortet mitt gjaldt i.
Og jeg måtte da svare: ‘1’ og ‘2V’, husker jeg.
Noe sånt).
Men da hadde jeg jo først, blitt driti ut, ovenfor hele Rykkinn-bussen, (må man vel si).
Så disse nymotens påfunnene, (med reisekort osv.), de vet jeg ikke, om er så fornuftige.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Et par år, før jeg flytta, til England, i 2004, (var det vel).
Så dukket de første upersonlige 30-dagers-kortene opp, (var det vel).
(Og de syntes jeg, at det var greit å kjøpe, for de kortene, kunne jeg bare ha, i lommeboka, (husker jeg).
(For de kortene, var på samme størrelse, med et kredittkort, liksom).
Og jeg slapp da, å dra til Trafikanten, for å ta bilde, osv.
For jeg hadde vel hatt bil, i en del år, og hadde sikkert lagt bort, (eller kastet), det gamle månedskortet, (og bilde-delen til det).
Noe sånt).
Men disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Som jeg engang kjøpte et av, hos min tidligere ‘Rimi Lambertseter-undersått’, (fra da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde, fra 1998 til 2000), Selma, (husker jeg), på en Narvesen-kiosk, i/ved Nasjonalteateret togstasjon).
Disse tidlige 30 dagers-kortene.
(Eller om det var ’30/31 dagers-kort’).
De skulle man stemple, i en slags stemple-automat, som fantes, ‘overalt’, på T-bane-stasjoner, osv., (husker jeg).
Så disse kortene, kunne man senere bare kikke på.
Og så kunne man se, hvor lenge de varte osv., (må man vel si).
(Noe sånt).
Men nå for tiden, så må man skrive opp, klokkeslettet, for når 30 dagers-kortet utløper, i en avtalebok, (eller noe lignende), må man vel si.
(Ihvertfall hvis man aktiverer kortet, når man skal ta T-banen, for eksempel.
For da kommer det ikke ut noen kvittering.
Det står bare på et display, når kortet utløper, (sånn som jeg husker det)).
Nei, disse nye reisekortene, skulle hatt et display, (vil jeg si).
Sånn at kundene kunne ha lest av, på reisekortet, hvor lenge det varte.
(Noe sånt).
For ellers, så er det kinkig, med disse nye reisekortene, (vil jeg si).
Man må liksom også ha en avtalebok, (eller gå på et slags ‘reisekort-kurs’), kan det virke som.
Og jeg savner også nå, en mulighet, til å kjøpe månedskort, for en hel måned, (for måneden oktober, for eksempel.
For nå kan man bare kjøpe 30 dagers-kort, liksom.
Er det mulig å lade opp reisekortet, ved å kjøpe både 30 dagers-kort og dagskort, og så blir reisekortet, liksom som månedskort, i måneder med 31 dager.
Hm.
Det er som at man må ta kurs, for å skjønne dette nye reisekortet, synes jeg.
Og de har også reisekort på mobil, (ettersom jeg har skjønt).
Med de problemene, som det vel må medføre, hvis mobilen går tom for batteri, (for eksempel).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det er også mer, med disse reisekortene.
De gamle månedskortene, (som jeg begynte å kjøpe, da jeg flytta til Oslo, (for å studere), høsten 1989).
De kunne man bare ta en kopi av, (i en kopimaskin), sånn som jeg husker det.
Og hvis man så mistet månedskortet, (eller halvårskortet, eller halvmånedskortet), så ville man vel da, få nytt månedskort, hos Trafikanten, (for eksempel).
(Jeg mener å huske vagt, at Lene, fra ‘Abildsø-gjengen’, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), sa noe, i den duren, (på ‘Min Bok 2-tida’).
Noe sånt).
Men for å være sikret nå, (hvis man mister reisekortet).
Så må man registrere seg, på nettet, (var det vel).
Men hva da med personvernet, (som vi lærte mye om, på handel og kontor og NHI), tenker jeg.
Nei, hvordan kan man da være sikret mot overvåking, lurer jeg.
Hm.
Nei, dette at man liksom må scanne kortet, (cirka som om det var et minibank-kort), kan medføre ulemper, når det gjelder personvernet, mener jeg.
Her er det nok teoretisk mulig, å legge inn data, på kortet, under kontroller, osv.
(Og hvem vet, om man kan overvåke disse reisekortene, som om det var minibank-kort.
Sånn at noen, på en sentral, kan se, hvor et reisekort, har blitt brukt.
På samme måte, som at noen bank-folk, kan se, når ens minibank-kort, har blitt brukt.
Hvis ‘reisekort-scannerne’, er koblet til internett, (noe som er fullt mulig, i våre dager), så kan disse reisekortene, brukes til, (mer eller mindre), ‘live’ overvåking, vil jeg si.
Noe sånt).
Og da, så vil dette reisekortet, liksom kræsje, med personvernet, (som vi lærte om, på skolen, at var viktig, og dette er også noe av den samme problematikken, som forfatteren George Orwell, tar opp, i sin bok ‘1984’), vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at i forbindelse med at jeg ble kidnappet, av noen politifolk, og tvangsinnlagt på Blakstad sinnsykehus, i februar, (var det vel).
Så fikk jeg etterhvert lov til.
(Etter at jeg fikk Nav-pengene, for mars-måned, var det vel).
Å spasere, opp til Asker sentrum, for å handle klær.
(For noen, hadde stjålet, mine ting, fra min hybel, på Slependen.
Like etter, at jeg ble kidnappet og tvangsinnlagt, da.
Så jeg trengte en del nye klær, da).
Og etter at jeg ble kastet ut, fra Leather Lane, (i Liverpool), og University of Sunderland sine studentboliger, i 2011.
Så havnet jeg, på et herberge, som het ‘Azalea Lodge’, i Sunderland.
Og der var de så tøffe, sa bestyrerinnen, til meg.
(Noe sånt).
Så jeg ønsket ikke, å ha mer med dem, (å gjøre), enn nødvendig, (husker jeg).
(For det var mye prøve-løslatte folk osv., som bodde der, sånn som jeg skjønte det.
Og jeg har aldri vært i fengsel da, (for å si det sånn).
Så jeg er ikke så vant, med kriminelle da, (for å si det sånn)).
Så da, så vaska jeg heller mine klær, for hånd, (for det var en vask, på rommet mitt), husker jeg.
(Istedet for å la en ung herberge-ansatt, (ved navn Nel vel), vaske dem).
Og derfor, (for at det skulle bli mindre tøy, å vaske).
Så kjøpte jeg heller vanlige underbukser, (istedet for bokser-shorts, som jeg begynte å bruke, noen år etter førstegangstjenesten, (som jeg avtjente, fra juli 1992 til juni 1993), siden at ‘alle’ mine rom-kamerater der, brukte det).
Og underbukser, var også litt billigere, enn bokser-shorts, vel.
Og jeg hadde ikke så mye penger, på den tida, siden at man måtte betale cirka halvparten av sin arbeidsledighetstrygd, for måltider, (som ble servert, i en spisesal), på det herberget.
Men jeg ønsket ikke, å spise, sammen med de ‘kriminelle’.
Så jeg måtte liksom betale, for mat, to ganger, da.
Så da ble det ikke så mange penger, til overs, liksom, (til å handle klær osv. for, noe jeg trengte, siden at mye ble liggende igjen, i Leather Lane, da jeg ble kasta ut derfra, av politi, som bare ga meg noen minutter, å pakke på, og som også begynte å styre med, hva jeg fikk lov, til å ta med meg, av dyner, osv.).
Og også da jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), så brukte jeg mye underbukser, vel.
(Og også da jeg bodde, på Slependen).
Så da jeg skulle kjøpe klær, hos Dressmann Asker.
(Siden at jeg hadde gått opp, cirka 20 kilo, (eller noe sånt), iløpet av de ti årene, som jeg bodde, i England.
For jeg trente ganske mye der, i noen år.
Både i Sunderland og Liverpool.
Så jeg bruker nå, størrelse XXL, i det meste, av klær.
Og de største størrelsene, på H&M, blir nok noen ganger, litt for små, for meg nå.
Ihvertfall så tenkte jeg sånn, (for jeg handla jo, i andre klesbutikk-kjeder, i England).
Så jeg var ikke så vant med, å handle klær, i Norge, (ihvertfall ikke, så store kles-størrelser)).
Men på Dressmann Asker, så fant ekspeditøren, (en som jeg lurte på, om kunne ha vært Stein, fra Gjerdes videregående, (siden at Magne Winnem har fortalt meg, at han, begynte å jobbe, på Dressmann, i sin tid), men han ekspeditøren sa, at han ikke visste hvem Stein var, da jeg spurte ekspeditøren, om han kjente han Stein, (som er fra Sætre/Hurum, vel)).
Han fant en tre-pakning, med gammeldagse, små, hvite underbukser, (i størrelse XXL), til kun 99 kroner, (husker jeg).
(Da jeg spurte, om de solgte vanlige underbusker der).
Men disse underbuksene, ble jo for det meste, liggende igjen etter meg, på Blakstad, da jeg rømte til Danmark, i mars måned.
(Og jeg fikk ikke disse klærna tilbake, da jeg igjen havnet på Blakstad, i juli-måned.
Etter å ha blitt kidnappet, av fire danske politifolk, fra nattkafeen, hvor jeg bodde, i København, i slutten av juni-måned, var det vel).
Så derfor, så har jeg prøvd å finne, disse tre-pakningene, i Dressmann-butikkene, i Oslo.
(For Asker har jeg ikke så lyst til, å reise til, nå.
For Asker minner meg for mye, om da jeg var tvangsinnlagt, på Blakstad sykehus, (i nettopp Asker), synes jeg).
Men hverken Dressmann-butikken i Karl Johan.
Eller Dressmann XXL-butikken, på Oslo S.
Selger disse tre-pakningene, med (hvite) underbusker.
(Har jeg funnet ut).
Begge disse butikkene, prøvde istedet, å selge meg, noen to-pakninger, med underbusker, til cirka 150 kroner, (eller noe sånt), vel.
Men da blir jo prisen, cirka 75 kroner, per underbukse.
(Noe sånt).
Mens underbuksene, hos Dressmann Asker, kun kostet 99 kroner/3, det vil si 33 kroner, per underbukse.
Så underbukser, har visst nå, plutselig blitt mer enn dobbelt så dyrt, (på Dressmann), kan det virke som.
Nei, da har jeg istedet, kjøpt tre-pakninger, med bokser-shorts, på H&M, må jeg innrømme.
For disse koster kun 99 kroner, for en tre-pakning.
Så da blir det under halve prisen.
Noe som jeg tenker på, siden at jeg har gått på økonomi-linja osv., på handel og kontor.
Så da må jeg liksom være litt økonomisk, synes jeg.
(Selv om H&M, ikke har større størrelser, på disse tre-pakningene, (med bokser-shorts), enn XL.
Så dette er bare en midlertidig løsning egentlig, (på dette underbukse-problemet), må jeg nesten si, (litt avhengig av om disse bokser-shortsene utvider seg over tid, eller krymper i vask osv., dette må jeg liksom se an litt, har jeg tenkt).
Jeg har også fått litt bakover-sveis, av denne prisøkningen, på Dressmann.
Så da har det endt med, (et par ganger), at jeg bare har gått, i sjokk-tilstand nærmest, til H&M, og kjøpt billige boksershorts der da, selv om de største størrelsene, av disse billige boksershortsene, egentlig er litt små for meg, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om hårfarge
Som jeg skrev om, på bloggen, tidligere i dag, så hadde min morfar, (Johannes Ribsskog), veldig mørkt hår, (må man vel si).
(Her er en link til den bloggposten:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/pa-et-bilde-av-min-morfar-fra-4050.html).
Og det finnes også ting, hos Nasjonalbiblioteket, om min mormors hårfarge.
Hun skriver, i et Aftenposten-leserinnlegg, (hvor hun bruker sitt pseudonym/mellomnavn ‘Ankerita i Nevlunghavn’), at hun hadde ‘mørk blondt’ hår.
Og hun kaller dette ‘mørkt hår’.
Men det blir jo som en vits, (må man vel si).
Min morfar hadde jo mye mørkere hår.
Og hans mor igjen, enda mørkere igjen, vel.
Og Ingeborgs sønn (min onkel) Martin, har mer eller mindre sort hår, (vil jeg si).
Så hvis Ingeborg hadde mørk blondt hår, (for jeg kan ikke huske hennes hårfarge, fra 70-tallet, for da hadde hun vel allerede fått grått hår, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så er jo mørk blondt fortsatt blondt hår.
(Jeg har selv mørk blondt hår, (muligens etter min mormor).
Så dette har jeg lest litt om, hos Wikipedia, osv.).
Og blondt hår, er jo lyst hår, (må man nok si).
Så her tuller bestemor Ingeborg, (mener jeg), når hu skriver det, at mørk blondt hår, er ‘mørkt’ hår.
For hennes ektemann Johannes (min morfar), hadde mye mørkere hår.
Og også hennes sønn Martin, har mye mørkere hår, (enn mørk blondt hår).
Og det samme med min mor Karen, som hadde brunt/sort hår, (vil jeg si).
Så her er det noe rart, må man vel nesten si.
Jeg husker, fra 70-tallet, at min mormor, en gang snakket til meg, om øyenfarge, (på sin nesten hysteriske måte, må man vel si).
Ingeborg sa det, at blå øyne, (som jeg husker, fra denne samtalen, at hun selv hadde, for hun sa at jeg skulle se på henne, mens vi pratet), var på vei ut, liksom.
For brune øyne, var dominante da, forklarte bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt trist.
For jeg syntes selv, at blå øyne (og lyst hår), var ganske fint, (eller hva man skal si), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-skriver-bestemor-ingeborg-i.html
PS 2.
Min mormor hadde, som jeg skrev ovenfor, blå øyne.
Men hvilken øyenfarge, som Johannes hadde, det husker jeg ikke, (for å være ærlig).
Men jeg husker min farmors øyenfarge ennå, (fra min oppvekst, (må jeg vel kalle det), på Sand, etter skolen osv., mens jeg gikk, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Og min farmor Ågot, hadde brune øyne, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til NRK
Erik Ribsskog
Fler radio-program med min morfar Johannes Ribsskog/Fwd: Pikant A/S/Fwd: Klage på NRK/Fwd: Erstatningssak ref: 26/3754
Erik Ribsskog Sat, Oct 3, 2015 at 2:10 AM To: info@nrk.no
Cc: “erik.berg.hansen”, PFU Pressens faglige utvalg
5 attachments grenda kåseri johannes.jpg
259Kkåseri johannes katta til olsen er dau.jpg
217Kheimbygda kåseri johannes.jpg
284Kidretten som samfunnsfaktor i dag johannes.jpg
283Kmasseidrett eller stjerneidrett radioprogram ledet av johannes.jpg
234KPS.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en e-post til Hurum kommune
Erik Ribsskog
Re: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på 70-tallet
Erik RibsskogFri, Oct 2, 2015 at 9:25 PM
To: “Postmottak.Rådmann / Hurum kommune”Cc: “drammen.tingrett” , Postmottak@domstoladministrasjonen.no, Postmottak Sivilombudsmannen Hei, nå har jeg funnet mer, (hos Nasjonalbiblioteket), om at min morfar,
var rådmann, hos dere(Bare for å få det ‘ordentlig’ bekreftet, liksom).
Avis-artikkelen, (fra DT/BB), er fra 1968.
Det må ha vært på den tida, at min mor og far, møtte hverandre, i Holmsbu.
For deres rådmann (min morfar) Johannes Ribsskog bodde i Holmsbu, med
kone og tre barn.Og min mor var eldste datter, og hans kone Ingeborg var fra Danmark.
Og hans yngste datter Ellen gikk på forsøksgymnas,i Oslo.
Og det gikk visst ikke så bra, for hu har siden tulla med arven min,
da Johannes sin kone Ingeborg døde, i 2009.Og min mor Karen døde i 1999.
Så jeg stod øverst på arvelista, etter Ingeborg og Johannes.
Men det har tingretten i Larvik bare ‘driti i’, (for å si det på
folkelig norsk).Og så har de gitt alle tingene, til Ellen og Martin, (som var Johannes
sin sønn, men han ble kanskje kalt Johan-Martin, på den tida, han
bodde, på Hurumlandet, for det er det han ble kalt, i Nord-Norge, har
jeg lest, i et avis-innlegg av min morfar der, på 60-tallet).Så har jeg prøvd, å selge min del, i et sameie, på Holmsbu.
Hurum-advokaten, (en som het noe lignende av Øvregård vel), ville ikke
hjelpe meg, å få tak i min fars kusine Marit, (min far ville ikke arve
på Hurumlandet, kanskje det minner han om min mor, som bodde der, og
de ble jo separert, i 1973, og så flytta mora mi ned til Larvik, med
meg og min søster Pia).Og jeg ville da oppløse sameiet, (som jeg mener at er min rett), hos
Drammen tingrett.Men det har de trenert, i 5-6 år nå.
Så det er jo en skam for menneskeheten, må jeg nesten si.
Og det er fordi at jeg da trenger penger, for å kreve offentlig
skifte, (heter det vel), i boet etter Johannes og Ingeborg.Men det er jo også min sak egentlig, hvorfor jeg vil ha offentlig skifte.
Når jeg ber om det, så skal tingretten tjene meg, mener jeg, (som
norsk statsborger), og så gjøre sin jobb.Men de i Drammen tingrett bare sitter på ‘ræva’ og nekter å tjene meg.
Jeg var til og med innom der, (på Bragernes), i fjor høst.
Og ei Austad der, begynte bare å si noe tøv om at min grandonkel Idar
Sandersen har hjemmelen.Men det står det jo forklart om i skrivet fra Hurum-advokaten, som jeg
har sendt til tingretten, og også viste Austad.Så det er jo helt håpløst, hvor grenseløs, som idiotien er, i den
åndsforlatte tingretten deres, i Drammen.Og jeg har også sendt om det, til Domstoladminstrasjonen.
Men de er like åndsforlatte.
Så man må vel si at Drammen og Drammensregionen er et høl, da.
Så jeg skjønner det, at min mormor og morfar, flytta ned til
Nevlunghavn, på midten av 70-tallet, (istedet for å bli boende, i
Sætre).(For der var jeg også på besøk, i det borettslaget, i Sætre.
Og det var et kjedelig sted, må jeg si.
Og i kiosken, (langs veien, inn til Drammen vel), like ved
byggefeltet, så ble jeg ignorert, i 15-20 minutter vel, mens jeg stod
der, med en krone og femti øre, som jeg hadde funnet, under onkel
Martin sin seng, i Sætre der, (huskeg jeg).(Dette var kanskje i 1974, eller noe sånt).
Så min mor måtte etterhvert gå inn i kiosken der, og kjefte, på
kiosk-jentene, som bare lot alle de uhølige, lokale folka, gå rett
forbi meg, i køen.Så hvis dere har noen artige historier på lager, om min morfar, så
hadde det vært artig å høre, for å si det sånn.På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010-07-23 10:08 GMT+02:00 Postmottak.Rådmann / Hurum kommune
:
> Hei
> At Johannes Ribsskog var kontorsjef i Hurum kommune på 60 og 70 tallet, kan
> jeg bekrefte.
> Ellers er de øvrige opplysningene/spørsmålene ukjent for meg.
>
> God sommer!
>
> Mvh
> Egil Ramstad
> Kommunalsjef
> Hurum kommune
>
> ________________________________
> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
> Sendt: 21. juli 2010 04:49
> Til: Postmottak.Rådmann / Hurum kommune
> Emne: Morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Hurum kommune, på
> 70-tallet
>
> Hei,
>
> min morfar, Johannes Ribsskog, var kontorsjef, i Hurum kommune, på 60- og
> 70-tallet.
>
> De bodde i Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.
>
> Da de bodde i Holmsbu, så møtte mora mi, Karen Ribsskog, faren min, Arne
> Mogan Olsen, der.
>
> Han er sønn av Øivind Olsen, også fra Holmsbu, (Arnestø), men som hadde
> jobba for Jebsen på Berger, som snekker, for faren hans var fisker, i
> Drammensfjorden, og da måtte dem snekre fiskekassene selv.
>
> Farfaren min var bror av Holmsbu-maler Gunnar Bergstø, blant annet, og Idar
> Sandersen, som bor på Bergstø enda.
>
> Og faren min villle ikke ha arv, etter onklene sine, så jeg kommer til å
> arve en liten del av den eiendommen, på Bergstø.
>
> Men men.
>
> Faren min møtte mora mi på slutten av 60-tallet, i Holmsbu, og de fikk meg
> da, så de måtte gifte seg.
>
> Mora mi flytta til Larvik, i 1973, for å komme seg bort fra faren min, mener
> jeg det var.
>
> Så flytta Johannes og Ingeborg Ribsskog etter, for mora fant en ny mann i
> Larvik, Arne Thormod Thomassen, som skaffa Ingeborg og Johannes et hus i
> Nevlunghavn, etter en fyrvokter, som han jobba på.
>
> Noe sånt.
>
> Mora mi hadde nerveproblemer, og jeg var en vanlig gutt, som gutter flest,
> som sparka fotball og var aktiv da.
>
> Så mora mi orka ikke meg, men sendte meg til faren min, på Bergeråsen.
>
> Ingeborg og Johannes, arva Holger baron Adeler, rundt samme tida, som jeg
> måtte flytte til faren min.
>
> For Ingeborg, (hu danske), hu var etter Gjedde-familien og tanta var gift
> med baron Adeler, men de døde barnløse, så de etter Cort Adeler døde ut.
>
> Ingeborgs danske svigerinne Unse Heegaard f. Trock-Jansen er også direkte
> etter Karl den Store og Odin(!), og mange fler.
>
> Ingeborg var også oldebarn av den kjente danske industrimannen, Anker
> Heegaard.
>
> Men jeg får ikke et øre i arv, enda mora mi Karen døde i 1999, i Drøbak, for
> onkel Martin og tante Ellen, (som nå begge bor i Larvik-området), de sender
> ikke noe.
>
> Jeg overhørte også i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe de kalte
> ‘mafian’.
>
> Jeg lurte på om det kan ha hatt noe med familien min å gjøre?
>
> Jeg flykta litt rundt, men havna i 2005, hos min onkel Martin, i Kvelde,
> hvor etterhvert et jaktlag prøvde å drepe meg.
>
> Så siden 2005, så har jeg bodd i Liverpool.
>
> Men hverken politiet i Norge, eller England, vil si noe om hva som foregår.
>
> Så jeg lever i en tilstand av tortur, mer eller mindre.
>
> Jeg lurte på om dere vet om det finnes noe av informasjon om min morfar i
> Hurum.
>
> Ble han også forfulgt, av noe slags mafia?
>
> Faren min sa han var kommunist?
>
> Stemmer dette?
>
> Min farfar, Øivind Olsen, sa at min morfar, Johannes Ribsskog, noen gang
> kunne legge fram et forslag, og så stemme mot det.
>
> Skjedde dette ofte i Hurum.
>
> Håper dere har sjangs til å svare på noen av mine spørsmål.
>
> Mvh.
>
> Erik Ribsskog
>
> —————————————————————————————————————–
> Denne eposten er sendt fra Hurum kommune og er blitt sjekket for virus og
> spam.
> Hurum kommune fokuserer på digital inkludering – tilgang, universell
> utforming og
> kompetanse for alle. Vedlegg fra Hurum kommune produseres i verktøy som gir
> alle
> enkel tilgang. Våre vedlegg er derfor i standardformater som f.eks. ODF og
> PDF.
>
>
> This mail is sent from Hurum kommune, and has been checked for virus and
> spam.
> Hurum kommune focus on digital inclusion – access, universal design and
> skills for all.
> Attachments from Hurum kommune are generated using tools allowing easy
> access to
> anyone. Standard formats are e.g. ODF and PDF.
> —————————————————————————————————————–
> The information in the email and in any attachments may be confidential and
> privileged. If you are not the intended recipient, please destroy this
> message,
> delete any copies held on your systems and notify the sender immediately.
> —————————————————————————————————————–
> johannes hurum.jpg
219KPS.
Her er vedlegget:
-
Min morfar, ble rådmann i Hadsel, i 1952, (noe som vel var høydepunktet, i hans karriere, må man vel si)
PS.
Min morfar brukte ikke lang tid, på å sette inn annonse, i avisa:
PS 2.
Det var muligens litt kaldt, i Hadsel, for min morfar, for han ville ganske snart bort:
-
På et bilde, av min morfar, fra 40/50-tallet, så kan man se det, at han har ganske mørkt hår, (noe også hans sønn Martin har, og min mor hadde). Men jeg kan ikke huske, (fra 70/80-tallet), at min morfar, hadde mørkt hår. Men han gikk ofte med hatt, og mistet vel også håret tidlig, (man kan vel se, på bildet, at han allerede hadde fått høye viker, da han var, i tretti-åra)
PS.
Mora til Johannes.
(Nemlig Helga Ribsskog f. Dørumsgaard).
Hu hadde veldig mørkt hår.
(Har jeg sett, på et bilde).
Så det med mørkt hår, er nok noe, som Johannes hadde, etter mora si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
