I dag, så dro jeg til Sandvika, for å handle mat.
(Siden at jeg kom meg ut, av leiligheten litt seint.
Og Sandvika er nærmere, (enn Oslo)).
Da jeg gikk på halv elleve-bussen, (til Sandvika), må man vel kunne kalle den.
Så gikk det av, _en_ svær neger, foran på bussen, (husker jeg).
Og ikke _to_, som i går.
Jeg lurer på om det er noe ‘gate-teater’, ved disse svære negerne, som går av bussen, foran.
De går liksom rett mot folk, (og viker liksom ikke ordentlig til sida), som zombier, (må man vel nesten si).
Men men.
Jeg bodde jo, i Oslo, fra 1989 til 2004.
Og der, så het det seg, (på bussen), at det var: ‘Utgang bak’.
Men på Rykkinn-bussen, så har jeg ikke sett, noen sånne skilt, (hvor det står, at det er utgang bak).
Og jeg har tenkt på, å spørre buss-sjåføren, om dette, (om det ikke er utgang bak).
Men når jeg går på bussen, så bli fokuset, på disse nymoderne reise-kortene, som er så lunefulle, (må man vel si).
Og buss-sjåførene, snakker også ofte gebrokkent, (må man vel si), så da blir det kanskje, som noe ‘gruff’, å spørre de, om noe såpass ‘norskt’, som om det ikke er sånn, at det er utgang bak.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg gikk inn, på Rema 1000, ovenfor Sandvika Storsenter.
Så var ‘pluteselig’, de vanlige handlekurvene, (de uten hjul), som jeg ikke så noe til, i går, tilbake igjen, (virka det som).
(Uten at jeg skal påstå, at jeg vet, hvor de handlekurvene var, da jeg skulle handle, i går.
Men det er mulig at jeg blingsa.
Selv om disse handlekurvene vel, burde ha stått, ved siden av ‘hjul-kurvene’, i går.
Så det var rart, at jeg ikke så dem ihvertfall, må jeg si).
Foran meg, på fortauet, før jeg gikk inn, på Rema, så gikk det to mørkhudede karer, som liksom fleksa med musklene, (eller noe i den duren), må man vel si.
Så jeg gikk over, til det andre fortauet.
Og disse to karene, gikk inn, i et bygg, som lå ved siden av Rema.
Og da de gikk inn, så gikk det ut en kar, i parkas-jakke, derfra.
Han var også mørkhudet, og gikk med hetta, over hue.
Han skulle bare inn på Rema, (så han behøvde bare å gå, noen få meter, på fortauet).
Jeg venta litt, utafor Rema, sånn at det ikke skulle virke som, at jeg kjente han litt lys-skye typen, (må man vel si, at han virka som).
Og mens jeg gikk og handla, så var det noen folk, (som også var mørkhudede), som lagde leven og støy, (og dreiv med ‘kåt leik’, ville man vel kanskje ha kalt det, i gamle dager), som om de var apekatter, (må man vel nesten si).
Jeg ventet derfor litt, med å gå, til kassa.
Jeg overhørte at han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’, (en Rema-kasserer, som jeg skrev om på bloggen i går), prata, med han med parkas-hetta over hue.
Og ‘I nøden spiser fanden fluer’ hadde jobbet med grønnsaker og mye annet, innmellom at han satt i kassa, sa han.
Og ‘I nøder spiser fanden fluer’, sa hadet, to ganger til meg, (han sa først: ‘Ha en god dag’, (eller noe sånt), og så seinere: ‘Hadet’), etter at jeg hadde betalt for varene, (husker jeg).
Og det gjorde jeg også en gang, (jeg sa hadet to ganger), på et julebord, (på den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter), husker jeg.
Men da hadde jeg drukket mye.
Og det var fordi, at Magne Winnem, satt nede i garderobe-delen, av Bekkelags-huset, (hvor dette julebordet var, det var vel jula 1994, hvis jeg skulle tippe), sammen med ei ung tenårings-lagerjente, (var det vel).
Og da, så hadde jeg, (cirka et år tidligere), vært forlover, i bryllupet, til Magne Winnem.
Så at han hadde fått seg, ei ‘elskerinne-snelle’, (som han var sjefen til, som butikksjef, på Rimi Karlsrud).
Det var en overraskelse, (for meg), må jeg si.
Så jeg følte meg kanskje litt kjedelig, da.
Så jeg gikk da opp igjen, til Rimi Lambertseter-folka.
Og tok noen drinker til.
(Henning Sanne, fra Rimi Lambertseter, fikk meg til å prøve drinken: ‘Fjellbekk’, på dette julebordet, husker jeg.
Og han klagde vel også på, at jeg kom tilbake igjen, til julebordet, selv om jeg hadde sagt hadet, (mener jeg å huske).
Men de skjønte vel, at noe rart hadde skjedd, (som satt meg ut litt), kanskje.
Det ble litt rart, (og pinlig), dette med Magne Winnem og hans unge elskerinne da, (må jeg si).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Også tok jeg den neste 151-bussen, i retning, av Oslo.
Og hvem kom på den bussen, (litt etter meg), om ikke ‘I nøden spiser fanden fluer’.
(‘I nøden spiser fanden fluer’, har en ‘harry’ frisyre, (må man vel si), cirka som han Leeds-supporteren i Pondus.
Men han ‘I nøden spiser fanden fluer’, har tjukkere hår, enn han i Pondus, (som vel kalles ‘Jokke’), må jeg si.
Noe sånt).
‘I nøden spiser fanden fluer’, traff en pakistansk bekjent, på bussen.
De begynte å prate sammen.
Og han pakistaneren, ble da stående, like ved der jeg satt.
Og jeg kjente plutselig, at de stinket svette der.
Og det var fra han pakistaneren, (vil jeg tippe på).
Pakistaneren, spurte ‘I nøden spiser fanden fluer’, masse spørsmål.
(‘I nøden spiser fanden fluer’ bodde like ved Regjeringskvartalet, (sa han).
Men han skulle snart flytte, til Bogstadveien, sammen med sin bror og noen kamerater).
Men da ‘I nøden spiser fanden fluer’, skulle spørre, han pakistaneren, om noe.
Så måtte pakistaneren, plutselig ta en telefon, og gikk og satt seg, en del seter lenger fremme, på bussen.
(Sånn at det slutta, å stinke, av svette, der.
Merka jeg).
Jeg begynte å ta fram walkman-en min, når disse to, begynte å chatte.
Så jeg vet ikke om noe mer ble sagt, etter dette.
Men dette kunne nesten virke, som noe gate-teater, (må jeg nok si).
Jeg har jobba, i mat-forretninger, i femten år, (hvorav ti år, som leder).
Og vi ble aldri ferdige, sånn at vi rakk, en buss, som gikk 15-20 minutter, etter stengetid.
For vi måtte telle kassene, osv.
Så at ‘I nøden spiser fanden fluer’, rakk den samme bussen, som meg, (som handla, i butikken), det virka rart, (må jeg si).
(For jeg så på klokka, like etter at jeg gikk av bussen.
Og da tenkte jeg det, (husker jeg), at ‘no way’, at ‘I nøden spiser fanden fluer’, har telt kassa si, (etter stengetid), i den Rema-butikken, hvor han jobber.
Så dette virka rimelig ‘merk-snodig’, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.